Åtti prosent av jusstudentene ved UiO opplever karakterpress, viser fersk undersøkelse

Senter for fremragende utdanning ved Det juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo har publisert en omfattende læringsmiljøundersøkelse. 

Den forrige sammenlignbare undersøkelsen om studiemiljøet på Det juridiske fakultet er fra 1995. 

Bakgrunnen for undersøkelsen er velkjente utfordringer med det psykososiale læringsmiljøet i særlig jussutdanning, heter det innledningsvis i rapporten. 

«Mange studier viser at nivået av stress, depresjon og misbruk av narkotika og alkohol er tre ganger høyere i jusutdanning enn i befolkningen generelt.»

En kultur som domineres av konkurranse, karakterpress, svak tilhørighet og faglig motivasjon har uheldige konsekvenser, ifølge rapporten.

Åtti prosent av de 624  jusstudentene som deltok i undersøkelsen, svarte at de føler et karakterpress. Bare ni prosent delte ikke denne oppfatningen. 11 prosent svarer at de verken er enig eller uenig.

Juristforbundet Student: - Kjenner oss ikke helt igjen

- Jeg føler ikke at karakterpresset gjør folk på jusstudiet til dårlige mennesker

Kvinner føler mer press

De kvinnelige studentene opplever karakterpress i større grad enn de mannlige, ifølge undersøkelsen. Kvinnene både fra e arbeidsgivere, men også medstudenter. Menn opplever i større grad karakterpresset som selvpåført. 

Karakteren C er, slik Advokatbladet tidligere har omtalt, den aller vanligste karakteren blant jusstudentene ved UiO, UiB og UiT. I 2022 fikk litt over 35 prosent av jusstudentene denne karakteren i snitt.

«At folk er nedlatende bare fordi jeg ikke har så høyt snitt. Jeg har bare C-snitt. Jeg føler ikke så sterk tilhørighet når folk ser til meg som jeg er en idiot», skriver en student i fritektsfeltet i undersøkelsen.

Foreslår å begrense kontakt med arbeidsgivere 

Ifølge den 67 sider lange læringsmiljøundersøkelsen, gir resultatene avgjørende innsikt i hvordan man kan håndtere usunt karakterpress.

For å komme dette til livs, foreslås det flere tiltak, som å samarbeide mer med arbeidsgivere om forventingene til studentenes karakterer og ha dialog med studenter om forventningene de har til seg selv.

Det kan «også være tilrådelig å vurdere å begrense hvor mye studentene eksponeres for arbeidsgivere i starten av studiet, herunder studiestartsuken», heter det videre.

Halvparten av dem som deltok i undersøkelsen, mente at stress gjør det vanskelig å lære, mens den andre halvparten svarte bekreftende på påstanden om at strekk kan hjelpe dem å lære og utvikle seg som student.

Usunn konkurranse

Ett av spørsmålene i undersøkelsen var hvor enig eller uenig studentene var i påstanden «Jeg opplever at det er en usunn konkurranse blant medstudentene». Her sier 54 prosent av kvinnene seg enig eller svært enig, mens bare 38 prosent av de mannlige studentene mener det samme.

Nokut og Juristforbundet med ferske tall:

Ferske undersøkelser viser at jusstudentene bruker mest tid på egenstudier - men de aller fleste trives

63 prosent av studentene svarer at de opplever «en form for tilhørighet» til fakultetet.

En betydelig andel - 19 prosent - var verken uenig eller enig i hvorvidt de opplevde tilhørighet. 18 prosent svarte at de ikke sitter på følelsen av tilhørighet. Disse tallene er grovt sett sammenfallende med tallene i undersøkelsen fra 1995.

Samtidig viser undersøkelsen at hele 83 prosent mener at samarbeidet med andre studenter er godt.

Den kvalitative dataen viser derimot at 45 (av 222) studenter hadde problemer med å føle seg inkludert, eller følte seg direkte ekskludert. En student uttalte: 

- Jeg tror det er veldig mye arrangementer som har med alkohol å gjøre, og for en som ikke drikker er det lett å falle utenfor. 

Muntlig deltagelse i forelesninger

Bare halvparten av studentene føler seg komfortable med å delta muntlig i undervisningen, ifølge undersøkelsen.

«I tillegg er det mer sannsynlig at mannlige studenter føler seg komfortable med å snakke i undervisningen. Det samme gjelder for studenter som ikke går på første år, deltar i aktiviteter utenom undervisningen, finner studiet relevant eller bruker sosiale medier litt mindre. » 

Forfatterne bak undersøkelsen, Nasjida Noorestany, Alva Nåmdal Kjensli, Malcolm Langford, Dan Uehara, Sehoya Cotner og Karoline Stensvik, oppfordrer kursholdere og forelesere til «å være bevisste på atmosfære som skapes i undervisningsrommet, og å ta i betraktning disse forskjellene når de underviser». 

222 studenter svarte på fritekstspørsmål tilknyttet faktorer relatert til opplevelse av tilhørighet og andre lignende temaer. 

En student fortalte at vedkommende følte seg ukomfortabel ved å snakke i kursene, og var redd for å gjøre seg til latter for andre: 

- Det er ikke alle som er like komfortable med å snakke i timene. Jeg synes lærere kan være flinkere til å tilrettelegge for dette.

- At studentene er opptatt av resultater skulle bare mangle

Jon Wessel-Aas, som siden 2020 har vært leder av Advokatforeningen og selv studerte ved UiO, mener det er fint at fakultetet har lagt ned dette arbeidet som ledd i å optimalisere læringsmiljøet. 

- Vi ønsker jo at fakultetet utdanner så gode jurister som mulig. Gode jurister som både kan sitt fag , som i tillegg har god forståelse for jussens og juristers rolle og legitimitet i en rettsstat, er en sentral forutsetning for en velfungerende rettsstat.

At studentene er opptatt av resultater skulle bare mangle, mener Glittertind-partneren. 

- Og at det gir seg utslag i et visst karakterpress er derfor ikke alarmerende. Snarere er det et symptom på det som i utgangspunktet bør være et ønsket ambisjonsnivå hos studenter på et universitet, sier han. 

- Usunt karakterpress, særlig når den er selvpåført, er selvsagt ikke ønskelig. Det er en kjensgjerning at det stilles høye krav til karakterer for å komme i betraktning som nyutdannet hos enkelte arbeidsgivere, både blant advokatfirmaer og hos enkelte arbeidsgivere i andre deler av privat sektor og i det offentlige, fortsetter han.

 Det er imidlertid en myte at dette gjelder helt generelt, mener han. 

- Det er svært mange svært gode og interessante arbeidssteder for nyutdannede jurister, der det ikke kreves at man har karakterer i toppsjiktet.