Mobin Anwar (33) er født og oppvokst på Stovner i
Oslo. Jusstudiet gikk han i gang med for noen år siden, og er nå ferdig utdannet jurist. Denne sommeren fullførte
han dessuten en mastergrad i lederskap, etikk og samtalepraksis.
- Det har vært en reise som har gått over alle
forventninger, til tross for at det har vært noen hektiske og krevende år med beinhardt
arbeid og lite søvn. For min del handler det stor sett om et tankesett, man må
være villig til å kaste seg litt rundt, og belage seg på lange netter og
tidlige morgener, sier han.
Anwar har i tillegg jobbet hundre prosent ved siden av masterstudiene.
- Og det har ikke akkurat gjort det mindre hektisk, men for
meg har økonomisk frihet alltid vært viktig - også som student, sier han.
Faren inspirerte
Faren til Anwar kom Norge i 1970 som en av de aller første
arbeidsinnvandrerne fra Pakistan. Reisen startet i Lahore, hjembyen hans, med
noen tusen rupees i lomma, og et håp om et lysere fremtid.
- Han ble raskt glad i Norge, og bare noen år senere kom
flere av slektningene hans til Norge – takket være pappa. Han var en raus,
modig og omsorgsfull mann, som gjorde alt for å beskytte de han var glad i.
- Faren min lærte meg å ta de tøffe takene. Uten han ville
jeg ikke vært den personen jeg er i dag, sier Anwar.
For noen år siden ble faren alvorlig syk.
- Det ble fire lange og vanskelige år, som sønn og pårørende.
Men denne situasjonen var en av årsakene til at jeg valgte virkelig å satse på studiene,
sier 33-åringen.
Han forteller at jussen med tiden for alvor har vokst
på ham.
- Det har gitt meg innblikk og perspektiv i mange viktige
rettsområder som jeg er spesielt interessert i, som for eksempel strafferett,
helserett, menneskerettigheter og folkerett. Det siste året har jeg også jobbet
en del med rasisme og religionsdialog.
- Rasisme eksisterer
Selv om han er glad i faget, er det ikke alt ved jusstudiet og
dets tilhørende miljø han er like begeistret over. Mangel på mangfoldskompetanse,
stereotypier og det han mener er rasisme, er fortsatt er et stort problem på jusstudiet, ifølge Anwar.
- For eksempel fikk en annen jurist med minoritetsbakgrunn høre at stillingen hos Finans Norge blant annet innebar «negerarbeid». Videre hevdet en UiO-sensor for ikke mange år siden
at jurister med innvandrerbakgrunn sliter med å forstå norsk juss.
Det var trygderettsadvokaten Olav Lægreid som hadde erfart at «slike kandidater har problemer med å skrive feilfritt norsk, hvilket er et kriterium for å bli ansatt. Videre at «slike kandidater har store problemer med å utvikle et godt judisium og oppnå god dybdeforståelse av jusen som fag».
Saken utløste en stor debatt i sosiale medier.
Myter om Stovner
Selv minnes han en personlig episode der en av medstudentene
hans sa:
«Mobin, jeg visste ikke at mennesker fra Stovner kunne
studere juss?»
- Det som gjorde meg trist, var at han mente det seriøst.
Jeg har opplevd mange lignende holdninger en rekke ganger, som da
kollokviegruppen min skulle møtes på Deichman Stovner. Én av studentene ikke
fikk lov til å komme fordi foreldrene mente det var for «farlig» å omgås på
Stovner.
Han viser også til en episode der han var ute med noen medstudenter for å feire en
vel gjennomført eksamen i obligasjonsrett.
- En av studentene
sa: «Å ja, drikker du ikke? Jeg trodde du var litt mer norsk.»
- Mye av den sosiale kulturen på jusstudiet er preget av
festing og drikking. Hvis man ikke deltar, kan det være vanskelig å bli kjent
med folk.
- Et feilaktig bilde
I det hele mener Anwar at mennesker med minoritetsbakgrunn
ikke alltid får den positive oppmerksomheten de fortjener. Eksempelvis viser
han til vennegjengen fra Stovner, bestående av blant annet leger, psykologer,
sivilingeniører og barnevernspedagoger.
- Problemet er at når Stovner nevnes i mediene, handler det
nesten alltid om kriminalitet, som gjengkonflikter eller knivstikking. Det gir
et feilaktig bilde. De fleste som vokser opp på Stovner, lever ikke i en
kriminell verden. Mange familier på Stovner
er del av arbeiderklassen, som holder hjulene i samfunnet i gang – det så vi
tydelig under koronapandemien.
Han mener at «de stille heltene i samfunnet bor på
Stovner».
- Jeg er stolt av å ha vokst opp i en bydel som har formet
meg på så mange måter.
- Privilegerte
vestkantfolk
Jusstudenten oppfordrer de juridiske fakultetene til å reflektere
over hvordan jusstudiet på en bedre måte kan formidles til ulike
sosioøkonomiske grupper.
- Mange av oss med minoritetsbakgrunn opplever at
ambisjonene våre blir jekket ned allerede på videregående. Jeg har flere venner
med toppkarakterer som ble rådet til å droppe juss eller medisin av rådgivere,
fordi studiene ble ansett som for krevende – eller fordi de antok at studentene
ble tvunget av familien.
- På Stovner videregående fikk vi aldri besøk av
Universitetet i Oslo eller Det juridiske fakultet. Politiet var derimot på
besøk stadig vekk for å ta «alvorsprater» med elever. Det sier sitt.
Fakultetene må i stedet begynne å besøke videregående skoler
i Oslo øst og informere om jusstudiet og de mulighetene det gir: Universitetet
må sørge for at veien fra østkantens bydeler til fakultetet blir kortere, både
praktisk og mentalt.
- Majoriteten av jusstudentene er privilegerte vestkantfolk.
Dersom man ønsker flere jusstudenter med minoritetsbakgrunn, må fakultetene ta
grep. De må begynne å besøke de ulike videregående skolene i Oslo øst, for å
fortelle mer om utdanningen, og hvilke muligheter man får etter endt utdanning.
- Prosjektet «Hvor er mine brødre» på OsloMet er et annet godt
eksempel på hvordan man kan inspirere flere flerkulturelle ungdommer til å
velge høyere utdanning. Et lignende initiativ kunne hatt stor effekt for
jusstudiet, sier han.
- Det holder ikke å fylle en kvote
Anwar mener at også arbeidsgivere må innse
hvilken ressurs minoritetsjurister rent faktisk representerer i et stadig mer
mangfoldig samfunn.
- Det holder ikke med én eller to jurister med
minoritetsbakgrunn i et firma for å fylle en kvote. Vi trenger flere partnere
med minoritetsbakgrunn – rollemodeller som kan bane vei for andre. Jo mer
mangfold det er i ledelsen, desto lettere blir det å sikre mangfold nedover i
organisasjonen, sier han.
Advokatfirmaene må også kartlegge barrierer for rekruttering
og iverksette ytterligere tiltak for å fremme mangfold, mener Anwar.
- Og om nødvendig
prøve igjen helt til de lykkes. For eksempel kan også de besøke videregående
skoler på Oslo øst for å vise frem bransjen og rekruttere talenter tidlig.
Studenten understreker viktigheten av det overordnede målet
ved jussen – å skape rettferdighet.
- Og da må de som jobber i rettsvesenet reflektere
mangfoldet i samfunnet. Jurister, advokater og dommere tar beslutninger som
påvirker folks liv. Uten mangfold risikerer vi at systemet ikke fanger opp
ulike perspektiver og erfaringer. Mangfold er ikke bare et ideal, men en
nødvendighet for et rettferdig samfunn.
