– Kunstig intelligens vil gi en total endring i måten vi jobber på

Til høsten er det duket for oppstart av det nye bachelor- og masterstudiet i rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI. I den forbindelse inviterte den private høyskolen til lansering av det ferske studieprogrammet på BI Oslo Campus, hvor aktører fra hele bransjen var representert.

Til stede var ledende jurister fra offentlig forvaltning, domstoler, nærings- og organisasjonsliv og advokatfirmaer for å se nærmere på den nye juristutdannelsen og diskutere hvordan bransjen vil se ut fremover.

Positiv til kunstig intelligens

Et gjennomgående spørsmål var hvilken kunnskap advokatbransjen vil etterlyse i fremtiden. Teknologi ble et mye brukt ord i den sammenheng.

- Det er helt avgjørende å være en teknologioptimist. Selv om kunstig intelligens ikke vil erstatte advokatrollen i løpet av de neste tyve årene, vil det ha stor påvirkning på arbeidet, sa managing partner i Wiersholm, Morten Goller.

Sammen med generalsekretær i advokatforeningen, Merete Smith og partner i Thommessen, Camilla Vislie, deltok han i en panelsamtale om forventningene til det nye jusstudiet, som ble ledet av Monica Viken, professor ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI.

KONKURRANSEN TILSPISSES:

Dobling av antall masterstudier: – Alle har godt av konkurranse

- Når vi får integrert kunstig intelligens i advokatfirmaene vil det det gi en total endring i måten vi jobber på. Det vil bli et nyttig verktøy for advokater til å yte enda bedre tjenester, sa Goller videre.

Panelet var videre samstemte om at markedets teknologiske utvikling øker behovet for teknologisk kompetanse blant jurister.

- Det vil bli viktigere og viktigere for studentene å være nysgjerrige og villige til å lære nye ting. Advokatenes rolle er å forklare kompliserte ting på en enkel måte, og da må man forstå det teknologiske. Det er den veien det går for alle sammen, sa Camilla Vislie.

- For å henge med på utviklingen bør jurister bli bedre til å beherske de digitale verktøy. Derfor er det lurt å lære dette allerede på studiet, la Smith til.

Generalist vs. spesialist

Et annet gjennomgående spørsmål var hvorvidt jusutdanningen synes å bevege seg i en mer spesialisert retning enn tidligere. Blant annet er Handelshøyskolen BI tydelige på at deres mastergrad vil gi en spesialistkompetanse innen forretningsjus, og at de vil ha et større fokus på et tett samarbeid med næringslivet. Dette er noe Goller har savnet.

- En utfordring ved dagens jusutdannelse er at det er for få berøringspunkter i næringslivet gjennom studieløpet. Det betyr at det er vanskeligere for studentene å vite hva de ønsker å jobbe med, noe som igjen fører til at vi bruker mye tid på å få plassert studentene på riktig sted når de kommer til oss, sa Goller.

- Hvis man får et tettere samarbeid med næringslivet gjennom studiet, tror jeg at det vil være lettere for studentene. De som jobber med det de synes er interessant, er naturlig nok flinkere enn de som jobber med noe de ikke synes er interessant, sa han videre.

- Ikke mulig bare å være generalist

Selv om de forskjellige institusjonene har ulike profiler og spesialiteter, var de fremmøtte aktørene enige om at sentrale elementet er at utdannelsen har et sterkt faglig fundament.

- Det viktigste er å kunne håndverket juss. Jeg er opptatt av at advokater forstår hvilken rolle de har i rettssystemet, og at de evner å forklare den, sa Smith.

Selv om hun holder fast ved at institusjonene fremdeles bør utdanne generalister, mener hun at spesialiseringen etter endt utdanning vil være avgjørende.

- I et moderne samfunn med den regelverksproduksjonen vi ser, og alle de ulike rettsområdene, så er man nødt til å spesialisere seg. Å tro at man skal kunne litt om alt og være en generalist, mener jeg ikke er mulig i dagens samfunn, sa Smith.

Mot to tusen søkere

Det var en jubelens dag for instituttleder Morten Kinander ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI, som omsider kunne lansere prosjektet de har jobbet med over en årrekke.

- Mottakelsen har vært som søkertallene, helt formidabel. Vi regner med å lande på et sted mellom 1500 og 2000 søkere, sier han til Advokatbladet.

- Det var en del skepsis til å begynne med, men det har snudd. Det har vært utrolig interessant å se hvor stor jubel og entusiasme dette tilbudet har blitt mottatt med, sa han videre.

Som eneste private institusjon, er han tydelig på at det blir konkurranse om både studenter og fagressurser. Likevel ønsker han å skape en sunn konkurranse med de allerede veletablerte tilbyderne.

- Vi er opptatt av å lage et så godt studie som mulig. Faglig sett vil det bli ulike profileringer på de forskjellige institusjonene, som igjen vil gi større grunn til samarbeid.

- Dekker et behov

Kinander er ikke bekymret for hvorvidt utdanningen beveger seg i en mer spesialisert retning.

- Det finnes ikke noen rammeplan for hva jusutdannelsen skal inneholde. Det er derfor tradisjonen selv som bestemmer innholdet i utdanningen. En utdanning som vektlegger forretningsjuridiske aspekter innenfor en kommersiell orientering vil neppe være brudd med en tradisjon, sa han.

- Juss er et praktisk håndverk, og det er viktigere enn hvorvidt man er en generalist eller spesialist, sa han videre.

Når BI, i likhet med universitetene i Agder og Stavanger, står klare til å tilby master i rettsvitenskap til høsten, betyr det en dobling i antall jusutdanninger i Norge. Dette mener Kinander er en positiv utvikling.

- Den store utfordringen er ikke at det blir for mange juridiske akademiske miljøer, men at det juridiske akademia blir irrelevant og navlebeskuende, og derfor mister de store forskertalentene til det praktiske rettslivet.

- Derfor må miljøene revitaliseres, og det er det som skjer. Til syvende og sist er det arbeidsmarkedet som feller dom over hvilke utdannelser som fungerer og hvilke som ikke gjør det, sa Kinander.

Til stede var også forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten-Moe (Sp). Han mener det nye studietilbudet dekker et stort behov i samfunnet.

– Vi er allerede et kompetansesamfunn, og kommer til å fortsette å være det. Da er det ikke noe vei utenom at vi utdanner stadig flere og stadig mer. Når BI oppretter en ny jusutdanning treffer det et behov i samfunnet som ikke var tilstrekkelig dekket fra før. Det er i aller høyeste grad et tilbud som vi skal ønske velkommen, sa Ola Borten-Moe.