En master i rettsvitenskap ved BI vil kvalifisere studentene til jobber også utenom de forretningsjuridiske firmaene, ifølge Morten Kinander.
Advokatforeningen støtter BIs ønske om å tilby master i forretningsjuss
«(...) vi ser at forretningsjuridiske emner har blitt nedprioritert de siste årene på de fakultetene som i dag tilbyr masterprogram i rettsvitenskap», skriver foreningen i et brev til Kunnskapsdepartementet.
I høst skrev Dagens Næringsliv at BI har bedt Kunnskapsdepartementet endre gradsforskriften slik at også handelshøyskolen i hovedstaden kan tilby mastergrad i rettsvitenskap.
Advokatbladet skrev en omfattende artikkelserie om juristutdanningen i fjor. Trykk på bildet om du vil lese!
BI ønsker å lage et toårig masterløp for studenter som allerede har tatt bachelor i rettsvitenskap. I dag er det kun det juridisk fakultet ved UiB som tilbyr en slik påbygning.
Annonse
Flere advokatfirmaer stiller seg bak forslaget, deriblant Wiersholm og Thommessen, som begge har sendt brev til departementet der de støtter opprettelsen av studiet. Nå har også Advokatforeningen gjort det samme.
«Foreningen er positiv til at et forretningsjuridisk masterstudium innføres, da vi ser at forretningsjuridiske emner har blitt nedprioritert de siste årene på de fakultetene som i dag tilbyr masterprogram i rettsvitenskap. Advokatforeningen tror en forretningsjuridisk profil både er ønsket og nyttig for bransjens utvikling», heter det i brevet adressert til forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H).
- Viktig med en helhetlig juristutdanning
Advokatforeningen bemerker samtidig at visse sider ved juristutdanningen bør bevares i et nytt masterstudium, slik at skillet mellom de ulike utdanningsløpene ikke blir for stort.
«Det er viktig at juristutdannelsen i Norge har en helhet, og en felles kjerne. I et nytt masterstudium bør den grunnleggende forståelsen for jussens funksjon i samfunnet bevares», mener foreningen.
Den påpeker også at alle jusstudenter bør ha grunnleggende kompetanse om «juss på visse sentrale livsområder».
«Advokatforeningen mener dette er et viktig kriterium for at en ferdig utdannet jurist skal kunne inneha den helt grunnleggende kompetansen som arbeidslivet etterspør – og som en fungerende rettsstat forutsetter. Dersom slik kompetanse ikke oppnås i en spesialisert mastergrad, bør dette inngå i den første delen av studiene. Advokatforeningen mener således det er viktig å se grunndelene og den nye mastergraden i sammenheng med hverandre med dette for øyet».
– Hensikten er å tilby et masterløp hvor studentene kan spesialisere seg på forretningsjuss – som et slags supplement til de offentlige utdannelsene som i stor grad er rettet mot domstolene, forvaltningen og akademia, sa Morten Kinander, leder for Institutt for rettsvitenskap og styring ved BI, til Advokatbladet da masterdrømmen ble kjent i fjor.
BI mente behovene i samfunnet viser at det er bra med generalister, men også spesialister på noen områder.
- Næringslivet etterspør en spesialisering innen forretningsjuss – noe som per i dag ikke finnes. Det etterspør eksempelvis mer vekt på finansiering, verdipapirer, pant og garantier. Hvis man skal jobbe med transaksjoner i de store firmaene, er det ikke så mye man kan når man kommer rett fra fakultetene, sa Kinander og fortalte at de planlegger å jobbe tett med de store advokatfirmaene gjennom studieløpet.
Masteren vil få begrenset med plasser, antakelig et sted mellom 30 og 50, og det vil sannsynligvis kreve minimum B i karaktersnitt fra bachelor for å komme inn.
