Mehl: Utfordringen med høye sakskostnader skyldes ikke forretningsadvokaters timepriser alene

Sakskostnader og advokaters timepriser ble tema i det skriftlige spørsmålet sendt 14. februar til justis- og beredskapsministeren fra SVs justispolitiske talsperson Andreas Sjalg Unneland.

Han spurte ministeren om hun mener det er behov for ytterligere å begrense hvor mye en part kan kreve dekket av sine egne sakskostnader fra motparten i sivile saker, for eksempel gjennom fastsatte satser eller et øvre tak.

Bakgrunnen for spørsmålet var opplysningene som nylig kom frem i Dagens Næringsliv om nivået på timepriser i advokatfirmaet Schjødt – et prisnivå som ifølge Unneland «har vekket stor oppsikt i advokatbransjen».

Torsdag kom svaret fra justisminister Emilie Mehl.

Hun bekrefter at den økonomiske risikoen ved å benytte domstolene har blitt større de siste årene, på tross av siktemålet om det motsatte ved innføringen av tvisteloven.

«Årsakene til at tvistelovens intensjon om lavere kostnader foreløpig ikke synes å ha slått til i praksis, er mange og sammensatte. Dette må ses i et større bilde enn sammenhengen med salærsatser for forretningsadvokater i store kommersielle transaksjoner og tvister», skriver Mehl.

Les mer om bakgrunnen for spørsmålet fra Unneland:

SV med skriftlig spørsmål til justisministeren om advokaters sakskostnader

Peker på flere tiltak fra regjeringens side

Ifølge henne finnes det ikke én enkel måte å løse utfordringen på, og hun understreker at det arbeides med å utrede flere tiltak for å redusere den økonomiske risikoen det innebærer å få avgjort en sak i domstolene.

Fjorårets lovendring knyttet til bruken av rettsmekling i saker som egner seg for det, er et av eksemplene hun trekker frem.

«Dette legger til rette for at flere saker kan finne sin løsning på et så tidlig tidspunkt som mulig og før det påløper store sakskostnader», forklarer Mehl.

Hun viser også til at regjeringen har hevet inntekts- og formuesgrensene for fri rettshjelp, og at det i juni 2023 ble fremmet en proposisjon om endringer i rettshjelploven som skal sikre at flere kommer inn under rettshjelpordningen.

I tillegg utreder departementet muligheten for å heve verdigrensen for saker som skal behandles etter reglene om småkravprosess, skriver Mehl.

– Kan gi opphav til spørsmål det er krevende å regulere

I sitt svar til Unneland trekker hun videre frem noen utfordringer som vil kunne oppstå dersom det skulle innføres et pristak på omkostninger, slik han lufter ideen om. 

«Det må være bevissthet rundt at ordninger med øvre tak eller satser kan gi opphav til spørsmål som det det kan være krevende å regulere, som for eksempel konsekvensene av at vinnende part ikke fullt ut vil få dekket sine nødvendige og rimelige kostnader ved saken».

«Det er derfor etter mitt syn nødvendig også å se på spørsmålet i en bredere sammenheng, og ikke minst med en innfallsvinkel som er å forhindre at for store sakskostnader påløper i første omgang – for partene på begge sider», forklarer Mehl.

Mener Mehl forsvarer høytfakturerende advokater

Spørsmålsstiller Andreas Unneland (SV) omtaler svaret fra justisministeren som skuffende.

– Det viser et lavt ambisjonsnivå til å ta tak i noe som har vært et problem i lang tid, sier han.

– Det er selvfølgelig fint at ministeren viser til fri rettshjelp, men de høye advokatkostnadene er en barriere for at mange i det hele tatt tør å ta en sak til domstolen, forklarer Unneland.

Ettersom regjeringen har stemt ned tilsvarende forslag tidligere, hadde han riktignok moderate forventninger til ministerens svar, påpeker han.

– Jeg skulle likevel ønske at ministeren selv så behovet for denne typen forslag når vi nå har hatt fokus på et ganske ekstremt kostnadsnivå som store deler av bransjen reagerer på.

– Det er overraskende at Mehl mener det er hennes jobb å forsvare interessen til advokater som fakturerer med gaffel. Jeg hadde virkelig trodd at dette var noe en senterpartist og en SVer ville være enige om at er en utfordring, sier Unneland.