Torstein Bø.

Karakterpress fra A til Forgå

- Det er på tide at vi reflekterer over hvilke verdier og egenskaper vi virkelig verdsetter i juristprofesjonen. Vi risikerer en kultur som verdsetter bokstaver på et papir høyere enn faktisk kompetanse, potensial og personlig egnethet, skriver advokat Torstein Bø i dette innlegget. 

Publisert Sist oppdatert

Advokatbladets artikkel «Dette er karakterene til jusstudentene» tar opp et viktig tema om arbeidsmarkedets fokus på karakterer. 

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Jurister har et av landets mest karakterorienterte arbeidsliv. Dette skaper et studentmiljø hvor karakterpress ikke bare er forventet, men nesten oppfordret. 

Arbeidsgivere kan imidlertid miste dyktige og kompetente ressurser i jakten på alfabetets første bokstaver.

- Langt fra alle læres på studiet

Det første en arbeidsgiver som skal ansette en jurist blar til, er som oftest karakterutskriften. 

En jurist kan jobbe som så mangt, alt fra kontorjurist og advokat til politijurist og dommer (jeg ser bort fra at noen stillinger har lovpålagte karakterkrav, som nok har bidratt til «laudflasjonen»). 

Fagområdene er varierte, og langt fra alle læres på studiet. En god jurist har ikke nødvendigvis en liste med A-er på vitnemålet. Karakteren C bør ikke være et endelig stempel på en fersk jurists potensial, noe UiB-dekan Søvig får frem.

Karakterer under pari er ingen garanti for at man ikke kan utvikle seg til å bli en god jurist underveis i arbeidslivet. Juristverdenens karakterfokus hensyntar i liten grad ens evne til å «lære så lenge man lever». 

Juristyrket innebærer kontinuerlig utvikling av egen kunnskap og ferdigheter. Det er en kritisk komponent for suksess på vårt felt, og innebærer mer enn – og i mange tilfeller noe annet enn – gode karakterer.

Fakultetsfordommer

Forskjellsbehandling av de juridiske fakultetene er intet nytt. 

Da jeg studerte, hørte jeg fra både medstudenter og på jobbintervjuer at det var lettere å få jobb med et vitnemål fra UiO enn fra UiB eller UiT. Advokatbladet er dessverre med på å legge til rette for slike fordommer. 

Allerede i ingressen til nevnte artikkel fremheves UiO som toppkarakterutdeleren, mens UiB og UiT får den tvilsomme æren av å ha høyest antall D-, E og strykkarakterer. 

Dette er en uheldig journalistisk vinkling som forsterker inntrykket av en hovedstadspretensiøsitet. Det kan gå ut over både studenter, universiteter og arbeidsgivere.

- Bør jobbe for et mer inkluderende og støttende miljø

Det er uunngåelig med en viss grad av konkurranse og ambisjon i juristmiljøet. 

Når karakterjag og riktig skolevalg blir dominerende, risikerer vi en kultur som verdsetter bokstaver på et papir høyere enn faktisk kompetanse, potensial og personlig egnethet. 

Det er på tide at vi reflekterer over hvilke verdier og egenskaper vi virkelig verdsetter i juristprofesjonen. 

Vi bør jobbe for å skape et mer inkluderende og støttende miljø som oppmuntrer til kontinuerlig læring og utvikling, snarere enn å la oss fortrylle av perfekte vitnemål.

Powered by Labrador CMS