Torstein Bø.
Foto: Privat
Karakterpress fra A til Forgå
- Det er på tide at vi reflekterer over hvilke verdier og egenskaper vi virkelig verdsetter i juristprofesjonen. Vi risikerer en kultur som verdsetter bokstaver på et papir høyere enn faktisk kompetanse, potensial og personlig egnethet, skriver advokat Torstein Bø i dette innlegget.
Advokatbladets
artikkel «Dette er karakterene til jusstudentene» tar opp et viktig tema
om arbeidsmarkedets fokus på karakterer.
Jurister har et av landets mest
karakterorienterte arbeidsliv. Dette skaper et studentmiljø hvor karakterpress
ikke bare er forventet, men nesten oppfordret.
Arbeidsgivere kan imidlertid miste
dyktige og kompetente ressurser i jakten på alfabetets første bokstaver.
- Langt fra alle læres på studiet
Det
første en arbeidsgiver som skal ansette en jurist blar til, er som oftest
karakterutskriften.
En jurist kan jobbe som så mangt, alt fra kontorjurist og
advokat til politijurist og dommer (jeg ser bort fra at noen stillinger har
lovpålagte karakterkrav, som nok har bidratt til «laudflasjonen»).
Fagområdene
er varierte, og langt fra alle læres på studiet. En god jurist har ikke
nødvendigvis en liste med A-er på vitnemålet. Karakteren C bør ikke være et
endelig stempel på en fersk jurists potensial, noe UiB-dekan Søvig får frem.
Karakterer under pari er ingen garanti for at man ikke kan utvikle
seg til å bli en god jurist underveis i arbeidslivet. Juristverdenens karakterfokus
hensyntar i liten grad ens evne til å «lære så lenge man lever».
Juristyrket
innebærer kontinuerlig utvikling av egen kunnskap og ferdigheter. Det er en
kritisk komponent for suksess på vårt felt, og innebærer mer enn – og i mange
tilfeller noe annet enn – gode karakterer.
Fakultetsfordommer
Forskjellsbehandling
av de juridiske fakultetene er intet nytt.
Da jeg studerte, hørte jeg fra både
medstudenter og på jobbintervjuer at det var lettere å få jobb med et vitnemål
fra UiO enn fra UiB eller UiT. Advokatbladet er dessverre med på å legge til
rette for slike fordommer.
Allerede i ingressen til nevnte artikkel fremheves
UiO som toppkarakterutdeleren, mens UiB og UiT får den tvilsomme æren av å ha
høyest antall D-, E og strykkarakterer.
Dette er en uheldig journalistisk
vinkling som forsterker inntrykket av en hovedstadspretensiøsitet. Det kan gå
ut over både studenter, universiteter og arbeidsgivere.
- Bør jobbe for et mer inkluderende og støttende miljø
Det
er uunngåelig med en viss grad av konkurranse og ambisjon i juristmiljøet.
Når
karakterjag og riktig skolevalg blir dominerende, risikerer vi en kultur som
verdsetter bokstaver på et papir høyere enn faktisk kompetanse, potensial og
personlig egnethet.
Det er på tide at vi reflekterer over hvilke verdier og
egenskaper vi virkelig verdsetter i juristprofesjonen.
Vi bør jobbe for å skape
et mer inkluderende og støttende miljø som oppmuntrer til kontinuerlig læring
og utvikling, snarere enn å la oss fortrylle av perfekte vitnemål.