– Skjev kjønnsfordeling i jussen vil bli et samfunnsproblem

– Mitt poeng er at dette gjelder begge veier, ikke bare når kvinner er underrepresentert, sier professor Steinar Holden, instituttleder ved Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

At menn i enkelte studieretninger – som juss, psykologi og medisin – er sterkt underrepresentert, er en problemstilling som får for lite oppmerksomhet, mener han.

Holden ledet det regjeringsoppnevnte Kompetansebehovsutvalget, som fikk i oppgave å gi en best mulig faglig vurdering av dagens og fremtidens kompetansebehov for arbeidslivet, og som leverte tre NoU’er om temaet, den siste i 2020.

– Man er for lengst blitt mer oppmerksom på viktigheten av mangfold i arbeidslivet. Det har vært gjort et godt og viktig arbeid for å få flere kvinner inn på mange områder i samfunnet der de var underrepresentert. De senere år er det blitt mer oppmerksomhet om underrepresentasjon også av andre grupper enn kvinner, sier professor Holden.

Kompetansebehovsutvalget vurderte også kjønnsperspektivet, og kom til at det vil være behov for en jevn fordeling av arbeidstakere av begge kjønn i arbeidslivet. Det er ikke bare behov for et visst antall ingeniører og jurister, det har også betydning hvilket kjønn de har.

Med dette perspektivet for øyet, er den veldig skjeve kjønnsbalansen på noen utdanninger et dilemma, mener Holden.

– Vi utdanner neppe så mange mannlige jurister, leger eller psykologer som vi må regne med at samfunnet vil etterspørre fremover.

Fire grunner

Utvalget skisserte fire grunner til at samfunnet ønsker en god kjønnsfordeling i arbeidslivet.

– For det første bør det være like muligheter for den enkelte. For det andre er kjønnsbalanse trolig gunstig for hvor godt virksomheten eller sektoren fungerer. Det tredje er hensynet til brukerne, og det fjerde er hensynet til de beslutninger som tas.

Hensynet til brukerne er lett å se for psykologers del, mens for jurister er det trolig av større betydning at de gjør viktige vurderinger og tar beslutninger på en rekke områder i samfunnet, understreker Holden.

Utvalget gikk ikke dypere inn i kjønnsproblematikken, men det er mye forskning og litteratur på området, forteller han.

– Det er for eksempel godt dokumentert at medisinsk forskning i lang tid har tatt utgangspunkt i menn og helseproblemer som menn har, og at det ikke har vært nok oppmerksomhet om at kvinner biologisk sett er litt forskjellige. Det virker rimelig at skjevheten henger sammen med at det har vært for få kvinner i medisinsk forskning.

Man kan anta at tilsvarende problemer kan oppstå også på andre områder, mener han, også dersom ubalansen går i motsatt retning.

– Hvis det for eksempel er slik at kvinner utgjør det store flertallet av de profesjonelle partene i barnefordelingssaker, så kan det gi for lite oppmerksomhet om perspektivet fra fars side. På generelt grunnlag tenker jeg at dette er et godt eksempel på et felt der juristene er viktige, og der det vil utgjøre et samfunnsproblem hvis kjønnsfordelingen er skjev, sier Holden.

- Massivt undervurdert

Kompetansebehovutvalgets oppdrag var å se fremover.

– Da var det ikke så viktig å se på kjønnsfordelingen blant femti- og sekstiåringer i arbeidslivet, men å se på fordelingen blant de som utdannes. Tilsvarende gjelder i analyser av pensjoner og langsiktige offentlige finanser, der det også er avgjørende å se langt frem. Langsiktige konsekvenser av utvikling nå er et perspektiv som jeg synes er massivt undervurdert i debatten om kjønn, sier Holden.

Les også: - Ser kjønnede skjevheter på flere områder

Wikborg Rein: – Utfordring å sørge for at kjønnsbalansen opprettholdes

Konsekvensene av kjønnsubalansen i høyere utdanning har fått alt for lite oppmerksomhet, mener han.

– Det er et viktig problem. Samfunnet er for opptatt av nå-situasjonen, og tar ikke innover seg hvordan ting vil utvikle seg fremover.

En annen utfordring med store kvinneflertall på enkelte utdanninger, er at det blir færre kvinner på andre fagområder.

– Vi vil jo gjerne ha flere kvinnelige teknologer, for eksempel. Hvis vi kunne greie å få flere menn inn på medisin, psykologi og juss, er det grunn til å tro at flere kvinner ville velge teknologifag. Dette ville vært gunstig for kjønnsfordelingen i hele arbeidslivet, sier Holden.

– Kvotering kan være relevant

Den skjeve kjønnsfordelingen skyldes ikke at menn ikke er interessert i å bli leger, psykologer eller jurister. Det er mange godt kvalifiserte søkere som ikke kommer inn på disse studiene, påpeker han.

– Kvotering er et effektivt og relevant virkemiddel som brukes i andre sammenhenger. Næringsministeren har foreslått at det skal være minst førti prosent av hvert kjønn i styret i alle aksjeselskaper. Jeg tror kjønnsfordelingen blant jurister og leger fremover er vel så viktig som kjønnsfordelingen i mange styrer og små aksjeselskaper. Det er påfallende at ambisjonene om jevn fordeling er så mye høyere, og virkemidlene kraftigere.

Siling etter førsteår

En mulighet for å få bedre kjønnsfordeling for eksempel på jussen, ville være at man lot en del av studieplassene fordeles etter første studieår, foreslår han.

– For eksempel kunne sytti – åtti prosent av studentene få opptak til hele studiet fra det første året, som nå. Så kunne tjue eller tretti prosent av plassene fordeles på det andre året. Da ville inntaket baseres på resultatene fra første studieår. Da kunne man tatt opp mange flere studenter til første studieår. De som ikke fikk direkte opptak til hele studiet, ville da konkurrere om de siste plassene.

En slik ordning ville ha flere fordeler, mener Holden.

– Å velge ut fra dem som gjør det godt på første året på jussen, vil trolig gi en bedre utvelgelse enn karakterer fra videregående, og trolig også en jevnere kjønnsfordeling. Det ville også være mer meningsfylt å ta første år av jusstudiet, enn å ta opp igjen fag fra videregående skole.

Gutter gjør det dårligere på videregående skole blant annet fordi de blir modne senere enn jenter, ifølge forskning fra Folkehelseinstituttet.

– Det er godt dokumentert at gutter blir senere utviklet. I så fall kan man kanskje si at gutter har en biologisk ulempe når det sorteres etter karakterer på videregående. Man kan spørre seg om dette er helt rettferdig. Dette er ikke mitt fagfelt, men det er en viktig problemstilling som bør belyses.