Staten mener høyesterettsdommer er inhabil i klimasøksmålet

Høyesterett i plenum skal 4. til 12. november 2020 behandle anken fra Natur og Ungdom og Greenpeace Norden mot staten v/Olje- og energidepartementet i det såkalte klimasøksmålet. Naturvernforbundet og Besteforeldrenes Klimaaksjon er partshjelpere til fordel for de ankende parter.

Mandag morgen var Høyesterett samlet i plenum i fjernmøte der spørsmålet om to av høyesterettsdommernes habilitet ble vurdert.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted tok i møtet til orde for at dommer Hilde Indreberg bør vike sete i saken i henhold til kriteriene Høyesterett selv har utviklet om habilitet.

Satt i utvalg

Sejersted pekte på at Indreberg satt i det såkalte Lønning-utvalget fra 2009 til 2011, eller menneskerettighetsutvalget, som la frem forslag til endringer i Grunnloven, og at hun satt der i kraft av sin egen person.

- Hun har vært tett involvert som en sentral premissleverandør i revisjonen av Grunnlovens paragraf 112 i 2014 på et spørsmål som gjelder grunnlovstolkning og står helt sentralt i saken. Forarbeidene hun har vært med å utforme er omstridt og vil bli analysert og kritisert i ankeforhandlingene, sa Sejersted, og la til at dette er et klarere tilfelle av at en dommer må vike sete enn saker Høyesterett tidligere har behandlet.

- Dette har etter statens syn betydning, siden det går til kjernen av det rettslige. Det største spørsmålet i saken er tolkningen av 112. Og grunnlovsparagraf 112 ble revidert i 2014, og det er den revisjonen som står helt sentralt. Veldig mye av prosedyren for Høyesterett vil handle om betydningen av den revisjonen i 2014.

- Vi vil anføre fra statens side at i forarbeidene, side 242 til 246 i Lønning-utvalgets rapport, er er de sentrale forarbeidene, og at de er omstridt, sa Sejersted.

- Et tvilstilfelle

Sejersted mener habiliteten til dommer Ragnhild Noer er et tvilstilfelle, og overlot vurderingen av hennes habilitet til Høyesteretts egen vurdering. Han viste til tre punkter som bør vurderes.

- For det første deltagelse i Alta-aksjonen med påfølgende fengsling, for det andre medlemskap og aktive verv i Natur og Ungdom og Naturvernforbundet langt tilbake i tid, og for det tredje medlem av styringskomiteene i miljøorganisasjonene WCEL og GJIE, sa Sejersted.

Han pekte på at begge de to første punktene ligger langt tilbake i tid, og i seg selv ikke får stor betydning for dommerens habilitet.

Les mer:

Tapte klimasøksmål: - Domstolene uegnet til å overprøve konsekvensene

- Vi ser en dommer som har et livslangt og konsistent og sterkt miljøengasjement. Det er et engasjement de fleste av oss vil mene er positivt og sågar prisverdig. Samtidig er dette et personlig grunnsyn som går rett i kjernen av spørsmålet saken reiser. Man må også stille seg test-spørsmålet; hva hvis dette engasjementet hadde vært fra en dommer som hadde hatt et tilsvarende engasjement for oljeutvinning, som de siste tretti til førti årene hadde arbeidet aktivt og sterkt for oljeutvinning, og som i dag satt som medlem av styringskomiteen av internasjonale organisasjoner som arbeidet for mest mulig oljeutvinning, sa Sejersted.

- Er ikke nok

Klimaorganisasjonenes advokat, Glittertind-partner Emanuel Feinberg, tok til orde for at ingen av dommerne bør kjennes inhabile i behandlingen av saken. Han brukte mest tid på dommer Noers medlemskap i miljøorganisasjonene WCEL og GJIE.

- Objektivt sett er det mulig å hevde at et medlemskap der kan knyttes til støtte for et spesifikt samfunnsyn. Men det i seg selv er ikke nok. Det må som et minimum være fordi dommer Noer ved tilknytningen til disse, kan identifiseres med rettsvitenskapelige eller rettspolitiske standpunkt som konkret har betydning for saken, og i tillegg vil være en terskel. Slik vi ser det, er det ingen holdepunkter for at dette er tilfellet, sa Feinberg.

Han tok så til orde for at dommer Indrebergs medlemskap i Lønning-utvalget ikke bør føre til at hun er inhabil i saken.

- Det sentrale poenget er at det dommer Indreberg var med på å uttale seg om i Lønning-utvalget, gjelder et mer perifert og indirekte spørsmål i saken, enn saker som har vært oppe før, sa Feinberg.

Regjeringsadvokaten var ikke enig.

- At det skal være perifert er staten helt uenig i. Det er i kjernen av saken - det er der jussen skapes. Vi er rett og slett i kjernepunktet av hele saken, anførte Sejersted.

Justitiarius besluttet 22. september at på grunn av koronapandemien skal klimasøksmålet behandles som fjernmøte.

Vil du lese mer? Her er dommen fra lagmannsretten.