I forrige uke hadde skatteekspert og advokat dr. juris Bettina Banoun et innlegg i Dagens Næringsliv sammen med økonomiprofessor ved UiO, Karen Helene Ulltveit-Moe.
Her spør de om vi ikke går inn i korona-krigen med feil strategi, påpeker at regjeringen har gått vesentlig lenger i sine tiltak enn det Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler, og tar samtidig til orde for at «vi trenger en strategi som hverken tvinger oss til isolasjon fra resten av verden eller legger samfunnet i ruiner.»
– Som forretningsadvokat ser jeg på nært hold at mange næringslivsklienter sliter voldsomt. Flere mister livsgrunnlaget. En streng restriksjonslinje har også alvorlige sosiale og helsemessige konsekvenser. I denne situasjonen må man være påpasselig med at tiltakene ikke blir verre enn den underliggende sykdommen. Det var også bakgrunnen for artikkelen, utdyper Banoun overfor Advokatbladet.
I Norge har man hatt en retningsdreining, hvor målet nå er å undertrykke koronaviruset fremfor å bremse utviklingen – til tross for FHIs advarsler. Banoun mener myndighetene heller burde beholdt foten på bremsen.
– Alle er enige om at man ikke vil ha Italia-tendenser, men i Norge virker det som om tiltakene er innført og videreført uten å ta hensyn til hverken proporsjonalitetsprinsippet eller kost-nytte-vurderinger. Man må finne riktig nivå av tiltak som gir liten nok epidemi til at helsetjenesten klarer å håndtere den, og samtidig påse at tiltakene ikke har unødvendig store negative ringvirkninger for individ og samfunn, sier hun.
– I en fryktfase er det lett å si at man skal gjøre alt i sin makt, men det vi trenger er en kontinuerlig analyse av både hva som er nødvendig og effekten av de ulike tiltakene.
– Kan ikke kaste alle prinsipper over bord
Banoun sitter i Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift, og var blant bidragsyterne til foreningens høringsuttalelse til koronaloven. Den konkluderte med at regjeringens opprinnelige lovforslag gikk altfor vidt og var i strid med Grunnloven.
– Man kan ikke kaste alle prinsipper over bord fordi man er i en krise. Kriselovgivning bør ideelt sett være tenkt gjennom før en krise oppstår. Når man i en krise må ta nødvendige grep for å håndtere den, må man passe på at man ikke går lenger enn nødvendig. Det var veldig viktig at kriselovgivningen etter en kort og heftig juridisk debatt ble kraftig beskåret!
«Vi er alle villige til å gå i krigen, men da må vi være overbevist om at strategien som velges er rasjonell og faglig begrunnet. Vi må være trygge på at regjeringen har vurdert om tiltakene er forholdsmessige og om nyttevirkningene er større enn skadevirkningene», heter det i den nevnte kronikken.
Banoun mener myndighetene har tatt massive grep og hun frykter at det kan resultere i store tap for samfunnet.
– Proporsjonalitetsprinsippet er vi godt kjent med fra jussen, både hva gjelder tolkning av Grunnloven og EØS-rett; inngrep må være begrunnet i et legitimt formål, tiltakene må være egnet og ikke gå lenger enn nødvendig. Tilsvarende er økonomene opptatt av effektive virkemidler og unngå samfunnsøkonomiske tap, sier hun til Advokatbladet.
Banoun mener juristenes, økonomenes og pressens rolle som vaktbikkje har vist seg å være viktige i den situasjonen som har oppstått.
– Opposisjonspartiene har foreløpig stilt seg helt og fullt bak regjeringen. Man skulle ønske at slike kontinuerlig kost-nytte-vurderinger både av restriksjoner og støttetiltak hadde vært debattert i Stortinget, men det ser ut til at partiene så langt ikke har sett seg tjent med det. Derfor opplever vi nå at denne viktige og nødvendige debatten tas i andre fora enn på Stortinget.
Mener myndighetene burde tatt FHI på ordet
Banoun trekker blant annet frem næringsrestriksjoner, hytteforbudet, stengte skoler og lite fleksibilitet i reglene som kritiske punkter.
– Alle næringsrestriksjoner bør underlegges en kritisk vurdering. Hvilke tiltak fungerer? Hvilke tiltak innebærer penger ut av vinduet både for den næringsdrivende og det offentlige, spør hun.
– Er grunnlaget for fortsatt stenging av skole og barnehage tilstede når man vet at barn smittes og smitter mindre enn voksne? FHI hadde ikke anbefalt skolestengning. I vurderingen bør det også tas med i beregningen at produktiviteten til de som arbeider på hjemmekontor går ned, når barna er hjemme.
Det såkalte hytteforbudet volder tilsvarende problemer. Kan helsemessige årsaker begrunne hytteforbudet og er det proporsjonalt, undrer Banoun.
– I enkelte kommuner vil kanskje behovet være tilstede, men ikke overalt. Da burde det være mulig å innføre kommunale forbud noen steder, og heller åpne andre steder. Altså lokale vurderinger etter lokale behov slik at tiltakene ikke går ut over det som er nødvendige.
Verst for kvinner og småbedrifter
Nå er det nedsatt et ekspertutvalg, ledet av økonomiprofessor Steinar Holden, som skal kartlegge de samfunnsøkonomiske konsekvensene av tiltakene iverksatt av regjeringen for å hindre koronasmitte. Banoun ser frem til å lese den første rapporten som skal overleveres til regjeringen innen 6. april, samt se regjeringens presentasjon av tiltak den 8. april.
– Leser man FHIs rapport virker det på meg ganske klart som om «brems» er den beste strategien. Da holder man tritt med sykehuskapasiteten, samtidig som befolkningen bygger immunitet, tiltakene er mindre inngripende og de varer kortere.
Banoun håper myndighetene den 8. april vil gå tilbake til bremsstrategien etter utvalgets presentasjon av den første rapporten.
– De negative virkningene har blitt ekstremt tyngende. NHO melder at en tredjedel av bedriftene kan gå konkurs og arbeidsledigheten er rekordhøy. Noen sier at småbedrifter og kvinner vil få den største belastningen. Krisepakkene har allerede passert 310 milliarder kroner. Hvis man bruker store deler av oljefondet på håndteringen av koronasituasjonen og det viser seg at det egentlig ikke var nødvendig, er det også kjempesynd for fremtidige generasjoner, mener skatteeksperten.
– Det holder ikke å si at man venter med de økonomiske vurderingene fordi situasjonen er uoversiktlig. Jeg håper utvalget vil se det store bildet. Nå er kost-nytte-debatten på vei opp og det er både viktig og nødvendig.
- Stor betydning for advokatene
Selv har Banoun både hjemmekontor og hjemmeskole med tre barn på henholdsvis 11, 14 og 17 år. Hun sier koronarestriksjonene merkes godt også i advokatbransjen.
– Både store børstransaksjoner og rettsvesenet har stoppet opp. Det er klart at dette har stor betydning også for advokatene. I mitt firma prøver vi å unngå permitteringer og har frosset partneruttakene. Alle bedrifter må nå ha laserfokus på likviditeten. Man ser at man har de samme faste kostnadene, mens inntektssiden blir mindre.
– Det er jo enkelte positive sider vi kan ta med oss fra koronatiden. Både det at man lærer seg å bli mer digital og å jobbe på andre måter enn hva man er vant med. Selv synes jeg en hyggelig side ved tilværelsen er det tette samværet med familien. Vi har hatt flere fellesmåltider nå enn på mange år. Det at vi merker at vi savner både jobb og skole skal vi ta med oss når vi vender tilbake til mer alminnelige tilværelse. Forhåpentligvis skjer lettelsene allerede rett etter påske, avslutter hun med et utropstegn.
