Kristina Davidsen, Tonje Lillaas Larsen, Astrid Renland, Knut Haraldseid, Jane Dullum, Kristian Andenæs.Foto: Jonas Fosaas
KROM-KONFERANSEN
50 år med KROM
Omgitt av snø og frisk januarluft stilte 130 deltakere opp til Norsk forening for kriminalreforms (KROM) årlige konferanse på Storefjell. For femtiende gang møttes innsatte, pårørende, advokater, kriminologer og andre for å diskutere innsattes soningsforhold i Norge.
Med hensikt om å være en viktig motstemme i den
kriminalpolitiske debatten, ble Norsk forening for kriminalreform stiftet i
1968.
Styret har alltid bestått av engasjerte frivillige med ulik bakgrunn, men
med en felles intensjon om å synliggjøre problemstillinger knyttet til
soningsforholdene i norske fengsler.
Annonse
Ingen forening uten Thomas Mathiesen
Det mest sentrale navnet i KROMs historie er tidligere professor i
rettssosiologi Thomas Mathiesen, som sammen med forfatter Jens Bjørneboe og
filosof Odd Wormnæs etablerte foreningen.
Gjennom flere tiår bemerket Mathiesen seg som
samfunnsdebattant og aktivist innenfor rettssosiologi, og utførte omfattende
forskning på innsattes soningsforhold. Han var formann i KROM fra foreningens
oppstart og frem til 1973.
– Uten Thomas Mathiesen hadde ikke KROM eksistert. Gjennom
sitt arbeid rettet han søkelyset og samfunnsdebatten mot norsk kriminalpolitikk.
Videre har han forfattet mye av grunnlaget vi bygger på, blant annet hans «Ti
grunner til å ikke bygge flere fengsler i Norge», forteller styremedlem Knut
Haraldseid.
Hans eget engasjement for KROM startet for omtrent førti år
siden. Han har bakgrunn som vernepleier, og ble introdusert for foreningen av styremedlem
Aslak Syse.
Talerør for innsatte
KROMs langsiktige mål er å avskaffe nåværende
reaksjonssystem i Norge, og opprette nye fengselslignende systemer eller
tvangsordninger. På kortere sikt jobber foreningen for fengsels- og
kriminalpolitiske reformer.
En av deres fanesaker er å være en stemme for at nåværende
og tidligere innsatte kan fremme sine rettigheter, interesser og krav.
– En av våre viktigste verdier er at tidligere innsatte skal
være representert i styret. På den måten får vi frem deres reelle historie, og
ikke den tilslørte og unyanserte virkeligheten som myndighetene presenterer,
sier jurist og professor Kristian Andenæs, som har vært en del av foreningen
siden dens spede begynnelse.
De innsatte er også en viktig del av den årlige
KROM-konferansen, som representerer et bredt omfang av relevante aktører.
– Flere innsatte får permisjon for å delta på konferansen.
Her kan de rette
søkelys mot utfordringer med soningsforholdene i dagens fengsler. Det er en
viktig arena hvor de innsatte blir hørt, forteller Andenæs videre.
Thomas Mathiesens ti grunner til ikke å bygge flere fengsler:
1. Fengsel rehabiliterer ikke. Tilbakefallet til
kriminalitet reduseres heller ikke.
2. Fengsel virker ikke allmennpreventivt.
3. Fengsel tilfredsstiller ikke rettighetsfølelsen
hos offer eller påførende.
4. Det er vanskelig å begrunne fengselsstraff med
rettferdighet.
5. Bygging av fengsler er irreversibelt.
6. Fengsel er umettelig.
7. De nye, moderne fengslene er inhumane, kanskje
mer inhumane enn de gamle.
8. Irreversible, umettelige og inhumane fengsler
bryter med grunnleggende verdier som integritet, menneskelige rettigheter og
velferdsstatens normer.
9. Fengselet hjelper ikke ofrene.
10. Soningskø og overbefolkning i fengslene kan
løses på andre måter enn å bygge flere fengsler.