Mener det bør stilles krav til advokaters teknologikunnskap

Ny teknologi, slik som KI, skaper fantastiske muligheter til å effektivisere mange advokatoppgaver, konstaterer Wiersholm-advokaten. 

– Men det er også en rekke særtrekk ved advokatyrket som gjør at det ikke er rett frem å integrere det i arbeidshverdagen, slik som konfidensialitetsforpliktelser og personvern, sier hun.

– Jeg tror det er viktig at kompetansekravene reflekterer betydningen teknologien har fått i advokathverdagen og samfunnet ellers, samt hvordan man håndterer risikoen forbundet med bruken av den.

Spesialiseringskrav

Ramstad mener også at tiden er inne for å stille krav til spesialisering, og at det er noe etterutdanningen med fordel kunne lagt til rette for.

– De siste årene har det vært en rivende utvikling innenfor en rekke juridiske disipliner, der særlig EU har gått i front, sier hun. 

– Reguleringene som treffer norske virksomheter blir stadig flere, mer omfangsrike og tekniske. Dette øker også kravene til advokater og innebærer et økt behov for spesialisering.

LES OGSÅ:

Lager Norges første rettssakseksamen!

– Fornuftig justering

Ifølge Ramstad, er det både naturlig og riktig at det nå stilles obligatoriske etterutdanningskrav til alle advokater.

– Tilliten til advokatbransjen er avhengig av at vi holder oss oppdaterte på rettsutviklingen og holder et høyt faglig nivå. Etterutdanning er en viktig del av dette, og bør gjelde som krav uavhengig av om man er medlem i Advokatforeningen eller ikke. Jeg tror symboleffekten av å oppstille dette som et felles krav er viktig, sier hun.

Ramstad mener også at det er fornuftig at prosedyrekravet justeres.

– Prosedyrekravet i seg selv er viktig fordi det gir praktisk erfaring som er relevant for alle advokater. Samtidig er advokatrollen i dag annerledes enn før, og rådgivning spiller en stadig større rolle. For mange har det derfor vært en utfordring å oppfylle kravet til prosesserfaring. En tilpasning av prosedyrekravet til denne utviklingen mener jeg er helt riktig.