Torsdag ettermiddag går TechTorget av stabelen for andre gang. Det er en bransjedag om teknologi for advokater hvor man kan delta på paneldebatter, foredrag og workshops, i tillegg til å bli bedre kjent med en rekke IT-løsninger som kan effektivisere driften av advokatvirksomhet.
Blant foredragsholderne er Knut-Magnar Aanestad, som skal lede en diskusjon om hvordan legal tech kan påvirke fremtidens advokat.
Aanestad har bakgrunn fra både Arntzen de Besche, Schjødt og Kluge, og kjenner advokatbransjen godt. I dag er han country manager i det juridiske AI-selskapet Maigon, og driver samtidig sitt eget rådgivningsselskap Sebra Lawtech.
Advokatfirmaer har etter hans oppfatning en vei å gå for å bli mer treffsikre i sin kartlegging av hvilke teknologiske verktøy både de og deres klienter trenger for å optimalisere det juridiske arbeidet. Det er nettopp her TechTorget også kommer inn. Hensikten er å gi advokater informasjon om ulike IT-løsninger, samtidig som at små og mellomstore virksomheter får anledning til å se hvorfor teknologi kan lønne seg også for dem.
– Man må starte med å kartlegge de juridiske arbeidsstrømmene og deres viktighet for verdiskapningen til virksomheten. Så blir spørsmålet hvordan man løser oppgavene med høy kvalitet og effektivitet. Målet er å skape forretningsverdi gjennom en arbeidsflyt som sikrer et best mulig risiko- og kostnadsbilde, mener Aanestad.
Mener advokatfirmaer investerer i teknologi fordi de må
Denne tilnærmingen er bedre enn at man plutselig en dag finner ut at man skal kjøpe teknologi, ifølge han.
– Teknologi skal alltid handle om å forbedre en prosess. Nordiske virksomheter har mye å gå på for å kartlegge hva som faktisk er behovet før de handler.
Det er flere elementer som skaper utfordringer for teknologibruken i advokatbransjen, mener han, og viser til at det kan stride mot dagens forretningsstruktur å ta i bruk effektiviserende teknologi, fordi den kan ta bort fakturerbare timer.
– Det er mange mekanismer i bransjen som gjør det vanskelig å reise kapital til langsiktige investeringer, sier Aanestad.
Den primære grunnen til at enkelte advokatfirmaer har begynt å ta i bruk teknologi, er fordi kundene krever det, hevder han.
– Da blir teknologien kun en kostnad og noe man gjør fordi man føler man må, ikke fordi man virkelig vil. Kapitalen er ikke så fri som den virker til å være, selv om man kanskje har over en milliard i omsetning. Det brukes en del penger på teknologi, men den største utfordringen er å få den implementert på en måte som gjør at den monner for klienten.
Men det skjer mye positiv teknologiutvikling i advokatbransjen, understreker han.
– Det jeg derimot er skeptisk til verdien av, er såkalte klient- eller kundeportaler. Det gir liten gevinst for klientene, og er en trend jeg regner med at vil dø ut.
- Uten tvil en av de viktigste investeringene i teknologi
Administrerende direktør i Help, Johan Dolven, tror ikke Aanestad sikter til privatpersoner når han sier at kundeportaler ikke har verdi.
- Vi lanserte Min Side med BankID-innlogging i 2017 og dette er uten tvil en av de viktigste investeringene i teknologi Help har gjort. Den gjør oss tilgjengelig for kundene hele døgnet, kommunikasjon med advokaten kan skje der, vi kan dele dokumenter trygt (GDPR) og våre kunder kan lage egne avtaler ved bruk av våre løsninger, sier han.
Også flere forretningsjuridiske firmaer har investert i kundeportaler, eller digitale samhandlingsplattformer, de siste årene. Ifølge Dolven er kundene svært tilfreds med Helps portal.
- Dette måles hver gang man logger ut og vi får ukentlig feedback. Aktiviteten har vokst hvert år, og nå er det mer enn fire tusen månedlige unike brukere. Dette betyr at mer enn halvparten av kunder med en pågående sak i Help er innom Min Side hver måned.
- Vanskelig å vite hva som virkelig gjør en forskjell
Ifølge Dolven tester Help kontinuerlig ulike teknologiske verktøy, men han mener det er vanskelig å vite hva som virkelig kan gjøre en forskjell.
- Av pågående prosjekter har jeg stor tro på mer strukturert innhenting av data i nye saker. Det vil spare kundene og advokater for tid, sier han.
- Vi ser også store muligheter i vår robot Goliat. Han sorterer dokumenter og registrerer nå de fleste nye sakene Help får inn. Der ligger det mye tidsbesparelse, og presisjonen er svært god.
- Lenge til man bytter ut en advokat med en kunstig intelligens
Nylig gjestet UiA-professor Morten Goodwin Advokatforeningens podkast «Fri prosedyre» for å snakke om bruk av kunstig intelligens i rettsprosesser.
- Mulighetene er mange og store. Det er fordi man kan trene opp teknologien, og for eksempel bruke den som et lavterskeltilbud til noen som trenger hjelp til å lese kontrakter eller tilsvarende, eller det kan være som et støttesystem i enkelte saker, sa han.
- Hvis du skulle ta en beslutning hvor du var usikker på de rettslige konsekvensene; ville du valgt en kunstig intelligens eller en god advokat, spurte programleder Berit Reiss-Andersen.
- Jeg ville selvsagt valgt en god advokat, men det er jo en terskel for å gå dit. Jeg er ikke sikker på hvem skal jeg ringe, jeg er ikke sikker på om jeg har penger nok og så videre. Jeg tenker at man selvsagt velger en god advokat hvis man vil, men at det likevel kan finnes tilbud som er mye mer lavterskel for dem som kanskje ikke har lyst til å kjøpe en slik tjeneste. Det er en slik demokratisering vi har sett innenfor mange tjenester allerede. Men det er lenge til man bytter ut en advokat med kunstig intelligens, svarte Goodwin.
- Vi har en tendens til å overvurdere teknologi på kortsikt, men undervurderer den på langsikt. Selv om det tar tid å utvikle ny teknologi, er det helt sikkert at dette kommer til å dominere rettssystemet også hvis man ser litt frem i tid.
