Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.
Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.
Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.
Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.
Den nye arveloven har fått mye oppmerksomhet gjennom høsten, og på årets første dag, trer den altså i kraft. Blant de viktigste endringene er pliktdelen. Den skal fortsatt være 2/3, men beløpsbegrensningen øker fra 1 mill. kroner til 15 G (vel 1,5 mill. kroner) pr. barn.
Det gjenstandsmessige eller kvalitative pliktdelsvernet forsvinner. Større mulighet til å bestemme hvem som skal arve de ulike eiendelene. Arvelater kan bestemme at pliktdelen skal utbetales i kontanter. Pliktdelsarv kan båndlegges fra første krone til mottageren er 25 år.
Annonse
Det absolutte forbudet mot å gi bort eller selge fast eiendom under markedspris i uskiftet bo oppheves. Gavedelen må heretter ikke stå i misforhold til nettoverdiene i boet. Ved uskifte blir det lettere for arvinger å kreve bevissikring utenfor rettssak. Ved opprettelsen av testament er samtidighetskravet for vitnene sløyfet. Tilbakekall av testament kan fortsatt også gjøres ved overstryking eller ødeleggelse, men det må gjelde hele testamentet.
Loven (§ 40) har en legaldefinisjon av dødsdisposisjon i samsvar med gjeldende rett. Ved forskudd på arv, må arvingen gjøres kjent med avkortningen på forhånd, slik at han/hun kan takke nei til en «ytelse av økonomisk verdi», hvis man ikke akseptere betingelsene.
Arvingenes rett til innsyn i avdødes bankkonti utvides til tre måneder før dødsfallet. Terminologien er endret, blant annet er avslag på arv og avkall på arv gitt fellesbetegnelsen avkall på arv. Skifteloven 1930 oppheves etter 90 år. Dødsboskiftereglene er inntatt i arveloven, og felleseieskiftereglene flyttes til ekteskapsloven. Viktige overgangsregler i arveloven § 180.
Videre følger en oversikt over de viktigste lovendringene, kategorisert etter departement.
Kunnskapsdepartementet
Integreringsloven - LOV-2020-11-6-127 - om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid. Den nye integreringsloven har til hensikt å bidra til mer målrettet kvalifisering. Introduksjonsprogrammets varighet skal i større grad differensieres, og det legges til rette for at flere skal kunne gjennomføre videregående opplæring innenfor rammene av programmet.
Kravet om å ha gjennomført et visst antall timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap erstattes med et krav om at den enkelte skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Videre reguleres fylkeskommunens ansvar på integreringsfeltet. Det innføres et krav om at kommunens opplæring og tjenester skal være forsvarlige, og et kompetansekrav for lærere som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap etter loven. Introduksjonsloven 2003 oppheves.
LOV-2020-06-19-91 om endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (utfasing av tilskudd til kortkurs i folkehøyskolen, internkontroll for friskoler og barnehager, psykososialt barnehagemiljø, krav til og tilsyn med private barnehager, kommunal barnehagemyndighet, studieforbund m.m.), unntatt del IV endringene i barnehageloven ny § 56 flg.
LOV-2016-17-68 om endringer i fagskoleloven (om studentrettigheter m.m.), hele loven ikraft.
LOV-2020-05-20-43 om endringer i kringkastingsloven mv. (tiltak mot markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge), ny § 4-7 om pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til ulovlig markedsføring av pengespill mv.
Etterretningstjenesteloven – LOV-2020-06-19-77 med unntak av kapittel 7 og 8, som omhandler tilrettelagt innhenting. Lov nr. 11/1998 oppheves.
Olje- og energidepartementet
LOV-2016-05-27-18 om endringer i energiloven (skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet mv.), hele loven ikraft.
Nærings- og fiskeridepartementet
LOV-2019-12-06-77 om endringer i aksjelovgivningen mv. (langsiktig eierskap i noterte selskaper mv.), delt ikraftsetting.
LOV-2018-12-14-95 om endringer i aksjelovgivningen mv. (oppløsning og avvikling, mellombalanser m.m.), delt ikraftsetting
Barne- og familiedepartementet
Trossamfunnsloven – LOV-2020-04-24-31 om tros- og livssynssamfunn med unntak av § 6 andre ledd (grunnlag for å nekte tilskudd). Formålet med loven er å understøtte alle tros- og livssynssamfunn.
Forbrukerklageloven – LOV-2020-06-23-98 om behandling av forbrukerklager i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget. Loven gjelder Forbrukertilsynets og Forbrukerklageutvalgets behandling av klager på kjøp av varer og tjenester, dersom avtalen er inngått mellom en forbruker og en næringsdrivende som er etablert i Norge eller retter sin virksomhet mot forbrukere i Norge. Lov nr. 7/2017 oppheves.
LOV-2020-06-23-97 om endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.). Det blir igjen tillatt med anlegging av og gravlegging i urnevegg.
LOV-2020-06-19-74 om endringer i barnevernloven (samtaleprosess, årlig tilstandsrapportering mv.), delt ikraftsetting se del II.
LOV-2020-06-19-72 om endringer i barneloven (digital erklæring av farskap), § 4 andre ledd.
Justis- og beredskapsdepartementet
LOV-2020-05-26-46 om endringer i bilansvarsloven (virkeområde, ansvarsgrense mv.). Regelen for lovlig uregistrerte motorvogner i § 2 andre ledd første punktum oppheves, slik at virkeområdet for bilansvarsloven utvides og styrker det erstatningsrettslige vernet for skadelidte. § 2 første ledd bokstav c om motorsport er også endret. Reglene i § 5 første ledd bokstav c og § 10 andre ledd fjerde punktum om ansvar for skade på hund som går løs, oppheves.
Dette vil likestille skade på hund med skade på andre dyr i bilansvarsloven, og det vil gi hundeeiere det samme erstatningsrettslige vernet etter loven som andre dyreeiere har. Ansvarsgrensen for tingsskader som oppstår i samme hendelse er øket fra 10 mill. kroner til 100 mill. kroner. Det er også enkelte endringer i §§ 10, 13 og 15. Formålet er å klargjøre og forenkle reglene om forsikringsplikt, Trafikkforsikringsforeningens ansvar for uforsikrede motorvogner og regressansvaret.
Red.anm: Midlertidige lover på grunn av Covid-19 ikke medtatt.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
LOV-2020-06-23-114 om endringer i sameloven (endringer som følge av kommune- og regionreformen).
LOV-2020-06-19-89 om endringer av internkontrollregler i sektorlovgivningen (tilpasning til ny kommunelov).
LOV-2019-03-08-5 om endringer i plan- og bygningsloven m.m. (håndtering av overvann i arealplanleggingen mv.).
LOV-2018-06-22-83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), hele loven ikraft.
LOV-2018-04-20-12 om endringer i matrikkelloven og plan- og bygningsloven, hele loven ikraft.
Finansdepartementet
LOV-2019-05-03-14 om endringer i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto), delt ikrafttredelse. Fra 1. januar 2021 får rundt 1,5 millioner arbeidstagere i privat sektor samlet sin pensjonsopptjening fra innskuddspensjonsordninger på en egen pensjonskonto.
Pensjonskontoen skal følge arbeidstageren gjennom ulike arbeidsforhold og gi bedre oversikt over pensjonssparingen. Målet er også lavere kostnader og dermed mer pensjon for hver sparte krone. Departementet har fastsatt utfyllende forskrifter og overgangsregler.
Reglene om egen pensjonskonto sier at arbeidstagere i bedrifter som har innskuddspensjonsordning, skal få samlet sin pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold (pensjonskapitalbevis) og forvalte denne sammen med den pensjonskapital arbeidstager tjener opp hos sin nåværende arbeidsgiver, med mindre arbeidstageren reserverer seg mot slik samling.
Pensjonskapitalen skal i utgangspunktet samles og forvaltes i arbeidsgivers pensjonsordning. Arbeidstager kan i stedet velge å forvalte sin pensjonskonto hos en pensjonsleverandør som han eller hun velger selv (selvvalgt leverandør). Arbeidstager kan alternativt velge å ikke samle sine tidligere pensjonskapitalbevis, men beholde dem der de forvaltes i dag.
