Elif Demirbas, Ali Reza Afshar og Linn W.F. Nikkerud i Advokatfirmaet Auxilium.Foto: Robert Eik
Satser på rådgivernisje for minoriteter
Minoritetsklienter er mye mer enn fri rettshjelpssaker, sier advokatene i Auxilium. Innen fem år håper de å drive et fullservicefirma - et «Wikborg Rein for minoriteter» - som kan tilby advokattjenester på ti språk.
Hans frykt ble gjort til skamme: Firmaet har vokst jevnt og trutt siden oppstart, og holder nå til i eksklusive Barcode i Oslo, med utsikt mot byen og sjøen. I januar i fjor ble advokat Elif Demirbas (30) med på laget, og i september ble advokatfullmektig Linn W. Firdaous Nikkerud (26) ansatt.
De tre snakker henholdsvis persisk (farsi), tyrkisk og marokkansk arabisk, og kan betjene flere folkegrupper på deres eget morsmål.
Nå får de henvendelser fra klienter i utlandet som ønsker hjelp med alt fra bitcoin-trøbbel i Iran til adopsjon.
- Språket en kjempefordel
Men de fleste klientene holder til i Norge, og representerer et mangfold, både med tanke på etnisk bakgrunn, kjønn og språk. Firmaet har også inngått et samarbeid med Rio, en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet.
– De som satset på mangfold blant advokatfirmaene tidligere, jobbet med fri rettshjelpssaker og strafferett. Men slik er det ikke lenger. Det finnes veldig mange minoritetsspråklige med høy utdannelse, og mange er i business og investerer sammen med familiene sine. De synes det er greit at advokaten kan kommunisere med mor og far også, forteller Ali Reza Afshar.
– Jeg hadde troen på at språket ville være en kjempefordel, og hadde lyst til nettopp å gå inn i rådgivernisjen. Det er klart vi har en del fri rettshjelpssaker, men den langsiktige drømmen er å jobbe mer med rådgivning rettet mot annengenerasjon innvandrere.
Tok sak mot Norwegian
Elif Demirbas ble fristet av jobben fordi den ga henne utviklingsmuligheter og rom for selvstendighet.
– Jeg jobber veldig bredt, men har et stort ønske om å jobbe internasjonalt med kontraktsrett, sier hun.
Demirbas, som er norsk med tyrkisk bakgrunn, representerte blant annet et tyrkisk firma i en rettstvist med flyselskapet Norwegian som gikk i Oslo tingrett for et par år siden. Da ble hun lagt merke til av sin nåværende sjef, Afshar.
– Jeg synes hun var råtøff som tok den saken som advokatfullmektig. Jeg hadde hørt mye positivt om henne, så derfor tilbød jeg henne en jobb her, sier han.
Advokatfullmektig Linn W. Firdaous Nikkerud har marokkansk mor og norsk far, og var aktiv i Mino.Jur da hun studerte ved UiO. Hun søkte seg til Auxilium på grunn av søkelyset på mangfoldskompetanse, forteller hun.
– Her kan jeg både jobbe fleksibelt og selvstendig, og har fått ansvar ganske fort. Jeg får brukt min kompetanse i jobben. Om jeg for eksempel har en klient fra Marokko, så forstår jeg automatisk de uformelle normene, noe jeg opplever at gir trygghet til klientene. Allerede i mars vil jeg ha oppfylt prosedyrekravet.
Polsk er drømmespråket
Jurister med minoritetsbakgrunn må ikke ansettes fordi de er minoriteter, men på grunn av sin kompetanse, understreker Nikkerud.
– Man har ikke lyst til å bli ansatt bare fordi man kan språket, men fordi man er flink.
Alle tre har en viss andel klienter med bakgrunn fra Iran. Blant Afshars klienter snakker om lag sytti prosent persisk (også kalt farsi), som er det offisielle språket både i Iran og i Afghanistan, og snakkes i Usbekistan og Tsjadikistan.
– Er det et språk dere kunne tenke dere å dekke, som dere ikke har?
– Polsk. Det finnes åtte tusen iranere i Norge, men over to hundre tusen polakker. Det er en helt annen dimensjon på behovet. Akkurat nå ser vi at det er mange afghanere som har et stort rettshjelpsbehov. De har vært her en stund, er ferdig med introduksjonsprogrammet, så nå begynner det å komme noen skiftesaker og barnefordelingssaker og sånne ting, men det er også mange som har fått det til bra, og trenger rådgivning for å etablere næring, sier Afshar.
Skifte etter islamsk rett
Ved å hjelpe folk med saker i utlandet, får de kunnskap om andre rettssystemer.
– Jeg tror jeg er den første advokaten i Norge som har bedt om skifte etter islamsk rett. I en muslimsk ekteskapskontrakts avtales det hva kvinnen skal få hvis paret skiller seg. I min sak hadde kvinnen bare vært tre måneder i Norge, og ville etter norsk lov ikke fått noen ting, mens hun etter iransk rett hadde avtalt at hun skulle få verdier for 660.000 kroner. Men saken ble forlikt, så det ble ingen rettspraksis. Men jeg tipper en slik sak kommer til å bli behandlet i domstolene snart. Både i Sverige og Danmark finnes det høyesterettsdommer på dette, men ikke i Norge.
De følger med på rettsutviklingen i de landene de jobber opp mot.
Forskjellene mellom for eksempel norsk og tyrkisk rett er store, påpeker de.
– Jeg har hatt noen dommer derfra som jeg har måttet fremlegge i tingretten her i Norge. Da blir spørsmålet hvor mye bevisbyrde som kreves for å bli dømt i Tyrkia kontra Norge, og om dommene skal legges til grunn i vurderingen eller ikke. Det er en del kontraster som vi må sette oss inn i, sier Elif Demirbas.
Afshar har blitt flinkere med språket.
– Jeg har lært veldig mye om iransk rett, men også språket mitt er blitt mye bedre. Nå snakker jeg til og med bedre enn moren min!
Ingen av dem har opplevd diskriminering i møte med politi, påtale eller domstolene.
– Tvert om vil jeg si jeg har opplevd det motsatte. Hvis du er veldig godt forberedt og gjør en god figur i retten, så husker dommeren deg til en annen gang. Det gjelder å snu dette til det positive, og heller være ekstra skjerpet.