Derya Incedursun råder næringslivet til å utvide horisonten og tenke bredt på mangfold.
– Ser ikke folk med mangfoldsbakgrunn i beslutningstagerstolen
– Næringslivet gjenspeiler ikke befolkningen. Det er mange kjempedyktige mennesker som fortjener muligheter, uavhengig av hudfarge, fysiske forutsetninger eller alder.
Det sier Derya Incedursun (37), forbrukerøkonom i Nordea og
advokat. Hun engasjerer seg i samfunnsdebatten og gir råd til næringslivet om
mangfold ved å holde foredrag, delta i podkaster, skrive innlegg, og lede
konferanser.
Selv var hun bare ti måneder gammel da hun kom til Norge fra
Tyrkia. Hun er vokst opp i Stavanger i en søskenflokk på fire. Faren, som var kurdisk
politisk flyktning, var maskiningeniør av yrke, og kom fra en familie som
verdsatte utdanning. Faren døde da Derya var åtte år gammel.
Da hun var femten, skjedde det noe som satte spor i henne.
– Jeg ønsket å bli advokat, men var usikker på hvilke linjer
på videregående som ga allmennfaglig kompetanse. Jeg gikk derfor til en
rådgiver på skolen for å spørre. Hun rådet meg til ikke å ta høyere utdanning.
Jeg fikk ingen forklaring på hvorfor, men i ettertid har jeg tenkt at det kunne
være fordi mor ikke ble vurdert som en ressurssterk person, men som en
innvandrerdame som snakket dårlig norsk og var alene med fire barn. Jeg tror at
hun var fordomsfull på bakgrunn av familiesituasjonen min, sier Incedursun.
Alle fire søsknene tok høyere utdanning: Derya ble jurist, en
søster ble internasjonal markedsfører, en annen søster revisor og broren siviløkonom.
Synes ikke på toppen
Derya Incedursun reagerer på at folk med mangfoldsbakgrunn
er lite synlige i næringslivet, og spesielt på toppen.
– Jeg har vært feminist hele livet, men når jeg snakker om
mangfold, handler det ikke bare om kvinner, men om folk med ulike hudfarger,
kulturell bakgrunn, religion, folk som har skiftet kjønn, og folk som sitter i
rullestol. Du ser ikke disse i beslutningstagerstolen, sier hun i en podkast
laget av konsulentselskapet Big Enough Global.
Til Advokatbladet sier hun at bedriftsledere bør arrangere
obligatoriske kurs i mangfold.
– Å reflektere over egne underbevisste fordommer og
tankemønstre kan være nyttig for oss alle, for å bygge et mer inkluderende
arbeidsmiljø. For at folk med mangfoldsbakgrunn skal føle seg hjemme på en
arbeidsplass, bør det snakkes høyt om mangfold, og ansatte må engasjeres i
debatten, spesielt i store bedrifter, sier hun.
– Her i Nordea snakker vi mye om mangfold, og om hvordan det
kan bli større. Dette gjør at jeg føler meg verdsatt og inkludert, og at dette
er et tema som arbeidsgiver tar på alvor.
Kan miste flinke folk
I Oslo er mangfoldet i befolkningen stort.
– Det jeg savner generelt, er at man kan se det samme
mangfoldet høyere opp i hierarkiet også. Man kan stille spørsmål om hvorfor det
er så ensartet i toppledelsene i norske selskaper, sier hun.
– Selv om kompetanse og erfaring er avgjørende ved
ansettelser, er jeg overbevist om at disse kvalitetene finnes blant et bredt
spekter av mennesker fra forskjellige bakgrunner, sier hun.
Faren ved å bli en ekskluderende arbeidsplass er at man risikerer
å miste flinke ansatte, påpeker Incedursun.
– Hva sitter du igjen med, hvis mangfold er noe du ikke er
opptatt av eller ønsker å bruke tid på? En hel gruppe med folk som tenker likt?
Hvordan blir selskapets utvikling og fremgang da? Hvordan skal selskapet
utvikle seg i en verden som stadig endrer seg? Folk med flerkulturell bakgrunn
utgjør nesten tjue prosent av Norges befolkning, sier hun.