Olav Lægreid mener at advokatstanden nå bør diskutere om Regler for god advokatskikk (RGA) bør endres, slik at det blir vanskeligere for advokater å påta seg oppdrag der de ikke har god nok kompetanse. Han foreslår også å skrote ordningen med faste forsvarere.
Advokat Olav Lægreid mener at det kan være behov for å vurdere å endre Regler for god advokatskikk. Foto: Privat
Lægreid er spesialist i trygderett, og sitter i Advokatforeningens lovutvalg for velferdsrett. Han jobber i i advokatfirmaet Advisio i Oslo, og understreker at han uttaler seg på egne vegne.
Annonse
– Jeg vil kaste ut en brannfakkel. Jeg mener at advokater må bli mer forsiktige med å påta seg oppdrag dersom de ikke kjenner spesiallovgivningen som tiltalen er basert på. Rettssamfunnet blir stadig mer spesialisert og komplekst; kanskje burde RGA vært strammere. Kanskje det er behov for en materiell endring i reglene, sier Lægreid.
Disse spørsmålene bør bli gjenstand for en bred debatt blant advokater, mener han.
.- Generalister oppnevnes i spesialsaker
– Er det forsvarlig å ha generalister på forsvarersiden? Man kan godt ha det på dommersiden, men dommerne vil være avhengige av at advokatene har kunnskap om det spesialfeltet som saken gjelder, og vil trenge hjelp fra dem. Deler av forklaringen på problemene som har oppstått i NAV, er at påtalemyndigheten ikke har spesielt greie på trygderett, og vi har en ordning med faste forsvarere som oppnevnes i kreti og pleti av saker. Man kan ikke oppnevne en generalist i en sak som dreier seg om et spesialfelt, sier Lægreid.
Etter hans oppfatning, bør ordningen med faste forsvarere opphøre.
– Eller i alle fall begrenses til kurante saker i kjerneområdet for strafferettspleien.
I NAV-saken er det fra flere hold blitt stilt spørsmål om hvorfor advokater ikke i større grad tydeliggjorde at NAV tolket EØS-reglene feil.
- Vi må medgi at enkelte advokater kanskje har syndet. Men det finnes flere eksempler på at advokater har anført EØS-reglene mot NAV. Men i straffesaker med oppnevnt forsvarer, har som regel forsvarerne ikke kapasitet til å gå inn i lovgivningen, sier Lægreid.
Men heller ikke spesialister på trygderett har nødvendigvis tenkt at det har vært grunnlag for å fremsette en slik anførsel, medgir han.
- Videre er det slik at forvaltningspraksis har relevans og tillegges stor vekt, og har status som rettskilde, sier Lægreid.
Selv om omfanget av NAV-skandalen er stort, har den enkelte advokat ikke hatt mange slike saker på sitt bord, understreker han.
- Hver enkelt av oss som er ekspert på området, har kanskje bare hatt en eller to slike saker hver.
Må følge med videre
Advokatstanden bør være oppmerksomme på at en praksisendring fra NAV ikke nødvendigvis behøver å være korrekt, påpeker han.
- Det kan for eksempel hende at NAV kommer til å trekke aktivitetskravet for langt. Den rettslige rekkevidden av eksportadgangen må trekkes på nytt, og her må advokatstanden være på vakt, sier Lægreid.
