Foto: iStock / Avril Morgan
Staten med full seier i erstatningssøksmål om to babyer som ble forbyttet ved fødsel
Tingretten «har ikke funnet saken tvilsom», og har konkludert med at hverken staten eller Herøy kommune har krenket de involvertes menneskerettigheter.
Avgjørelsen fra Oslo tingrett ble kunngjort onsdag.
Nesten seksti år etter at to mødre forlot fødestua i Herøy kommune med hver sin forbyttede baby, valgte de to døtrene og én av mødrene i høst å saksøke staten og kommunen med krav om over tjue millioner kroner i erstatning og oppreisning.
De mente at forbyttingen som skjedde i 1965, og myndighetenes etterfølgende behandling av saken da dette ble oppdaget på 1980-tallet, utgjør en krenkelse av deres rett til familieliv etter EMK artikkel 8.
De involverte ble nemlig aldri informert av staten eller kommunen om de interne undersøkelsene som ble gjort på 80-tallet, og om at disse hadde avdekket tvil knyttet til den biologiske tilknytningen mellom mødrene og døtrene.
Både staten og Herøy kommune avviste erstatningskravene til samtlige av de tre saksøkerne, og i dag falt dommen fra Oslo tingrett.
Hverken de to kvinnene som ble forbyttet på fødestua, eller moren til den ene, får en krone i erstatning. De har tapt saken på alle punkter, og må betale kommunens sakskostnader på til sammen 473.000 kroner.
Selve forbyttingen ikke ansett som EMK-krenkelse
Et av de sentrale problemstillingene som retten tok stilling til, var om det var tale om en krenkelse av EMK artikkel 8 for hver av de tre saksøkerne.
Både materielt og prosessuelt mente retten at det i den forbindelse var riktig å splitte opp i tre ulike krav, fordi det «måtte skilles mellom krav som gjelder forbyttingen på sykehjemmet i 1965, oppfølgingen av saken i 1983-1985 og behandlingen av innsynsbegjæringene i 2021-2022».
Hva gjelder forbyttingen i 1965, vurderte retten at dette mest sannsynlig skjedde etter fødselen – da de private ansatte på sykehjemmet, og ikke den statlig ansatte jordmora, tok seg av barna.
«Feilen som ble gjort kan derfor verken tilskrives staten eller kommunen», heter det i dommen, hvor det videre konkluderes med at selve forbyttingen ikke utgjør en EMK-krenkelse.
Vurderte om avveiningen var en« fair balance»
For vurderingen av myndighetenes oppfølging av saken mellom 1983-1985, påpekte retten at det bærende for bevisbedømmelsen var det som kunne utledes fra skriftlige, tidsnære bevis fra denne perioden.
De framlagte bevisene skal blant annet ha vist at de involverte fant saken vanskelig.
«Avveiningene skjedde innenfor en ramme der taushetsplikten satte klare begrensninger», skriver retten, som også trakk frem at «hensynet til ønsket om å få avklart det rette slektskapet måtte avveies mot belastningen og konsekvensene det ville medføre for alle involverte dersom man skulle komme til bunns i saken».
«Sentralt i saken er ikke om myndighetenes behandling av saken på 1980-tallet berører «familieliv» eller «privatliv» i EMKs forstand, men om den avveiningen som ble foretatt, var en «fair balance» mellom de ulike hensynene, hensyntatt statens skjønnsmargin», forklarte tingretten i sin avgjørelse.
Ingen relevant EMD-praksis gir grunnlag for å oppstille noen aktivitetsplikt for staten eller kommunen i dette tilfellet, ifølge retten, som landet på konklusjonen om at det heller ikke her var tale om EMK-krenkelser.
Det samme gjaldt de omtalte innsynsbegjæringene fra 2021-2022.
Når tingretten ikke kunne se at det var tale om konvensjonsbrudd for noen av de tre saksøkerne, ble det konkludert med at det heller ikke forelå et reelt behov hos dem for å få en fastsettelsesdom på at EMK artikkel 8 var krenket - slik det var nedlagt påstand om.
Må dekke kommunens kostnader, men ikke statens
Ettersom ingen EMK-krenkelser var å oppdrive, ble det klart at staten og Herøy kommune vant saken på alle punkter.
Begge vinnende parter har i utgangspunktet krav på dekning av sine sakskostnader etter tvisteloven, men retten valgte å frafalle dette kravet hva gjaldt statens omkostninger.
«Selv om retten ikke har funnet saken tvilsom, reiser saken imidlertid prinsipielle spørsmål som ikke har vært prøvd for domstolene tidligere. Saken har også stor velferdsmessig betydning for saksøkerne», heter det i dommen.
For Herøy kommunes kostnader ble det ikke gitt fritak, og de tre saksøkerne ble dømt til å betale kommunen til sammen 473.000 kroner.
