Dyrland jobber særlig med konsesjonsrettslige og kontraktsrettslige tema innenfor energifeltet.
Foto: Privat
Han bytter ut partnerskapet i Wiersholm med Det juridiske fakultet
Etter 15 år som partner i henholdsvis CMS Kluge og Wiersholm, har Sondre Dyrland bestemt seg for å ta fatt på undervisning og forskning ved UiO. - Det har nok ligget i bakhodet helt siden jeg leverte doktoravhandlingen i 2006, sier han.
The Legal 500, Chambers & Partners og Kapital JUS er alle
enige om én ting: Sondre Dyrland har drevet advokatvirksomhet på ypperste nivå de seneste årene. Innenfor olje- og gasssektoren regnes han for å være en av de beste.
Tidligere denne måneden bestemte 52-åringen seg likevel for å kaste inn håndkleet - Dyrland skal ikke lenger drive som advokat.
Den tidligere Wiersholm-figuren har gitt opp advokatrollen og partnerskapet til fordel for en
stilling som førsteamanuensis ved avdeling for energi- og ressursrett ved
Nordisk Institutt for Sjørett.
- Nå får jeg frihet til å kunne dykke enda dypere ned i
jussen. Som advokat styres man av de oppdragene man får, mens man som
akademiker i større grad har frihet til å forfølge egne interesser, sier
han.
- Ligget i bakhodet
At Dyrland gir seg som advokat kommer muligens bardus på noen. Men dette er noe han har tenkt på lenge.
- Det har nok ligget i bakhodet helt siden jeg leverte
doktoravhandlingen i 2006 at jeg en dag kanskje ville ønske å gå tilbake til
fakultetet, forteller han.
Det betyr ikke at han ikke har trivdes som advokat. Bevillingen fikk han i CMS Kluge, etter opphold i Norsk Hydro og Oljefondet. Han ble senere partner i Kluge, tilbake i 2010. Etter drøye seks år som Kluge-partner gikk ferden videre til Wiersholm. Her har han vært partner i over åtte år.
- Jeg har hatt mange interessante oppdrag, hyggelige
klienter og gode kolleger – så årene har gått fort. Men når denne muligheten
bød seg, kom jeg raskt til at dette var en sjanse jeg måtte gripe, sier han.
Kommer til å savne «advokat-pulsen»
Dyrland forteller at han kommer til å savne sakene og interaksjonen med
klientene, og den variasjonen og «pulsen» som yrket har.
Partnerinntekten vil han muligens også savne. I fjor
hadde Dyrland en inntekt på i overkant av 16 millioner kroner. Snittlønnen til en
førsteamanuensis ved et statlig universitet ligger til sammenligning på i
overkant av 700.000 kroner. Dyrland må med andre ord jobbe som førsteamanuensis
i 22 år for å tjene opp sin tidligere årlige partnerinntekt.
- Økonomi er selvsagt noe man må ta med i vurderingen, men
det har ikke vært avgjørende for min del, forklarer han.
- Det er ikke så vanlig for partnere å tre inn i akademia. Generelt
tenker jeg derfor at det er bra for fakultetet og utdanningen av fremtidens jurister
at noen går tilbake etter en stund som advokat, og kan bidra med
den erfaringen de har både i forskning og undervisning, sier han.
Enkeltpersonsforetak på si
Selv om Dyrland legger advokatrollen på hylla, har
han ikke tenkt til å kutte alle bånd med det praktiske rettsliv. Iallfall ikke
foreløpig.
- I den grad markedet etterspør det og jeg har tid, er
planen å påta meg betenkningsoppdrag og voldgiftsoppdrag som en bigeskjeft
gjennom et enkeltpersonforetak. På den måten håper jeg også å holde kontakten
med det praktiske aspektet ved jussen, noe som også er nyttig med tanke på
forskningen.
- Hvis alt går etter planen, blir jeg også professor etter hvert!