- Hold fokus på de sentrale, rettslige tvistespørsmålene

Rett før sommerferien deltok høyesterettsdommer Kine Steinsvik på et fagseminar  om hvordan advokater kan bli flinkere til å prosedere i retten.

På seminaret, som ble arrangert av Advokatfirmaet Kvasstind i Sandnessjøen, deltok også en lagdommer, en tingrettsdommer og tre erfarne advokater (se faktaboks).

Steinsvik mener at advokater og dommere bør snakke godt og tett sammen om hvordan et oppdrag best kan løses.

- Til syvende og sist er det et felles arbeid å løse en tvist. I hovedsak har vi en felles oppgave, og derfor bør vi snakke sammen om hvordan vi best kan løse oppdraget. Aktørsamarbeid er ganske nylig blitt tatt tak i, og det er gull verdt, sa hun.

Steinsvik var lagdommer i Borgarting i fem år før hun ble dommer i Høyesterett i 2019. Hun har også vært advokat hos Regjeringsadvokaten, og vært førstekonsulent i lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet.

- I dommerhverdagen er det noen utviklingstrekk som berører alle instanser. Rettskildeomfanget har økt betydelig, og jussen er internasjonalisert. En tredel av sakene i Høyesterett reiser spørsmål av menneskerettslig art, sa Steinsvik.

- Kan bli irritert

Dette stiller andre og nye krav til dommeren, og det er mer arbeid i hver enkelt sak, fortalte hun.

- Som dommer blir man irritert hvis advokaten i prosedyren jukser med hva vitnet har sagt. Hvis dommeren ikke er enig, har man tapt noe utrolig viktig; nemlig tillit. Dere skal ikke undervurdere at dere som advokater kan bygge tillit, og dette har en stor gevinst. Dommeren har ett mål, og det er å avsi en riktig dom. For å komme dit, må man stole på at advokaten og den jobben advokater gjør. Bevis kan ikke underslås.

Hun rådet advokatene til å konsentrere seg om de viktige spørsmålene, og drive rettslig argumentasjon med sikte på å vinne saken.

- Kvalitet i alle ledd gir grunnlag for en god prosedyre. Den igjen er et resultat av et godt prosessopplegg og gode forberedelser. 

Fellestrekk i en god prosedyre

Det er ikke alltid at dommerne er enig i kvaliteten på en prosedyre, men noen fellestrekk går igjen, fortalte Steinsvik.

- I prosedyren skal advokaten gå gjennom bruken av alminnelig, juridisk metode, oppstille rettslige normer eller avgjørende rettssetninger som i neste omgang anvendes på det faktum hun har bygget opp gjennom bevisførselen.

- Det er ikke grunn til å gjøre det mer komplisert enn det. Dette er nøkkelen. 

Mange advokater undervurderer verdien av god pedagogikk, mener hun.

- I store entreprisetvister som reiser faktiske spørsmål, så er det viktigste å systematisere og presentere sakens spørsmål på en oversiktlig og pedagogisk måte. 

Slaget står om de sentrale rettslige tvistespørsmålene, så ha gjennomgående fokus på disse, rådet Steinsvik.

- Den største prosessdrivende faktoren er at man ikke klarer å konsentrere materialet. Hvis advokaten ikke klarer å formidle at her avgjøres denne saken, dette er det aller viktigste spørsmålet i denne saken, så er det ikke sikkert at dommeren får det med seg. 

- Mangler bolken i midten

Bygg den rettslige argumentasjonen skritt for skritt, og behandle en ting av gangen, oppfordret hun.

- Mange advokater går gjennom kilder, og går så rett til faktum. Men de mangler bolken i midten, som forteller hva som er regelen. Det er en mangelvare. Det er vanskelig og krevende, men det er en oppgave advokaten må tenke på under forberedelsene. Det er nesten ingen som lager en rettslig oppsummering av rettsregelen eller normen som skal anvendes.

Steinsvik var selv advokat i mange år, og husket hvordan hun forberedte seg foran rettssaker.

- Det er arbeidskrevende å være advokat. Du skal ha alt klart; du skal skrive innledningsforedraget og mye av prosedyren helst før du begynner saken, men du må også bruke tid på å forberede vitnespørsmål, og klare å tilpasse litt underveis for å fange opp det som har skjedd i retten. Dette må jo inn i prosedyren.

- Ikke glem innledningen

Innledningen til prosedyren er et utrolig viktig punkt, og misbrukes stort, til og med i store saker, fortalte hun.

- Det hender at advokaten bare legger frem en disposisjon, og går gjennom denne, i stedet for å holde en innledning der de tar gulvet og forteller hva saken handler om, og hvorfor de skal vinne. Dette syndes det utrolig mye mot.

Som ankemotpart har man en annen rolle, fremholdt hun.

- Du må fortelle hvorfor du er uenig, da får du satt saken, på et vis. Så ikke misbruk muligheten som ligger i innledningen. Den kan ikke bli en halvtime lang, det er den andre fallgruven. Det skal ikke være en kortversjon og en langversjon av prosedyren, men du må ta med det som er helt basic, og kanskje la noen poenger henge. Manus er lurt, selv om vi er frikoblet når vi står i retten.

- Disposisjonen er hjelpeverktøyet

Disposisjoner og hjelpedokumenter må man ha, det forventes, det er selve arbeidsverktøyet til dommeren, sa hun.

- Når vi skal gå i gang med å skrive dommen, tar vi frem disposisjonen. 

Hun minnet også om at spørsmål fra dommerne ikke stilles for å plage advokaten, men fordi de oppriktig lurer på noe.

Hun hadde også et eget punkt for form og fremføring.

- Du må fortelle dommeren at dette må du få med deg, og sette ned tempoet, da skjønner dommeren at nå kommer indrefileten i argumentasjonsrekken, så nå må vi skjerpe oss. Eller si at dette er det avgjørende poenget i denne saken.

Det er utrolig mange advokater som leser dom etter dom høyt, uten å peke på hvor man vil med høytlesingen, fortalte Steinsvik.

- Man må si hva som er hovedpoenget; hva denne dommen viser. Man må dra argumentasjonen ut av kildegjennomgangen.

Av praktiske tips, rådet hun advokatene til ikke å ha manus og utdrag på samme skjerm, noe som vil være en stor ulempe.

- Finn din egen stil

At advokatene er nervøse før de går i retten, er normalt, sa hun.

- Lov meg å slutte den dagen dere ikke kjenner på spenningen. Men nervene må ikke ta overhånd, selvfølgelig er man litt nervøs. Det er mye verre med de som ikke er nervøse. Men forberedelsene gjør at du har kontroll. Spør om å få tilbakemelding fra dommerne på om det var noe du kunne ha gjort litt bedre, det er nyttig.

Finn din egen stil og hold fast ved den, rådet hun.

 - Det er så viktig! Jeg ser mange unge advokater som forsøker å speile motparten. Hvis de møter en kranglefant, så blir de en kranglefant selv. Det er så unødvendig. Det eneste som er sikkert, er at dere kommer til å møte hverandre igjen. Motparten du møtte i 2024 kan være dommeren i en sak i 2030, og motsatt. Så man må tenke gjennom hvordan man som advokat vil være.

Ikke la deg friste til å gå i samme grøfta som en kranglete advokat, da vil man over tid ikke bygge seg et godt advokatrenommé, understrekte hun.

- Ta en titt på voldgift

Hun rådet advokatene til å følge med på hvordan voldgift utøves.

- Vi har mye å lære av voldgiftsprosesser. De er kommet lenger i aktiv styring.

Hun fikk spørsmål fra salen om voldgiftsprosesser kan gå på bekostning av rettsutviklingen.

- Det er ikke så mange kommersielle saker som kommer til Høyesterett, og man kan spørre hvor egnet de er. Det er et problem for domstolene at alt går gjennom den samme kverna, og at domstolen er mindre egnet til skreddersøm. Vi ønsker å være en domstol som fyller vår funksjon som rettsavklarende instans, men dette er ikke noe lett tema. Det skjer at partene i store voldgiftkomplekser ikke får det ønskede resultat, men da er løpet kjørt. De kan prøve å anke til Høyesterett, men begrunnelsen holder ikke. Så det iskalde svaret er at dette er en risiko i voldgift.

Steinsvik fikk også spørsmål om EMD-praksis.

- Man må være klar over at EMD har laget en guide til hver enkelt bestemmelse i EMK. Der er de viktigste dommene oppdatert. Så må man finne frem til sin problemstilling og forklare hva man utleder av en eller to konkrete dommer, da får man en start på å behandle et menneskerettsspørsmål. Det er et problem at det er veldig generelle normer, så du må se på subsumsjonen og faktum i den enkelte sak for å kartlegge utbyttet, rådet hun.

Guiden finner du her.

Prosedyretips for advokater, del I

Slik presterer du bedre i retten

- Advokater er alt for omfattende når de presenterer faktum. Det er alt for lite argumentasjon, og alt for mye opplesing. Og for all del; kast ut bestemor!