Han har
gått fra vidunderbarn til kritisk, voksen mann. Johannes Romstad sitter på
gulldomenet lov.no, men har slett ikke tenkt å bruke det til å få flere
klienter.
– Jeg har
alltid vært nerd, sier Romstad, som har bygd sine egne PC’er og laget sine egne
programmer helt siden han startet firma i 1994. Som nerd var han også tidlig
ute og sikret seg det ettertraktede domenenavnet.
– Vi har
fått saker på det i alle år. Nå fremstår det som rettshjelpsider, og vi får
jevnlige henvendelser. Jeg har hatt saker helt over til Oslo med basis i det,
forteller Odda-advokaten.
Men han har
helt andre planer. Han trenger ikke flere klienter.
– Jeg har skjønt at det er andre ting i livet
som er viktigere enn penger. Derfor har jeg lyst til at siden skal bli
noe annet. Jeg har ventet på at de skulle åpne opp for en åpen database for det
norske lovverket, sier han.
Slik ble
det ikke, så nå er han åpen for å slå seg sammen med et av de større
advokatfirmaene om å utvikle nettsidene.
Tok jussen med «laud» på to år
Johannes
Romstad er tilbake på hjemstedet Odda – hardangerbyen som blir mer og mer
populær blant turistene. I år har Odda vært i lovdebatten fordi de stadig flere
flinke siderprodusentene i Ullensvang og nabokommunene ikke får lov til å selge
produktene sine hjemme på gården.
Odda er
også populært som utgangspunkt for en av landets mest instagramvennlige
attraksjoner – Trolltunga. Kulturarven etter over hundre års industrihistorie
er også godt synlig i byen.
Johannes
Romstad vendte hjem etter det han omtaler som sine «15 minutes of fame». De
fikk han i kategorien «juridisk wonderboy»:
– Jeg tok
jussen med laud på to år. 22 år gammel var jeg i Kragerø og ble konstituert
politimester da politimesteren reiste vekk. Som 24-åring ble jeg konstituert
sorenskriver i Flekkefjord og satt i to år, forteller han.
Sjakkspiller og pubeier
Deler av
tiden arbeider han fra hjemmekontoret i La Manga i Spania, og i Odda starter
han snart fotballpub. Som Leeds-veteransupporter blir navnet «Bielsas Bistro».
Hjernen
arbeider raskt ennå, og han spiller sjakk godt nok til at han vant muligheten
til å møte Magnus Carlsen. Det gikk som det måtte gå.
–
Jeg tilbød remis, men han svarte med at «jeg tror du er matt om sju-åtte
trekk», ler Romstad.
Historien
henger ved ham. På vei ut for å bli fotografert møter han en gammel bekjent som
begynner samtalen med det muntre tilropet «Remis!».
– Det administrative blir mer krevende
– Hva er den største utfordringen ved å jobbe som advokat i Odda?
– Vi må være veldig flinke over et veldig
bredt spekter. Vi kan ikke spesialisere oss i den grad som de kan i større
byer. Vi må være mye flinkere jurister enn dem.
– Og det morsomste?
– Det gode miljøet
på kontorfellesskapet og det å få lov til å hjelpe folk.
– Kan du trekke frem en utviklingstrend som preger kontoret ditt nå?
– Teknologi og krav til kvalifisering av prosesser. Eksempler er
datasystemer, programmer, nye lover og forskrifter, hvitvasking og sånne ting.
Alt det administrative føler jeg at har blitt mer krevende med
årene.
Dramatisk sak om filleristing
– Den største saken du har jobbet med det siste året, hva handlet den om?
– «Shaken baby syndrom»-saken som tok turen helt opp i Høyesterett, som så opphevet
lagmannsrettens dom på lovanvendelsen. Jeg var bistandsadvokat. Det var en
stor, prinsipiell sak om filleristing av små barn så det oppstår hjerneskader. Vi hadde all ekspertise i
Skandinavia inne, og det endte med domfellelse.
(Red.anmerk: Den endelige dommen i saken (LG-2018-187380-2) ble ti måneders fengsel.)
– Forsvaret, med John Christian Elden i spissen, viste til en stor sak fra Sverige, som også endte i Høyesterett, men der med frifinnelse. Det var en dramatisk sak som gjorde at disse sakene over natten ble lagt til side i Sverige, mens det ikke ble gjort i Norge. Nå er det begjært
gjenopptagelse, men jeg har ikke noen rolle ennå i noen gjenopptagelsessak.
Saken var helt utrolig omfattende i dokumentasjonen. Jeg synes synd på aktor, som har hatt
flere tusen sider å forholde seg til og en enorm arbeidsbyrde i den saken, mens
det satt tre forsvarere på den andre siden.
Vil endre reglene om førerkortbeslag
– Hvilken sak har du lært mest av i karrieren din?
– Det må være den samme saken. Jeg har nesten blitt hjernekirurg. Jeg har lært mye om den menneskelige hjernen og
prosessene – det er bare å spørre meg om faguttrykk. Dette er en artig side ved
det å være advokat. Vi driver med så mange forskjellige typer saker og er innom
så mange fagområder. Skal du ha en reklamasjon på en bolig, så må du lære deg
våtromsnormen og hvordan du bygger hus.
– Hvilken lov bør endres fortest mulig, og hvorfor?
– Det første som renner meg i hu, er førerkortbeslag. Systemet slik det er nå, er i strid med grunnprinsippene om at enhver er uskyldig
inntil det motsatte er bevist og at straff skal
påføres etter rettskraftig dom.
– Førerkortbeslag er helt kurant i A4-saker med promille og
fartsovertredelse, men de kunne spart seg det i alle sakene som ikke er helt
klare bevismessig. De tar nærmest jobben fra folk. Familieforsørgere, de som
har kreftsyke foreldre eller barn – vi har
hatt alle slags rare saker der de har tatt førerkortet fra folk. Jeg har
akkurat fått melding fra en av klientene mine som er tilkjent 40.000 kroner i
oppreisning nettopp for å ha utholdt førerkortbeslag i en sak der han ble
frifunnet.
– Salærsatsen er en kreftsvulst
– Frykter du konsekvensene for deg selv og
kontoret ditt når rettsrådsmonopolet blir opphevet?
– Nei. Jeg har tro på at det er kompetanse som er det produktet vi har,
og den kompetansen får du gjennom en lang utdannelse. I tillegg må du ha mange års arbeidserfaring i kvalifiserte stillinger før du har et produkt
som er verdt salæret.
– Er det utviklingstrekk i advokatyrket som du er kritisk til?
– Salæret er en av de kreftsvulstene i det norske samfunnet som har
gått helt av støvleskaftet. Det er rett og slett
spinnvilt. Det minner meg om Premier League og Manchester City, der vi blir
sittende og se på kjøpesummer og lønninger som er helt hinsides.
– Dessverre er hele systemet drevet av den norske stat. Jeg har følt meg ukomfortabel i tretti år med å fakturere private mennesker. Jeg unnlater ofte å gjøre det. For private tar jeg
helst bare faste oppdrag innen familierett, som samlivskontrakt, fremtidsfullmakt og testament som jeg kan ta fast pris
på. Jeg har aldri kjørt en sivil sak for noen, tapt og tatt saksomkostninger, og det har jeg tenkt å pensjonere meg på.
– Timelister belønner den dummeste advokaten
– Og trekk du synes er positive?
– Nei, jeg synes det er flest negative trekk. Vi havner på ville veier – nå er jeg igjen tilbake
til prisingen. Jeg har veldig sterk rettferdighetsfølelse. Den jobben jeg gjør,
skal være like mye verdsatt som en byadvokats. Roten til all elendigheten er timelister. Som om de skulle fortelle
noe som helst. I beste fall belønner timelistene den dummeste advokaten, den som har tyngst for det og bruker lengst tid på å
skjønne ting.
– Hvem er ditt faglige forbilde?
– Alf Nordhus. Jeg likte hans utadvendte, litt høylytte måte å være på, samtidig som han var veldig flink.
Lei av bøker etter jusstudiet
– En bok som har vært med på å forme deg?
– Det må vel være
Donald Duck eller Morgan Kane. Etter at jeg var ferdig med jusstudiet, har jeg ikke orket å lese flere bøker. Jeg var forsynt. Sikkert fordi
jeg leste så mye så fort.
– Kan du anbefale en
podkast?
– Jeg er ikke på
noen sosiale medier og har aldri vært inne på en podkast i mitt liv.
– Hvilken advokat ville du helst invitere på middag, og hva ville du
servert?
– Thomas Nondal, kollegaen min her på kontoret. Han er stadig på
middag. Da blir det en solomillo (indrefilet) som jeg tar med fra Spania, med en god rødvin til.
