Endringer i rettshjelpsloven: Vil sette inntektsgrensen til 5G

Regjeringen la i dag frem en proposisjon om endringer i rettshjelpsloven til Stortinget. Lovforslaget er regjeringens første deloppfølging av Rettshjelputvalgets NOU 2020:5 Likhet for loven.

Det foreslås blant annet å innføre en dynamisk justering av den nedre grensen for rettshjelp som vil endres årlig i tråd med folketrygdens grunnbeløp (G), fremfor et fast kronebeløp som er tilfellet ved nåværende ordning.

Fri rettshjelp skal etter forslaget gis til personer som har et beregningsgrunnlag som ikke overstiger 5 G.

Grunnbeløpet per 1. mai 2023 er 118.620 kroner. 5 G gir en inntektsgrense på 593.100 kroner etter dagens satser, som er en solid økning fra dagens grense på 350.000 kroner.

Vil gi flere tilgang til rettshjelp

Ifølge justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp) vil forslaget sikre at andelen av befolkningen som kvalifiseres for rettshjelp, vil forbli stabil over tid.

– Regjeringen ser at å justere grensen årlig er helt nødvendig for å hindre at ordningen svekkes over tid. Vi foreslår nå en ordning som vil stå seg i framtiden. Forslaget vil imøtekomme det som har vært noe av den største kritikken mot ordningen, sier Mehl.

«Mangelen på jevnlig justering av de økonomiske vilkårene utgjør etter departementets syn et stort rettssikkerhetsproblem. Departementet mener derfor at det er viktig å få på plass en årlig og automatisk justering», følger det av lovforslaget.

– Vårt viktigste krav til ny rettshjelpslov

Juridisk talsperson i SV, Andreas Sjalg Unneland, er glad for forslaget om ny rettshjelpslov.

– Det et er linjeskifte å knytte inntektsgrensen til 5G. Da unngår vi at ordningen svekkes for hvert eneste år. Dette har vært vårt viktigste krav til en ny rettshjelplov. Nå skal vi gå inn i de andre detaljene loven, og ser frem til å behandle den i stortinget, sier han til Advokatbladet.

– Nå går vi i gang med et krafttak for å styrke rettssikkerheten i Norge. Vi er glade for at regjeringen følger opp budsjettavtalen med SV. Vi har prioritert å øke inntektsgrensen i alle budsjetter med regjeringen for å muliggjøre en god nok rettshjelpslov, sier han.

– Spent på de øvrige forslagene

Generalsekretær Merete Smith satt i Rettshjelputvalget, og har foreløpig ikke rukket å lese hele den 92 sider lange proposisjonen, men synes flere av hovedtrekkene ser bra ut.

– Det er veldig bra at inntektsgrensene økes og at grensen knyttes til G, slik at den økes i takt med prisutviklingen. Det vil bety mye, sier Smith.

Hun synes også det er positivt at det foreslås en ny modell for å vurdere folks betalingsevne: Mens det tidligere ble stilt separate krav til bruttoinntekt og nettoformue, skal vurderingen nå ta utgangspunkt i søkerens samlede betalingsevne.

– At man nå får en mer realistisk måte å regne ut inntekten på, er fint, sier Smith.

Hun er også glad for at innkrevingen av egenandelene skal overføres fra advokaten til staten.

- Når det gjelder forslaget om egenandel, er det lagt opp til at den skal fastlegges i forskrift, og vi må se den endelige løsningen før vi kan kommentere den.

– Det som nå er lagt frem, ser i all hovedsak bra ut, og det ser ut til at departementet i stor grad har fulgt forslagene til rettshjelputvalget. Nå venter vi spent på hvordan departementet vil følge opp de øvrige forslagene til rettshjelputvalget, sier Smith.

Advokatforeningen er også svært positive til å innføre en førstelinjetjeneste for rettshjelp, et spørsmål som departementet nå utreder. En arbeidsgruppe som vurderer spørsmålet, skal levere sin utredning i løpet av juni.

Foreslår nedre grense for egenandel

Departementet foreslår at rettshjelpmottakere skal betale prosentvise egenandeler som fastsettes på bakgrunn av rettshjelpmottakerens betalingsevne.

Bakgrunnen for dette er at dagens ordning, ifølge departementet, i for liten grad skaper jevnbyrdighet mellom parter som mottar rettshjelp og parter som betaler alle advokatutgiftene selv.

«Ordningen vurderes som særlig urimelig for parter som akkurat faller utenfor inntektsgrensen, spesielt dersom de er i tvist med en motpart som tjener rett under inntektsgrensen og som dermed får dekket nesten alle sine utgifter fra det offentlige», følger det av lovforslaget.

LES MER OM RETTSHJELPUTVALGETS FORSLAG:

Forslag til ny rettshjelpslov: Flere nye saksområder og økt inntektsgrense

«Departementet foreslår at rettshjelpmottakere skal betale prosentvise egenandeler som fastsettes på bakgrunn av rettshjelpmottakerens betalingsevne. Forslaget vil innebære at de med høyere betalingsevne, skal betale en større egenandel enn de med lavere betalingsevne. Egenbetalingen vil dermed i større grad tilpasses betalingsevnen til rettshjelpmottakeren».

Ved at egenandelen påvirkes direkte av de samlede advokatutgiftene i saken, vil rettshjelpmottakeren etter departementets vurdering gis en motivasjon til å bidra til at saken løses på en slik måte at utgiftene blir lavest mulig totalt sett.

I motsetning til Rettshjelputvalget ønsker departementet å innføre en nedre grense for plikten til å betale egenandel, slik at de med dårligst betalingsevne skal skånes fra å betale egenandel.