I en høring tidligere i høst argumenterte Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith og politiske rådgiver Martin Kaasgaard Nielsen for at foreningen bør få forhandlingsrett.
Foto: Kari Hegstad
I regjering stemte Frp mot forhandlingsrett for advokatene – nå har partiet snudd
I forrige uke ble Fremskrittpartiets forslag om forhandlingsrett for Advokatforeningen nedstemt med knusende flertall i Stortinget.
En reell forhandlingsrett om salærsats og stykkpris har vært et av Advokatforeningens krav i forbindelse med høstens advokat-streik. Så langt har kravet fått lite gehør blant politikerne, og i statsbudsjettet for 2022 har det ikke blitt nevnt.
Derfor krever Advokatforeningen forhandlingsrett
«Vår langsiktige strategi er å kreve reelle årlige forhandlinger om salærsatsens størrelse, etter modell av fastlegenes forhandlingsrett. Vi mener det er mangelen på dette som gir den praksis vi har sett i mange år nå, der salærsatsens størrelse dikteres oss – og vi frykter at den er basert på mangelfull innsikt i konsekvensene for advokater og det rettshjelpssøkende publikum. Disse vedtakene har dessuten i liten grad vært begrunnet, noe som salærsatsens betydning ikke fortjener.»
Dette skriver generalsekretær Merete Smith på Advokatforeningens nettsider.
Hos ett parti har pipa likevel fått en annen lyd denne høsten.
Ønsker mer treffsikker honorering
I begynnelsen av desember la Fremskrittspartiet frem et forslag for finanskomiteen om en forhandlingsrett for Advokatforeningen, i forbindelse med fastsettelse av salærsats og stykkprisordning.
Partiet ønsket å kartlegge om en slik forhandlingsrett kan gi en mer kostnadseffektiv og treffsikker honorering av advokater som arbeider med fri rettshjelp, sammenlignet med den ensidige reguleringen man har i dag.
Forslaget var oppe til votering i Stortinget 2. desember, men ble nedstemt med 85 mot 15 stemmer.
Frp og MDG var de eneste partiene som stemte for.
Frp satt med makten i Justis- og beredskapsdepartementet fra 2013 til 2020.
Stemte imot i 2018
Også i 2018 ble forhandlingsretten et tema på Stortinget, da Arbeiderpartiets Lene Vågslid, som var leder i justiskomiteen, ba regjeringen fremme forslag til ulike modeller for årlige forhandlinger mellom staten og Advokatforeningen ved fastsettelsen av den offentlige salærsatsen.
Den gang ble forslaget nedstemt med 54 mot 47 stemmer, der Frp var blant partiene som stemte mot.
Med forrige ukes forhandlingsforslag har partiet dermed skiftet spor etter at de denne høsten kom i opposisjon.
Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas er glad for at Frp omsider har sett behovet for en forhandlingsrett.
– De er ikke det første partiet som mener én ting i posisjon og en annen i opposisjon. Jeg synes uansett at det er flott om de nå ser at dette er nødvendig, og jeg håper at flere ser det nå. Ikke minst regjeringen, som vi skal ha møte med til uken, sier Wessel-Aas til Advokatbladet.
Høyre bekymret over salærsatsen
Også i en innstilling fra justiskomiteen som ble lagt frem denne uken, ble Fremskrittspartiets forslag om forhandlingsrett trukket frem. Her ble i tillegg salærsatsen omtalt, og flere partier uttrykte bekymring over dagens salærnivå.
Særlig komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre understreket sin skepsis til den underregulerte salærsatsen. Dette til tross for at den avtroppende Solberg-regjeringen foreslo ingen økning i satsen da det opprinnelige budsjettforslaget for 2022 ble lagt frem i november.
– Den offentlige salærsatsen har i lang tid vært underregulert og ikke fulgt lønns- og kostnadsutviklingen i samfunnet over tid. Dette fører til en fare for at færre vil påta seg fri rettshjelpssaker, som igjen vil gå ut over mennesker i sårbare situasjoner med behov for advokatbistand. Det samme gjelder for eksempel sakkyndige psykologer. Disse medlemmene vil understreke nødvendigheten av en heving av den offentlige salærsatsen over tid for å komme opp på et bærekraftig nivå, understreker partiene i innstillingen.
– Ser utfordringen
På spørsmål fra Advokatbladet om hvorfor Høyre uttrykker bekymring nå, men ikke foreslo en salærsats-økning i budsjettforslaget, svarer justiskomitemedlem Ingunn Foss (H) følgende:
– Vi ser utfordringen og hadde startet et løp ved å heve satsen for fri rettshjelp. Hadde vår regjering fortsatt, ville vi videreført dette arbeidet.
