Rettssikkerhetsprisen 2021: – Dette er et muntlig prosessvarsel

For en fullstappet sal i Gamle logen i Oslo, ble Juristforbundets årlige Rettssikkerhetskonferanse arrangert onsdag ettermiddag.

Med Elden-advokat Ida Andenæs som konferansier, ble publikum introdusert for en rekke foredrag og debatter – alle med formål om å rette søkelys mot ulike temaer knyttet til rettsikkerhet og menneskerettigheter.

På agendaen sto både fremmedkrigere, mediepåvirkning i straffesaker, juristmangel i kommunene og publisering av barnebilder på nett, i tillegg til den høytidelige utdelingen av Rettssikkerhetsprisen.

Les mer om Rettssikkerhetsprisen her:

Elden-advokat Maria Hessen Jacobsen får Rettssikkerhetsprisen

– Vi er ikke ferdige

I år ble prisen, som har som formål å berømme personer som utmerker seg for å styrke rettssikkerhet og likhet for loven, tildelt Elden-advokat Maria Hessen Jacobsen og psykiater Randi Rosenqvist. Ifølge juryen har de på hvert sitt vis gjort en årelang og iherdig innsats for å ivareta rettighetene til innsatte i norske fengsler.

Etter utdelingen tok Jacobsen ordet fra talerstolen.

– Til alle innsatte i norske fengsler vil jeg si: Takk for utholdenheten og motet som det krever å stå i sakene side om side ved meg – mot det systemet du bor i og er prisgitt. Jeg lover at vi ikke er ferdige.

Til utøvende og lovgivende makt, forvaltningen og embetsverket, var beskjeden klokkeklar:

– Frem til i fjor høst ble de innsatte kledd helt nakne, før og etter besøk av sine barn. Før fremstilling til sine døende slektninger. På vei til rettssaken sin, på vei til legen og i psykisk krise på vei til legevakten. Kvinner som hadde blitt visitert hundre ganger tidligere, måtte fjerne brukte tamponger foran de ansatte. Dette er gravalvorlig. Enten visste dere, og det er helt vilt, eller så visste dere ikke, og det er like ille.

– Behov for menneskerettslig revisjon

Hun understreket at straffegjennomføringsloven er i desperat behov for en menneskerettslig revisjon.

– Fortsatt isoleres mange hundre innsatte på grunn av økonomi. Det er et spørsmål om vilje, og ikke kunnskap. Det som skjer i dag, skjer med viten og vilje. Dette er et muntlig prosessvarsel.

– Det som skjer en av oss, kan skje oss alle. Hvis menneskerettighetene ikke overholdes for alle, så kan dine og mine være de neste. Vi er ikke bedre rustet som rettsstat, enn vår rettssikkerhets svakeste ledd, avsluttet hun til stor applaus fra salen.

– Fjorårets pris var umusikalsk

I fjor var det rettsstaten Norge som mottok Rettssikkerhetsprisen, for håndteringen av koronakrisen.

På scenen under årets konferanse, ble denne utdelingen satt på spissen i en debatt mellom Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas, som var medlem av fjorårets jury, og jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen.

Marthinussen har ved flere anledninger gått hardt ut mot juryens prisvinner-valg i 2020, som han omtaler som «umusikalsk».

– Da prisen ble gitt, var vi midt under en grunnlovsstridig nedstenging av landet. Vi hadde et hytteforbud som ikke bygde på smittevernfaglige vurderinger, en «søring-karantene» som forarbeidene til smittevernloven tilsa at var ulovlig, og en ulovlig internering av folk i Nord-Norge som hadde vært sørpå.

– Det er så mye som har skjedd som ikke kan stå seg i en velfungerende rettsstat. Denne pandemien har lært meg at den norske rettsstaten ikke er til å stole på i en krise, sa han under debatten.

Ikke til hensikt å renvaske rettsstaten

Wessel-Aas var enig i at vi som rettsstat ikke har gått uskadd gjennom pandemien, og at juryen forstod at det var visse utfordringer ved å tildele rettsstaten en slik pris.

– Men jeg tror likevel at jeg kan si på vegne av juryen, at vi står for den. Hensikten var aldri å renvaske rettsstaten som sådan, og prisen dreide seg heller ikke om regjeringens totale håndtering av koronakrisen – også her var det mye kritikkverdig som hadde blitt gjort før tidspunktet for beslutningen vår. Det vi ønsket å få frem ved å gi en slik pris, var hvor abstrakt rettsstatsbegrepet er.

– Rettsstaten og dens prinsipper er jo også en erkjennelse av feilbarligheten vår. Alle de institusjonene som til sammen utgjør rettsstaten, både som motmakter og samarbeidende makter, er feilbarlige nettopp fordi alle disse institusjonene styres av mennesker – og vi mennesker er feilbarlige, sa Wessel-Aas fra scenen.

Sivilsamfunnet ryddet opp

Han påpekte at håndteringen av koronaloven gir et godt bilde på hvordan rettsstaten fungerer – og ikke fungerer.

Les også:

– Større aksept for lavere rettssikkerhet

– Her sviktet de formelle statsmaktene, men så fikk vi reaksjoner fra sivilsamfunnet som var med på å rydde opp. Rettsstaten handler om et intrikat samspill mellom mange ulike institusjoner: Hvis den ene statsmakten gjør feil, så er det sivilsamfunnet eller en annen statsmakt som plukker opp vasen før den faller og knuser.

– For oss handlet prisen like mye om dette – nemlig å synliggjøre hva som faktisk utgjør en velfungerende rettsstat. At den ikke er statisk, og at vi alle må jobbe med å gjøre den bedre. Den må vedlikeholdes og kalibreres, slitedeler må skiftes ut, og den må oppdateres når verden endrer seg, sa Wessel-Aas.