– Større aksept for lavere rettssikkerhet

For første gang har Advokatforeningen gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer for å kartlegge deres erfaringer rundt rettssikkerheten i Norge.

Her er hovedfunnene:

• Norske advokater mener stort sett at rettsikkerheten i landet er god. Like fullt mener nesten én av tre at rettsikkerheten har blitt svekket de siste fem årene.
• Rettssikkerheten er svekket innen generell forvaltningsrett og utlendingsrett, men styrket innen miljø- og familierett.
• Nesten to av tre mener rettssikkerheten ble særlig utfordret i 2020, og over halvparten tror koronarestriksjoner og lovendringer fra det siste året vil få varig betydning for rettssikkerheten.
• Advokater med mange års erfaring mener i større grad at rettssikkerheten er svekket, sammenlignet med advokater med mindre erfaring.

Førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett på Det juridiske fakultet ved UiO, Jon Christian Fløysvik Nordrum, er ikke overrasket over funnene.

– Som utgangspunkt er det viktig å skille mellom den faktiske kontra den opplevde rettssikkerheten. De siste årene har vi hatt flere skandaler fremme i lyset enn det vi har sett på veldig lang tid, og det tror jeg har ført til at mange etter hvert har fått et mer skeptisk, men kanskje også mer realistisk, syn på rettssikkerheten i Norge, mener han.

Skandalens paradoks

– De fem siste årene har vi hatt flere rettssikkerhetsskandaler enn noen femårsperioder tidligere, men det store paradokset er at skandalene også illustrerer at viktige sider ved rettsstaten vår faktisk fungerer, sier Nordrum.

Han trekker frem både NAV-skandalen, barnevernssakene for EMD, bruken av tvang i psykiatrien og isolasjon i kriminalomsorgen, politiets bruk av tvangsmidler på rusfeltet og skandalen om rusmisbruk og uholdbare forhold på barnevernsinstitusjoner som eksempler på mulige bidragsytere for opplevelsen av en svekket rettssikkerhet. Det samme gjelder Tolga-saken, der vergemålsinstituttet kom under lupen da tre brødre feilaktig var satt under vergemål.

– Skandaler er jo alltid uheldig fordi de får konkrete konsekvenser for mennesker. Men paradokset er likevel at skandalene også viser oss at en viktig side av rettsstaten fungerer, fordi rettsstaten også handler om medienes og tilsynsorganers kontroll med staten og kommunene. For mange år siden kom lignende saker kanskje aldri frem i lyset, men det betyr jo ikke at de ikke eksisterte. Avdekkingen av skandaler kan altså føre til at folk opplever rettssikkerheten som dårligere, mens realiteten kan være at vi er blitt flinkere til å avdekke og kontrollere feil – altså at rettssikkerheten tvert om har blitt bedre, poengterer Nordrum.

Effektivitet trumfer rettssikkerhet

I Advokatforeningens undersøkelse peker én av tre som har fylt ut fritekstsvar på at manglende kompetanse i forvaltningen utgjør et rettssikkerhetsproblem.

– En annen og litt mer nedslående teori som i stedet kan tyde på en svekket rettssikkerhet, kan være at vi på mange områder har laget forvaltningssystemer med altfor sterk vektlegging av effektivitet. I tradisjonell forvaltningsrett ser man gjerne effektivitet og kvalitet som motsetninger. Når effektiviteten vektlegges kraftig og kortsiktig, kan dette potensielt føre til at systemet som i utgangspunktet skal ivareta rettsikkerheten, bryter sammen. Det kan bli veldig stor risiko for slike systematiske sammenbrudd, mener Nordrum.

Han er heller ikke overrasket over at 60 prosent av advokatene som responderte mener rettssikkerheten har vært særlig utfordret i 2020.

– Når staten bruker kraftige redskaper for å oppnå mål på kort tid, så vil enkeltmennesket på ulike måter bli sterkt berørt. Det er ikke overraskende at rettssikkerheten settes på prøve når statens hardeste virkemidler settes i sving. Det siste året har vi sett en ordentlig stresstesting av staten, sier Nordrum.

– Blir vant til inngrep i friheten

Han mener likevel at pandemien og bruk av koronarestriksjoner ikke har vært en skandale på samme måte som andre rettssikkerhetsskandaler.

Les også:

– Forvaltningen skal være vår venn og veileder, men har i realiteten blitt både politi, påtalemyndighet og domstol

– Vi har riktignok hatt flere skandaler i løpet av koronaperioden, et eksempel er besøksnekten i omsorgsinstitusjoner, men dette er likevel noe litt annet enn de andre rettssikkerhetsproblemene vi har sett de siste årene. NAV-skandalen, bruken av tvang og isolasjon i fengsel og psykiatrien og lignende saker har jo skjedd i en normalsituasjon. Her er det normal forvaltning som har gått galt, påpeker han.

Nordrum mener samtidig at respondentene peker på noe viktig når over halvparten frykter at koronarestriksjoner og lovendringer det siste året vil få varig betydning for rettssikkerheten.

– Vi venner oss til både eksistensen, begrunnelsen og muligheten for inngrep i friheten vår, og dette er det viktig at vi er oppmerksomme på. Mennesket er svært tilpasningsdyktig. Dette er en stor styrke, men rettsstatlig kan det være en svakhet. Vi venner oss til en situasjon med færre rettssikkerhetsgarantier, sier han.

Tilliten blir en akilleshæl

I lys av både pandemien og alle skandalene vi har hatt de siste årene, synes Nordrum det både er betryggende og urovekkende på samme tid at så mange har så stor tillit til rettssikkerheten i Norge.

– Tilliten til systemet er på mange måter et sunnhetstegn, fordi borgerne ser at det finnes en viss vilje til å rydde opp. Men den samme tilliten er også en akilleshæl i samfunnet vårt, fordi veldig mye kan gå galt dersom tilliten blir naiv. Vi må erkjenne muligheten for at norsk forvaltning kan gå galt, og at gode intensjoner også kan føre til skandaler hvis man ikke gjør ting riktig. Kritiske og opplyste borgere er rettstatens viktigste støttespillere, understreker han.