Lagmannsretten fant salærkrav på 12,2 millioner kroner rimelig og nødvendig

Tidligere denne uken avsa Borgarting lagmannsrett dom (23-130472ASD-BORG/01) i et milliardsøksmål mot tidligere styreleder Jon Aksel Torgersen og daglig leder Sven Ombudstvedt i Norske Skog.

Saken gjaldt et erstatningskrav på 1,7 milliarder kroner etter aksjeloven § 17-1, fremmet av ti amerikanske hedgefond i kjølvannet av konsernets konkurs i 2017. Også åtte forsikringsselskaper var saksøkt som følge av styreansvarsforsikringer.

Bakgrunnen for søksmålet var en kompleks refinansieringstransaksjon styret gjennomførte i et forsøk på å redde selskapet. Spørsmålet retten måtte ta stilling til, var om konsernledelsen ved dette handlet på en ansvarsbetingende måte ved å innfri usikret gjeld på bekostning av kreditorfellesskapet.

Saksøkerne, en gruppe høyrisiko-hedgefond, kjøpte flere år etter konkursen opp konkursboets eventuelle krav mot konsernledelsen. Prinsipalt krevde de erstatning for det tap som konkursboet til et av konsernselskapene hevdet å ha lidt som følge av valg og gjennomføring av en refinansieringsøvelsen. Subsidiært ble det lagt ned krav om erstatning for det tap som de ankende parter, i egenskap av investorer i obligasjonslån utstedt av konsernet, hevdet å ha lidt som følge av samme transaksjon.

«Saken har ikke budt på tvil»

I 2023 tapte saksøkerne på alle punkter i Oslo tingrett. Det gjorde de også i Borgarting. «Saken har ikke budt på tvil», fastslår retten.

Det vises til at § 17-1 må praktiseres på en måte som gir selskapsledelsen en rimelig grad av forutsigbarhet, og at det iallfall ikke under ordinære forhold vil være aktuelt med personlig ansvar så lenge ledelsen på et forsvarlig avklart grunnlag bygget på at selskapet var solvent. Og dersom man likevel skulle legge til grunn at selskapene var insolvente og at ledelsen heller ikke hadde grunnlag for å bygge på annet, er det uansett slik at personlig ansvar ikke inntrer dersom det likevel var et «realistisk håp om å kunne redde selskapet fra konkurs, selskapets ledelse arbeidet aktivt og lojalt med dette for øyet og kastet kortene innen rimelig tid». 

Regjeringsadvokaten reagerer på sakskostnader  - advokatene med timepris på opptil 8330 kroner

Borgarting mener det ikke var ansvarsbetingende at Torgersen og Ombudstvedt ikke innstilte på at det skulle begjæres oppbud. Samlet sett var det ikke sannsynliggjort at de to handlet erstatningsbetingende uaktsomt verken overfor NSHs konkursbo eller overfor de ankende parter som obligasjonseiere. Både Torgersen, Ombudstvedt og deres forsikringsselskaper måtte dermed frifinnes for erstatningskravene, og anken ble å forkaste.

30 millioner kroner i sakskostnader

De ti hedgefondene får en betydelig regning fra sine motparter.

I Oslo tingrett ble det lagt frem et samlet salærkrav på nesten 70 millioner kroner, i tillegg til utgifter. Tingretten besluttet å redusere beløpet ned til 48,5 millioner kroner. Med utlegg og andre kostnader endte regningen i tingretten på 54 millioner kroner. 

Borgarting bemerket at salærkravet som tingretten fastsatte, var «svært høyt». Men med det resultatet lagmannsretten kom til, var det ikke grunn til å endre underinstansens sakskostnadsavgjørelse.

For lagmannsretten utgjorde samlet sakskostnadskrav godt over ytterligere 30 millioner kroner, inkludert merverdiavgift. Behandling i to instanser har dermed kostet de tapende hedgefondene nærmere 85 millioner kroner. 

Brukte 1839 timer 

Advokat Karl Rosén i Arntzen, som representerte If Skadeforsikring NUF som hadde primærdekningen etter styreansvarsforsikringen, la frem en sakskostnadsoppgave for lagmannsretten på 14.749.886 kroner inkl. mva. Salær utgjorde 12.176.737 kroner inkludert merverdiavgift. 

Arbeidet som ble krevd erstattet fra Arntzen-advokatene var fordelt på tre personer: Rosén, Wenche Maartmann-Moe og Tobias Behncke. Rosén og Maartmann-Moe opererte med en timepris på 5558 kroner, mens Behncke hadde timepris på 4332 kroner. Tidsbruken var oppgitt å være 1839 timer samlet. I tillegg kom utlegg til sakkyndige vitner og bespisning/reisekostnader med over to millioner kroner, uten merverdiavgift.

Fakturerte over syv millioner kroner

Advokat Stig Berge og Nanette Arvesen i Thommessen fremla en sakskostnadsoppgave på 7.632.334 kroner inkludert merverdiavgift, der salær utgjorde 7.521.579 kroner. Arbeidet var fordelt på flere advokater, med en gjennomsnittlig timepris på 4993 kroner. Tidsbruken var samlet oppgitt å være 1205 timer. 

Advokat Jørgen Svartebekk i Riisa la frem en oppgave på 2.707.729 kroner inkludert merverdiavgift, der salær utgjorde 2.700.500 kroner. Svartebekk opererte med en timepris på 4400 kroner og brukte 491 timer på saken. 

Timepris på 6300 kroner

Advokat Nils Henrik Pettersson i Glittertind, som representerte Torgersen og Ombudstvedt, la frem en sakskostnadsoppgave på totalt 5.566.841 kroner inkludert merverdiavgift. Salær utgjorde 3.950.265 kroner. 

Petterson, som hadde en timepris på 6300 kroner, jobbet sammen med advokat Siri Fjeldvær. Hun hadde en timepris på 4450 kroner. Tidsbruken for begge var samlet oppgitt å være 405 timer. 

I tillegg omfattet ovenfornevnte krav dekning av Ombudstvedts eget arbeid i forbindelse med ankesaken med totalt 1.587.500 kroner, beregnet ut fra 500 timer med en timepris på 3175 kroner. Godtgjøringen til Ombudstvedt ble satt ned betraktelig: skjønnsmessig til 150.000 kroner. 

For øvrig mente retten at samtlige advokatkostnader og utlegg var rimelige og nødvendige slik saken lå an, særlig under henvisning til sakens omfang og betydning. 

Schjødt fakturerte over 11 millioner kroner

Per Magne Ristvedt i Schjødt, som har representert saksøkerne gjennom hele prosessen, jobbet sammen med Knut Sverre Skurdal Andresen og Mathias Anker Paulsen. I tingretten ble det levert et salærkrav på nesten 19 millioner kroner. For lagmannsretten var kravet lavere. Det totale salærkravet fra denne siden, inkludert merverdiavgift, utgjorde i denne omgang 11.665.490 kroner. Den gjennomsnittlige timeprisen var på om lag 5131 kroner.