Da forslaget til statsbudsjett ble lagt frem 6. oktober, var det knyttet spenning til om Ap- og Sp-regjeringen ville følge det uavhengige Salærrådets anbefaling.
Salærrådet skrev i sin anbefaling at rettshjelpssatsen bør settes til 1385 kroner for 2023 for å være bærekraftig. Rådet skrev samtidig at en engangsøkning opp fra dagens nivå til 1385 kroner neppe var realistisk, og at en mulighet ville være å trappe opp satsen over en periode på tre år.
Annonse
«Vi peker på dette som en aktuell tilnærming til en økning av satsen», skrev rådet i sin anbefaling.
Men i statsbudsjettet er ikke det anbefalte kronebeløpet fulgt, og en mulig opptrappingsplan drøftes ikke.
- Manglende drøfting
Regjeringen foreslår en rettshjelpssats på 1215 kroner pr. time fra 2024, og i statsbudsjettet er dette den eneste referansen til Salærrådet:
«Det vart i juni 2022 inngått ein ny
avtale mellom departementet og Advoktatforeningen om å opprette eit uavhengig salærråd. Bakgrunnen var aksjonen til Advokatforeningen som
råka straffesaker for Høgsterett. Salærrådet kom med ei tilråding i desember 2022 og ei tilleggsfråsegn i juni 2023. Rådet tek utgangspunkt i prisutviklinga for juridiske tenester, noko som gir ein
sats på 1 385 kroner, og meiner det er eit naturleg
nivå for salærsatsen. Rådet skriv òg at det erkjenner at ein eingongsauke til dette beløpet vil ha
store konsekvensar for budsjettet. Meirutgiftene
til salær per år er rekna til 453 mill. kroner ved ein
rettshjelpssats på 1 400 kroner. Salærrådet peikar
på at ei gradvis opptrapping er ei aktuell tilnærming.»
- Det de skriver, er jo bare et referat fra Salærrådets anbefaling. Men de har ikke selv formulert et syn på anbefalingen, eller kommet med noen form for forpliktelser. Den formuleringen er ingen ting verdt for oss, sa advokat Frode Sulland til Advokatbladet før helgen.
Departementet: 6,6 prosents økning
Advokatbladet har siden fredag i forrige uke spurt Justis- og beredskapsdepartementet om hvorfor regjeringen ikke har fulgt Salærrådets anbefaling, og om hvorfor en opptrappingsplan ikke drøftes i budsjettet.
Departementet har foreløpig ikke svart på Advokatbladets spørsmål. I en e-post fra senior kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand i departementet, står det følgende:
«Med regjeringens forslag vil rettshjelpsatsen ha økt fra 1140 kroner til 1215 kroner fra januar 2023 til januar 2024. Dette
tilsvarer en økning på om lag 6,6 prosent. Totalt utgjør dette 120 millioner
over statsbudsjettet.»
Departementet har i dette regnestykket inkludert den økningen i salærsatsen som kom i revidert statsbudsjett og gjelder fra 1.juli i år. Da økte satsen med førti kroner fra 1140 kroner til 1180 kroner.
Om man ser på økningen fra dagens sats på 1180 kroner til den foreslåtte satsen på 1215 kroner, er økningen på 2,97 prosent.
Totalt vil satsen - om regjeringens forslag blir stående - øke med 8,4 prosent fra 2022 til 2024. Forventet inflasjon i samme periode er 9,6 prosent, ifølge anslag i statsbudsjettet.
Medlem i Forsvarergruppens styre, Espen Wangberg, og Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas drøfter statsbudsjettet i en episode av Rett i sofaen.
Wessel-Aas viser til avtalen som ble inngått mellom departementet og Advokatforeningen i juni i fjor.
- Da erkjente departementet at satsen måtte økes for å bli bærekraftig, og forpliktet seg til å jobbe for det. Vi ble enige om å opprette et nytt og uavhengig råd, Salærrådet, som for hvert budsjettår, basert på innspill fra både Advokatforeningen og departementet, skulle komme med en årlig anbefaling om hva som vil være et bærekraftig nivå på den offentlige rettshjelpssatsen, sier han.
Forslaget på 1215 kroner er betydelig under hva Salærrådet mente var et bærekraftig nivå for 2023, påpeker han.
- Forslaget som er lagt frem, er en underreguleringen, fordi det ligger under prisveksten, og betyr en fortsatt nedgang i satsen. Vi er selvfølgelig skuffet, sier Wessel-Aas i episoden.
Forsvarergruppen: - Skuffende
Forsvarergruppens medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke engang synes det er verdt å kommentere hvorfor man ikke følger Salærrådets anbefaling, forteller Espen Wangberg.
- Man kan tolke det som en svakhet fra regjeringen at den ikke engang ønsker å forklare dette, sier Wessel-Aas.
- Med sitt forslag til ny rettshjelpssats innrømmer regjeringen åpent at den synes det er greit at vi har en rettsstat der den offentlige rettshjelpssatsen ligger betydelig under det som faktisk er bærekraftig, fortsetter han.
- Vi har en justisminister som ikke sier noe om dette i budsjettet, men som har sagt - både i avtalen vi fikk med dem, men også i ettertid - at det er hennes mål på vegne av regjeringen å øke satsen for at den skal nærme seg et bærekraftig nivå. Men vi har ikke sett spor av dette ennå, sier Wessel-Aas.
Salærrådets mandat
Etter Advokatforeningens seks måneder lange aksjon i Høyesterett - og meklingsmøter i mai og juni - ble det fredag 24.juni 2022 inngått en avtale mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet.
Ifølge avtalen skal det opprettes et nytt, uavhengig salærråd som hvert år skal komme med en anbefaling til departementet om nivået på rettshjelpssatsen, reisefraværsgodtgjørelsen og stykkprissatsene.
I avtalenes første punkt heter det at «formålet med avtalen er å sikre en bærekraftig økning av rettshjelpssatsen og fastlegge prosessen for konsultasjoner mellom partene i forbindelse med fastsetting av satsen».
Det står også at «departementet erkjenner viktigheten av en bærekraftig rettshjelpssats for å oppfylle statens forpliktelser om forsvarlig rettshjelp til borgerne og forplikter seg til en økning av satsen».
Salærrådet skal ha tre medlemmer: Ett medlem etter forslag fra Advokatforeningen, ett etter forslag fra departementet, og en samfunnsøkonom fra akademia, SSB eller lignende, utpekt av Domstoladministrasjonen (DA), fremkommer det i avtalen.
Rådet skal oppnevnes av Domstoladministrasjonen, og rådets anbefaling skal inntas i departementets budsjettforslag til regjeringen.
Avtalen spesifiserer hva det nye salærrådet skal legge vekt på: Lønns- og prisutviklingen. Relevante økonomiske utviklingstrekk og indekser, slik som SSBs indeks for juridisk tjenesteyting. Budsjettmessige konsekvenser. Forhold ved kostnads- og produktivitetsutviklingen ved behandlingen av straffesaker og benefiserte saker. Rettspolitiske målsettinger.
Salærrådet består av høyesterettsdommer Arne Ringnes, professor i økonomi Karen Margrethe Ulltveit-Moe og lagdommer Per Jordal.
