Vil vurdere nye aksjoner: – Et løftebrudd

- Jeg er ganske forbannet, rett og slett. Dette oppleves jo klart som et løftebrudd etter avtalen vi hadde med Justis- og beredskapsdepartementet, sier Frode Sulland.

Han viser til avtalen som ble inngått i juni i fjor mellom Advokatforeningen og departementet, som satte sluttstrek for den seks måneder lange advokat-aksjonen i Høyesterett.

- Vi godtok våpenhvile under forhandlingene med departementet for å få slutt på aksjonen, og i året som er gått siden. Vi ønsket å gi Justisdepartementet en sjanse til å vise om de ville stå ved løftene sine om en bærekraftig sats. Men nå svikter det fullstendig, sier Sulland.

Etterlyser departementets syn

Salærrådet anbefaler en sats på 1385 kroner, som ville utgjøre et hopp på 170 kroner fra dagens sats på 1180 kroner.  Men regjeringen foreslår en økning på 35 kroner for 2024, fra 1180 til 1215 kroner.

- Forferdelig skuffende

- En økning på 35 kroner er i realiteten en lønnsnedgang, sier Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen.

I budsjettforslaget viser Justisdepartementet til Salærrådets anbefaling, og skriver at «Salærrådet peikar på at ei gradvis opptrapping er ei aktuell tilnærming», men skriver ikke noe om de 35 kronene er en del av en opptrapping, eller om den har en  opptrappingsplan.

Som Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas, reagerer Frode Sulland på at regjeringen ikke omtaler Salærrådets anbefaling nærmere.

- Det de skriver, er jo bare et referat fra Salærrådets anbefaling. Men de har ikke selv formulert et syn på anbefalingen, eller kommet med noen form for forpliktelser. Den formuleringen er ingen ting verdt for oss, sier Sulland.

Blir tema på Forsvarergruppens høstseminar

Det var på Forsvarergruppens høstseminar i 2021 at Frode Sulland tok til orde for en aksjon der forsvarere nektet å påta seg straffesaker i Høyesterett. Målet var å få forhandlingsrett om rettshjelpssatsen.

Om to uker arrangeres årets høstseminar på Sundvolden. Budsjettforslaget fra regjeringen kommer helt klart til å stå på dagsordenen der, forteller Sulland.

- Jeg tenker at man må vurdere grundig at det nok en gang har vist seg at det eneste som nytter mot dette departementet, er å sette makt bak kravene. På høstseminaret er vi derfor nødt til å ta opp spørsmålet om å aksjonere, slik vi gjorde sist, altså ved å stoppe all straffesaksbehandling i Høyesterett, sier Sulland.

- Utvikling mot utarming av bransjen

I løpet av de siste to årene har bransjen kunnet registrere en trend den har fryktet, påpeker Sulland.

- Det offentlige styrker sin stilling ytterligere på bekostning av svake grupper

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas er svært skuffet over budsjettforslaget, og viser til at regjeringen ikke begrunner hvorfor den ikke følger Salærrådets anbefaling.

- Vi ser en utvikling mot en veldig splittelse i markedet. Det er stadig flere advokater som går vekk fra å påta seg oppdrag på offentlig rettshjelpssats. Det er en utvikling mot en utarming av bransjen som er skadelig for rettssikkerheten til dem det gjelder, sier han.

I sitt innspill til Salærrådet i fjor uttalte Justis- og beredskapsdepartementet at det ikke så noen «indikasjoner på at det er vanskelig å rekruttere advokater til å ta offentlige oppdrag. Departementet er heller ikke kjent med at færre advokater er villige til å påta seg offentlig oppdrag nå enn før. Kompensasjonsnivået bør ses i sammenheng med dette».

- Ja, det er god tilgang på advokater som vil påta seg disse oppdragene. Men departementet må være klar over at det er en flukt av dyktige advokater fra denne virksomheten, sier Sulland.

SV: Frekkhetens nådegave

SVs justispolitiske talsperson Andreas Sjalg Unneland, sier at han har forståelse for at advokatene er forbannet.

- Dette er jo det første ordentlige budsjettet, etter at Salærrådet la frem sin anbefaling. Det er frekkhetens nådegave at regjeringen ikke omtaler skikkelig de innspillene som kom der. Det er knapt omtalt i statsbudsjettet, sier Unneland.

At ikke hele økningen som rådet foreslår, kommer i  én jafs, tror han at de fleste vil ha forståelse for.

- Det er vanskelig å ta det løftet i ett budsjettår, men vi hadde i alle fall forventet at det ble pekt på en opptrapping. I likhet med bistandsadvokater, forsvarsadvokater og andre advokater som tar saker på fri rettshjelp, så er jeg skuffet, sier Unneland.

- Gjør ikke nok for rettssikkerheten

Regjeringen har lagt frem et budsjett som ikke gjør nok for rettssikkerheten i Norge, mener han.

- Fremdeles klarer ikke alle domstoler å behandle alle sakene sine innen de lovpålagte fristene, regjeringen følger ikke Salærrådets anbefaling, og det kuttes i de friville rettshjelpstiltakene, sier Unneland.

Han minner om at vi nå er inne i en dyrtid.

- Vi skal huske på at det er de som har de minste lommebøkene som oftest har det største behovet for hjelp når deres rettigheter ikke blir ivaretatt. 

- Vil se på helheten

SV skal nå gå grundig gjennom budsjettforslaget, og komme med sitt alternative statsbudsjett. 

- Det er mange behov, også stykkprisforskriften, og hvilke områder som prioriteres og hvor mange timer man skal få betalt for. Vi må se på helheten og på hvordan vi kan innrette budsjettet på en måte som treffer der behovet er størst, sier han.

I budsjettforliket mellom SV og Ap- og Sp-regjeringen i slutten av november i fjor, fikk SV inn et punkt om at inntekts- og formuesgrensene for fri rettshjelp skulle økes.

Fra i. januar 2023 ble inntektsgrensene for å få innvilget fri rettshjelp hevet til 350.000 kroner for enslige og til 540.000 kroner for par. Grensene hadde da i en årrekke vært 320.000 kroner for enslige, og 490.000 kroner for ektefeller og samboere.