Salærrådet med ny anbefaling: 1464 kroner fra januar 2024

Rådet - som består av høyesterettsdommer Arne Ringnes, økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe og lagdommer Per Jordal - har merket seg at departementet hverken følger deres anbefaling, eller kommenterer den.

Nina Schmidt Redaktør

Publisert 01.11.2023 - 21:35 Sist oppdatert 02.11.2023 - 12:07

- Det er oppsiktsvekkende at rådets viktige arbeid så til de grader blir fullstendig oversett av regjeringen, sier Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas.

- Salærrådet oppfordrer tydelig til at dets nye uttalelse inngår i det grunnlaget som Stortinget har, når statsbudsjettet for 2024 skal vedtas, understreker han.

Onsdag 1. november kom Salærrådet med sin andre anbefaling, etter at det ble opprettet høsten 2022, som følge av en avtale mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet.

Avtalen avsluttet den seks måneder lange advokat-aksjonen i Høyesterett.

Justerer anbefalingen i tråd med prisutviklingen

Salærrådets nye anbefaling er at rettshjelpssatsen settes til 1464 kroner fra januar 2024.

I den ti sider lange anbefalingen gjentar Salærrådet sin anbefaling fra 2023 om at et naturlig nivå for rettshjelpssatsen i 2022-kroner er 1385 kroner.

FORSVARERGRUPPENS HØSTSEMINAR

Utelukker ikke ny streike-aksjon dersom Stortinget ikke øker rettshjelpssatsen

Dette nivået bør oppnås gjennom gradvis opptrapping av salærsatsen, med tillegg for kompensasjon for den generelle prisutviklingen, skriver rådet.

Og videre:

«Justert for den generelle prisutviklingen fra 2022 til 2023 innebærer dette en salærsats på rundt 1464 kroner ved inngangen til 2024.»

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen en rettshjelpssats på 1215 kroner. Dette er 249 kroner mindre enn anbefalingen fra det uavhengige Salærrådet.

Departementet taust om opptrappingsplan

Departementet har ikke kommentert hvorfor Salærrådets anbefalinger ikke følges opp. I budsjettet gjentas rådets anbefaling for salærsatsen og forslaget om opptrappingsplan, men uten at disse kommenteres overhodet.

At regjeringen i forslaget til statsbudsjett for neste år foreslår en sats som er betydelig lavere enn Salærrådet har foreslått, er noe rådet har lagt merke til.

«Salærrådet merker seg at departementet i budsjettproposisjonen ikke sier noe om hva det anser som en bærekraftig salærsats, som ligger til grunn som en målsetting for avtalen mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet trekker frem rådets påpekning av at en engangsøkning vil ha store budsjettmessige konsekvenser, men går ikke inn på de øvrige momenter og avveininger som Salærrådet gjorde i anbefalingen for 2023, og som lå til grunn for denne.»

«Videre konstaterer vi som nevnt at departementet ikke har avklart om det er lagt opp til en opptrappingsplan, inkludert et mål og en tidsplan for opptrappingen.»

Salærrådet mener «det er lite formålstjenlig å mene noe om hvordan salærsatsen skal reguleres videre etter at det foreslåtte opptrappingsnivået er nådd: Til det er salærsatsen for 2023 og forslaget for 2024 for langt fra Salærrådets anbefalte opptrappingsnivå».

Etterlyser synspunkter fra departementet

Salærrådet gir videre uttrykk for at departementet ikke oppfyller intensjonene i avtalen som ble inngått mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet.

I et møte i Justisdepartementet den 24. juni 2022 undertegnet Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas og justisminister Emilie E. Mehl undertegnet avtalen som sikret opprettelsen av et uavhengig salærråd, og som forpliktet departementet til å sikre en bærekraftig økning av rettshjelpssatsen.

«For at Salærrådet i sitt videre arbeid skal kunne yte et konstruktivt bidrag i samsvar med vårt mandat og oppfylle intensjonene i partenes avtale, er Salærrådet avhengig av at partene tilkjennegir synspunkt på de råd som blir gitt. Salærrådet konstaterer at departementet så langt ikke har tilkjennegitt slike synspunkt», skriver rådet.

Ber Mehl komme på banen

- Regjeringens fremferd grenser mot avtalebrudd. Det er på tide at justisministeren kommer på banen og forklarer hvorfor man ikke følger opp avtalen mellom departementet og Advokatforeningen, sier Wessel-Aas.

Han mener at Stortinget nå må spørre seg om det kan være bekjent av en rettshjelpssats som ligger så betydelig under hva som objektivt sett er bærekraftig.

Både Advokatforeningen og departementet har gitt innspill til salærrådet underveis.

- I sitt innspill uttaler departementet at det «oppfatter Salærrådets anbefaling som en modell som står seg over tid», men velger altså likevel å ikke følge opp i statsbudsjettet - uten en eneste forklaring, uten å gi noen tegn til hvordan, og i hele tatt om, departementet tenker å trappe opp satsen til bærekraftig nivå, sier Wessel-Aas.

- Det fremgår av Salærrådets uttalelse at rådet stiller seg undrende til dette, i lys av avtalen mellom Advokatforeningen og departementet og begrunnelsen for Salærrådets opprettelse og mandat.