En partner i et anerkjent norsk advokatfirma, en 50 år gammel mann, er dømt for muntlig å ha gitt uriktig opplysninger til retten, jf. straffeloven § 221. Rettssaken ble behandlet i Nord-Troms og Senja tingrett den 5. og 6. november, og er nå avsagt under dissens (2-1).
Partneren er dømt til 30 dagers betinget fengselsstraff, samt en bot på 30.000 kroner.
Saken
Saken omhandler en sak fra november 2022, der en partner, som vitne, skal ha gitt en detaljert forklaring som inneholdt vesentlige feil og overdrivelser om hva som ble sagt og gjort i et møte. Under det aktuelle møtet representerte partneren en klient som advokat, men tiltalen var knyttet til hans rolle som vitne.
Tiltalen, som ble offentliggjort tidligere i oktober, lyder:
«Fredag 4. november 2022 kl. 09.15, i Nord-Troms og Senja tingrett i Tromsø, som vitne i straffesak, ga han en detaljert forklaring som inneholdt vesentlige feil og overdrivelser om hva som ble sagt og gjort i et møte i Tromsø 19. februar 2020.».
Og videre:
«Han ga bl.a. uriktige opplysninger om at x ikke hadde villet hilse på han, at x var svært engasjert og snakket høyt slik at andre ikke kom til orde, og at x kom med trusler m.v.».
Ga uriktig forklaring
Ved vurderingen av det objektive vilkåret i straffeloven § 221, la retten enstemmig til grunn at tiltalte ga en uriktig fremstilling av de hendelsene som hadde funnet sted:
«Tiltalte ble som vitne forespurt om hva som skjedde på møtet 19.
februar 2020 og ga en fremstilling som i det alt vesentlige var uriktig. Forsvarer mener
vitneforklaringen var dekkende for innholdet i aksjonærmøtet, men det er retten ikke enig i. Retten mener vitneforklaringen ikke samsvarer med det faktiske som skjedde under møtet, spesielt på punkter fremhevet i tiltalen. Tiltalte beskrev en aggressiv stemning, mens andre vitner, samt lydopptaket, indikerte en mindre intens atmosfære [...].».
Og videre:
«Det er rettens standpunkt at vitneforklaringen ga en feilaktig fremstilling av hva som skjedde
under aksjonærmøtet. Fordi det var feilaktige gjengivelser av hva som passerte, er det
objektive vilkår i straffeloven § 221 til stede.».
Straffeloven § 221 - Uriktig forklaring
(1) Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til
a. retten
(2) Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse mot en mistenkt som forklarer seg uriktig om det forhold mistanken mot ham gjelder. Det samme gjelder den som ikke kunne fortelle sannheten uten å utsette seg selv eller noen av sine nærmeste for straff eller fare for vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art, med mindre vedkommende hadde plikt til å forklare seg.
- Feilaktig dømt
Ved vurderingen av det subjektive vilkåret, delte retten seg i et flertall og et mindretall. Rettens administrator stemte for frifinnelse, og utgjorde mindretallet. Flertallet besto av to meddommere.
Flertallet sluttet seg til aktors oppfatning om at tiltalte bevisst ga en feilaktig forklaring tilbake i 2022, uten forbehold, og at video- og lydopptak underbygget at han med forsett ga uriktige opplysninger. Ved vurderingen av partnerens handlinger la flertallet til dels vekt på hans egne forklaring. Denne var, etter flertallets syn, detaljert, uforbeholden og uforenlig med de faktiske hendelsene.
Flertallet viste også til at det måtte legges vekt på at tiltalte som advokat av yrke har et
bevisst forhold til vitneansvaret og viktigheten av å ta nødvendige forbehold, hans rolle i
sakskomplekset og formålet med denne delen av hans vitneforklaring.
Meddommernes oppfatning var videre at tiltalte under vitneforklaringen benyttet anledningen til å påføre
«den brysomme og påståelige [motparten] et omdømmetap, og på grunnlag av dette ga uriktige
opplysninger».
Ettersom det subjektive vilkåret etter lovens § 221 forelå, mente flertallet derfor at partneren måtte domfelles i
samsvar med tiltalen.
Schjødt-partner Halvard Helle, som var forsvarer i saken, rister på hodet.
- Vi mener at advokaten er dømt på feilaktig grunnlag. Det er beklagelig at meddommerne har frikoblet seg fra bevisene i saken og stemt for domfellelse, sier han til Advokatbladet.
- Handlet ikke forsettlig
Mindretallet, bestående av Tingrettsdommer Oddmund Gamst, kunne ikke se det var bevist at partneren handlet med nødvendig forsett.
Gamst bemerket at
selv om tiltalte hadde forklart å ha alminnelig god husk, var det «grunn til å tro at han ikke hadde
detaljkunnskap om hva som skjedde og ble sagt i [møtet] som ble avholdt 2 år og 8
måneder før vitneforklaringen.».
Det fantes ingen skriftlige notater fra møtet. Dessuten forklarte partneren at han til vanlig har om lag to møter daglig: «Da blir det mange hundre møter mellom februar 2020 og desember 2022. Dette påvirker hva han kunne ha husket», uttalte dommeren.
Tingrettsdommeren var innforstått med at en forklarings bevisverdi som utgangspunkt er uten
betydning ved domfellelse for uriktig forklaring. Likevel er dette kun et utgangspunkt, og i angjeldende sak var tiltaltes vitneforklaring uten
relevans og uten bevisverdi for rettens behandling av den foregående straffesaken.
Hensett til beviskravet i straffesaker kunne tingrettsdommeren ikke legge til grunn at tiltalte handlet
med viten og vilje. Dommeren viste til essensen i beviskravet: at rimelig og fornuftig tvil skal kommen tiltalte til gode, at kravet er strengt og innebærer at det med nærmere 100 prosent sikkerhet må fastslås at vilkårene
for straff er oppfylt.
Da det i forlengelsen av dette forelå rimelig tvil om hvorvidt partneren hadde detaljkunnskap om innholdet av
møtet og tvil rundt hvorvidt han bevisst ga en avvikende vitneforklaring, kunne ikke tingrettsdommeren utelukke at
tiltalte «trodde han ga en dekkende forklaring av hva som passerte i aksjonærmøtet.».
Ettersom det var rimelig tvil om det subjektive vilkåret forelå, måtte partneren, etter tingrettsdommerens syn, frifinnes.
- Anker
- Rettens leder stemte for frifinnelse, og dette etter en grundig vurdering og manglende bevis for subjektiv skyld, sier Helle.
Schjødt-partneren forteller at dommen nå skal ankes videre til lagmannsretten.
- Vi legger til grunn at neste instans vil komme til samme resultat som mindretallet i tingretten, sier han.
- Skulle vært henlagt
Tiltalen ble opprinnelig tatt ut av Troms og Finnmark statsadvokatembeter, etter ordre fra riksadvokaten. Den representerte derfor en omgjøring av statsadvokatens opprinnelige henleggelse av saken.
- Statsadvokaten mente det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å si at forklaringen objektivt sett var feil. I tillegg mente statsadvokaten at det uansett ikke var grunnlag for å konkludere med at min klient hadde utvist forsett, sier Helle.
Helle er fortsatt klar på at statsadvokatens opprinnelige oppfatning, nemlig at saken skulle vært henlagt.
Omgjøring
En henleggelse der en person har vært siktet, kan omgjøres av overordnet påtalemyndighet, enten etter klage eller på eget initiativ innen tre måneder fra underretning om henleggelsen er mottatt.
Gikk av i august
I august ble det kjent at tiltalte gikk av som styreleder i advokatfirmaet han stadig jobber i. Vedkommende hadde på tidspunktet for fratredelse hatt rollen som styreleder i en rekke år.
På sine nettsider skriver advokatfirmaet at den tidligere styrelederen «er sterk strategisk» og at han har «bred erfaring med å håndtere krevende situasjoner.».
Partneren har jobbet i firmaet i over 20 år, siden 2002, og har mange øvrige styreverv i ulike bransjer og selskaper. Blant annet er han styreleder i et av landets største advokatnettverk.
