Jens Edvin A. Skoghøy har nå sendt sitt svarbrev til Tilsynsutvalget for dommere, der han svarer på henvendelsen til utvalget fra justitiarius Toril Marie Øie (TU-SAK-22-098).
Lille julaften sendte Øie en henvendelse til Tilsynsutvalget der hun ba utvalget om å vurdere om Skoghøys adferd samsvarte med de høye etiske kravene som stilles til dommere i Høyesterett.
Innledningsvis skriver Skoghøy i sitt tilsvar at henvendelsen vedrørende varslingssaken fra UiT i 2020 må avvises; både fordi han ikke var dommer på dette tidspunktet, og fordi saken er foreldet.
«Varslingssaken gjelder et forhold som fant sted 19. januar 2020. På det tidspunktet var jeg ikke dommer. Det er ikke mulig å krenke tjenesteplikter som dommer eller opptre i strid med god dommerskikk uten å være dommer, jf. domstolloven § 236 første ledd», skriver Skoghøy.
Fristbrudd
Han viser til merknader til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 44 (2000–2001), s. 199, som blant annet omhandler dommerens plikter, og konkluderer slik:
«Det er altså en grunnleggende forutsetning for å kunne opptre i strid med god dommerskikk, at man er dommer. Det var jeg ikke 19. januar 2020.»
Videre viser Skoghøy til at domstolloven § 237 fjerde ledd andre punktum oppstiller frister for å ta opp spørsmål om brudd på god dommerskikk.
«Etter denne bestemmelsen kan Tilsynsutvalget ikke ta opp en sak til behandling når det er gått mer enn ett år siden forholdet fant sted. Denne fristen er absolutt, se Ot.prp. nr. 44 (2000–2001), s. 201. Det kan ikke dispenseres fra denne fristen, jf. Tilsynsutvalgets brev 29. desember 2022 i TU-sak 22-099. Ett års-fristen gjelder også hvor Tilsynsutvalget ikke ilegger disiplinærreaksjon, men bare vil uttale seg om hva god dommerskikk tilsier, se Ot.prp. nr. 44 (2000–2001), s. 201, hvor det uttales at fristen på ett år gjelder «for å ta saken opp til behandling».»
Dagbladet melder onsdag ettermiddag at Tilsynsutvalget har besluttet ikke å behandle varselet fra UiT
Forteller at kolleger registrerte personlighetsforandring
Skoghøy går så i detalj om sin sykdomshistorie, og fastholder det han tidligere har uttalt om forgiftning.
«I slutten av juni hadde dommere og andre ansatte i Høyesterett registrert en personlighetsforandring. Etter det jeg har fått opplyst, ble det spesielt reagert på redusert balanse, sløvet tale og at jeg stadig glemte koder», skriver Skoghøy.
Etter rettsferien hevder Skoghøy at han gradvis ble dårligere, og fra 12. september fikk han studiepermisjon og jobbet hovedsakelig hjemmefra, skriver han.
«Fra 12. september til 18. oktober 2022 husker jeg bare bruddstykker. Mesteparten er slettet fra min hukommelse.»
Funnet i hjelpeløs tilstand
Skoghøy skriver at han to ganger ble funnet i hjelpeløs tilstand utendørs om natten, uten at han husker noe av episodene. En episode, den 18.oktober, førte til sykehusinnleggelse. Selv husker han ingen ting av denne episoden, skriver han.
Benzodiazepiner
Benzodiazepiner er en gruppe legemidler som brukes for kortvarig behandling av søvnvansker, for å redusere angst og aggresjon, redusere muskelspenninger og kramper og i forbindelse med narkose. Legemidlene kan medføre avhengighet, og enkelte misbruker dem som rusmiddel.
Inntak av overdose, forgiftning, med diazepam er ganske utbredt og er sjelden livsfarlig.
Kilde: NHI
Ved sykehusinnleggelsen «ble det funnet benzodiazepiner i blod og urin. Det er ennå ikke avklart nøyaktig hvilket stoff jeg var blitt tilført», skriver Skoghøy.
- Demens eller forgiftning
At han uttalte seg offentlig om saken, skyldtes henvendelser fra media, skriver Skoghøy.
«Jeg hadde ikke noe ønske om å brette ut denne personlige tragedien for offentligheten og ville aldri ha tatt initiativ til å gjøre denne tragedien offentlig kjent. Henvendelsen fra media gikk ut på at de hadde hørt at jeg var alvorlig syk, og at dette enten skyldtes demens eller forgiftning fra ektefellen.»
Ektefellen har overfor VG og andre aviser avvist at hun har forgiftet ektemannen. Les uttalelser fra ektefellens advokat lenger ned på siden.
Skoghøy tar så opp spørsmålet om hvordan uttalelsene hans forholder seg til uskyldspresumsjonen, slik flere mediekommentatorer har pekt på.
«Denne vinklingen er helt feilaktig. Jeg har ikke uttalt meg i egenskap av å være høyesterettsdommer, men som fornærmet i et straffbart forhold. Den som er fornærmet i et straffbart forhold, er selvsagt berettiget til å mene noe om hvem som er gjerningspersonen og å gi uttrykk for det. Dette gjelder også i tilfeller hvor den fornærmede er dommer.»
Angrer på tekstmeldinger
Han skriver videre om tekstmeldingene han sendte til sin kone, som også er omtalt i media, der han uttalte seg negativt om Ukraina.
«Dette burde jeg selvsagt ikke ha gjort, men uttalelsene må ses i den konteksten de er fremsatt: Uttalelsene er fremsatt i en privat melding og i en situasjon hvor jeg ikke var fullt restituert og var dypt deprimert over det som hadde skjedd. Jeg kan vanskelig se at uttalelsene i den konteksten de er fremsatt, kan konstrueres som brudd på god dommerskikk.»
Skoghøy sier at han har en positiv holdning til Ukraina, og har sympati for landet.
- Helt feil å ta sin hatt og gå
- Den omstendighet at jeg er blitt forgiftet, kan vanskelig danne grunnlag for en tillitskrise for domstolene. Under enhver omstendighet må domstolenes uavhengighet ivaretas. Det vil være helt feil om en dommer tar sin hatt og går på grunn av mediestyr, sier Skoghøy til Advokatbladet.
Han forteller at han har brukt studiepermisjonen til å ferdigstille to bokmanuskripter, en nyutgivelse, og en ny utgave av en bok han ga ut i 2018.
Ektefellens advokat: - Har på ingen måte forgiftet Skoghøy
Advokatbladet har vært i kontakt med advokat Musharraf Ashraf i Advokatfirmaet
Suleiman & Co, som representerer Skoghøys ektefelle.
-
Min klient har uttalt ser til flere medier. Hun er bastant på at hun på ingen
måte har forgiftet Skoghøy. Hun kjenner seg overhodet ikke igjen i det som blir
anført, sier Ashraf.
- I
det videre ønsker hun ikke å si noe mer til media. Hun ønsker først og fremt å
uttale seg til politiet, som har startet etterforskning.
Advokat Ashraf forteller at politiavhør ennå ikke er berammet.
- Men min klient har et meget sterkt ønske om at
dette gjøres så fort som mulig, sier Ashraf.
Politiet: - Ønsker ikke å si om noen er mistenkt
Politiinspektør Per Thomas Omholt, seksjonspåtaleleder i Enhet øst,
sier til Advokatbladet at det ikke er noe nytt å melde fra etterforskningen.
- Vi har på det nåværende tidspunkt ønsket å si litt mindre
i denne saken enn i andre saker fordi så mye har fremkommet i media allerede.
Vi ønsker ikke å påvirke forklaringene som vitner og andre i saken kommer
til å gi, sier Omholt.
-
Det er ingen siktet i saken og vi ønsker ikke ennå å si om noen er mistenkt, av
hensyn til de etterforskingsskrittene vi ønsker å foreta oss, sier Omholt.
Tilsynsutvalget: Ingen dato satt
Tilsynsutvalget for dommere har sju-åtte faste, årlige møter, og neste møte er i begynnelsen av februar, opplyser Thorstein Funderud Skogvang, som er leder av Tilsynsutvalget.
- Hvilket møte den enkelte sak skal behandles i, avhenger av sakens kompleksitet og hvor lang tid det tar å forberede saken. Når Skoghøy-saken skal opp til behandling i utvalget - hvis saken blir tatt opp til realitetsbehandling - er ikke kjent ennå, sier Skogvang.
Skogvang er dommer i Nord-Troms og Senja tingrett. Øvrige utvalgsmedlemmer er tingrettsdommer Heidi Heggdal, Oslo tingrett, jordskifterettsleder Tarjei Bjørgulvsson Berg, Agder jordskifterett, overlege Eva Albertsen Malt, Akershus universitetssykehus, seniorrådgiver Heidi Blom, NMBU og advokat Ketil Myhre, Gjøvik.
