Sivilombudsmann Hanne Harlem avventer nå svar fra Kriminalomsorgsdirektoratet.

Kartlegger Kriminalomsorgens kontroll med innsattes kommunikasjon

- Ut fra den informasjonen vi har, mener vi at det er grunn til å undersøke nærmere, sier Sivilombudsmann Hanne Harlem.

Publisert Sist oppdatert

Sivilombudsmannen har mottatt klager fra flere innsatte om ulike begrensninger i muligheten til å ringe. Begrensningene dreier seg blant annet om kort ringetid, høye ringekostnader og forbud mot telefonsamtale på eget morsmål som følge av manglende tilgang til tolk.

Som følge av dette, samt funn gjort under besøk til ulike fengsler, skal ombudsmannen nå undersøke Kriminalomsorgens kontroll med nettopp innsattes kommunikasjon.

«I rapporter fra forebyggingsenheten er det beskrevet frustrasjon fra flere innsatte om det som blir opplevd som et unødvendig strengt kontrollregime som gjør det vanskelig å opprettholde god kontakt med familie, barn og venner.

Rapportene understreker at tilrettelegging for innsattes kontakt med omverdenen kan bidra til å forebygge utfordringer som ensomhet, depresjon og andre psykiske belastninger og isolasjonsskader som ofte medfølger det å sone lange fengselsdommer», heter det i et brev adressert til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

- Kontakt forebygger isolasjon og belastning

Sivilombudsmannen har satt svarfrist til 21. mai 2021. Altså har KDI en måneds tid på seg for å gjøre rede for kommunikasjonskontrollen.

- Ut fra den informasjonen vi har, mener vi at det er grunn til å undersøke nærmere, sier ombudsmann Hanne Harlem til Advokatbladet.

- Vi vet at tilrettelegging for innsattes kontakt med omverdenen kan bidra til å forebygge isolasjonsskader og andre belastninger knyttet til det å sone i fengsel. Avlytting og kontroll av de innsattes telefonsamtaler har også en side til vernet av privatlivet.

Stiller 17 kontroll-spørsmål

I brevet viser Sivilombudsmannen til at EMD i flere avgjørelser har «konstatert at det foreligger brudd på EMK artikkel 8 i tilfeller der lovbestemmelser som hjemler kontroll med innsattes korrespondanse, ikke oppstiller krav til individuelle sikkerhetsmessige begrunnelser, prosessuelle rettssikkerhetsgarantier eller tidsrammer for gjennomføringen av kontrollen.»

Derfor mener ombudsmannen det er nødvendig å se om praktiseringen av straffegjennomføringslovens regler for kommunikasjonskontroll er i tråd med menneskerettslige krav.

I forlengelse av dette stiller Sivilombudsmannen totalt 17 spørsmål til KDI om kommunikasjonskontrollen. Spørsmålene dreier seg om forståelse av regelverket nedfelt i straffegjennomføringsloven § 32, praktisering av regelverket og ringekostnader.

Hele brevet kan leses her!

Powered by Labrador CMS