- Den 22.11 gir jeg ut bok. Den kommer som open access - blir gratis tilgjengelig, sier Rui.
Rui utgir bok - gjør den gratis tilgjengelig
Boken tar for seg hvordan forholdsmessighetsprinsippet skal sikre at straff bare anvendes proporsjonalt, og tydeliggjør prinsippets betydning hva gjelder ivaretakelse av individuelle friheter innenfor strafferetten.
Professor Jon Petter Rui ved Det juridiske fakultet i Bergen, som leder forskergruppen for strafferett og straffeprosess, har mange baller i lufta. Nylig ble det kjent at han på deltid har tiltrådt som «Academic Counsel» i landets femte største advokatfirma, Wiersholm. I tillegg fungerer han som redaktør for Tidsskrift for strafferett.
Den 22. november gir doktoren ut en ny bok i samarbeid med Universitetsforlaget. Den gjør han like greit gratis tilgjengelig.
«Forholdsmessighetsprinsippet og straff»
Boken lyder navnet «Forholdsmessighetsprinsippet
og straff», er på drøye fire hundre sider, og undersøker kravet om forholdsmessighet ved
bruk av straff på en utførlig måte. Gjennom fem hoveddeler utforsker Rui på hvilken måte forholdsmessighetsprinsippet begrenser lovgivers adgang til å kriminalisere.
Professoren forteller at arbeidet med boken startet ved at han fikk tildelt forskningsmidler for å undersøke en del kriminaliseringer innenfor feltet økonomisk kriminalitet - et av hans fremste fagområder.
– Arbeidet stagnerte noe på grunn av mangel på verktøy for å gjennomføre rettspolitiske vurderinger, både knyttet til selve kriminaliseringen og tolkningen av bestemmelsene. I tillegg opplevde jeg at kravet om rettsstrid var et interessant, men krevende tema. Dette førte til omfattende undersøkelser, graving og refleksjoner, noe som til slutt resulterte i denne boken, forklarer han.
- Mange interessante funn
Rui forteller at han har gjort mange interessante funn. Det som fascinerer han aller mest, er at kravet om forholdsmessighet har ganske stor betydning i tre sammenhenger.
- Som kriminalpolitisk retningslinje, som tolkingsfaktor og alminnelig straffbarhetsvilkår, og ved straffutmåling.
Bokens første del gir en innføring i de grunnleggende verdiene i en demokratisk rettsstat, med særlig fokus på frihet og menneskeverd.
- Her diskuteres det hvorfor straff representerer et dyptgående inngrep i individets rettigheter, og hvorfor forholdsmessighet er en nødvendig og naturlig begrensning.
Andre del omhandler forholdsmessighet ved kriminalisering, tar opp kravet om at kriminalisering skal tjene et legitimt formål og være tilpasset målet.
Forholdsmessighet ved straffutmåling i konkrete saker gjennomgås i tredje del. Det fokuseres blant annet på at straffen ikke skal overstige hva som er nødvendig for å oppnå legitime formål.
I fjerde del, «Domstolskontroll», gjøres det en rettslig gjennomgang av forholdsmessighet i konkrete saker, med vekt på Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) og norske domstolers rolle ved vurderingen av forholdsmessighet ved straff.
I siste del oppsummeres funnene, og det reflekteres over hvordan forholdsmessighetsprinsippet kan bidra til en mer rettferdig strafferett.
Etterlyser debatt
- Jeg håper at boken bidrar til debatt om forholdsmessighet i strafferetten generelt, og normative vurderingers plass i strafferetten spesielt. Som ved alle andre statlige inngrep, er det ikke tilstrekkelig med legalitet. Det må også gjøres vurderinger av forholdsmessighet.
- Tatt i betraktning at bruk av straff er statens sterkeste virkemiddel, er det et paradoks at kravet om forholdsmessighet har hatt en så tilbaketrukket rolle i strafferetten, sier Rui.
