Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut på høring forslag til endringer i konfliktrådsloven , straffeloven, straffeprosessloven, domstolloven, rettshjelploven, politiloven, folketrygdloven og stykkprisforskriften.
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging
- Ungdomsstraff retter seg mot ungdom som har begått «gjentatt eller alvorlig kriminalitet», og er et alternativ til fengselsstraff og de strengeste samfunnsstraffene.
- Ungdomsstraff kan vare i inntil tre år, og kan ved brudd på vilkår medføre ubetinget fengsel.
- Ungdomsoppfølging er for ungdom som har begått ett eller flere mindre alvorlige lovbrudd, og kan vare i inntil ett år.
- Begge reaksjonene forutsetter at ungdommen har et oppfølgingsbehov og har som mål å hjelpe ungdommen til et liv uten kriminalitet.
Kilde: Justis- og beredskapsdepartementet
Endringsforslagene knytter seg i hovedsak til de strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Videre foreslås det utvidet adgang til bruk av enkelte tvangsmidler overfor ungdom, deriblant økt bruk av elektroniske og digitale kontrolltiltak, opplyser regjeringen, opplyser departementet.
- Alvorlige lovbrudd
De ønsker nå muligheten til å kunne idømme ungdomsstraff kombinert med ubetinget fengsel i alvorlige lovbrudd begått av ungdom mellom 15 og 18 år.
– I enkelte tilfeller trengs strengere tiltak for å stoppe ungdom i en svært negativ kriminell utvikling. Derfor foreslår vi at ungdomsreaksjonene skal kunne kombineres med kortere fengselsstraffer, samt en utvidet adgang til å bruke tvangsmidler overfor ungdom, sier justisminister Monica Mæland i en melding.
Oslo politidistrikt er blant distriktene der det de siste årene er blitt meldt om økende volds og vinningskriminalitet i enkelte ungdomsmiljøer.
Rask reaksjon
«Departementet viser til mottatte innspill, og vurderer det slik at det nå bør foreslås å åpne for å idømme ungdomsstraff i kombinasjon med en kortere ubetinget fengselsstraff. Dette kan være en hensiktsmessig løsning for å dekke behovet for strengere virkemidler. Arten og alvorligheten i enkelte saker kan tilsi at en straff i frihet ikke anses tilstrekkelig, og at det bør idømmes kortere ubetingede fengselsstraffer i tillegg til ungdomsstraff. Den ubetingede fengselsstraffen bør da fullbyrdes før gjennomføringen av ungdomsstraffen. En slik deldom vil gi mulighet for en raskere og strengere reaksjon enn ungdomsstraff i de mest alvorlige sakene», heter det i høringsbrevet.
Ungdom skal få tettere oppfølging og en tydelig reaksjon når man ikke forholder seg til oppfølgingsplanen som er vedtatt.
– Når ungdom begår lovbrudd, må de få en rask reaksjon. Vi foreslår derfor endringer som kan bidra til at tidsbruken kortes ned og at vi kommer raskere i gang med rehabiliteringen, sier Mæland videre.
Både ungdomsstraff og ungdomsoppfølging består i dag av gjennomføring av et ungdomsstormøte.
Forsvarer kan delta
Regjeringen foreslår å dele opp dette møtet i to, i et nytt ungdomsplanmøte og et ungdomsstormøte. Sistnevnte foreslåes å være et gjenopprettende møte, fortrinnsvis mellom ungdommen og fornærmede. Departementet understreker at det ved et eventuelt møte mellom partene ikke skal skapes en forventning om en tilgivelse og forsoning. Etter departementets vurdering er det ikke behov for at partene har med seg forsvarer eller bistandsadvokat i dette ungdomsstormøtet.
De viser til at det nye ungdomsstormøtet vil følge prinsippene for gjenopprettende prosess, som også vil ivareta partenes interesser.
Hovedformålet med ungdomsplanmøtet er at det skal utformes en ungdomsplan for ungdommen. Departementet foreslår å opprettholde dagens ordning med at representanter fra kriminalomsorg og politi skal være obligatoriske deltakere i ungdomsplanmøtet ved ungdomsstraff.
Ettersom ungdomsplanmøtet i realiteten bestemmer hvor krevende reaksjonen blir mener departementet det er nødvendig at ungdommens forsvarer skal ha rett til å delta der.
«Rettssikkerhetshensyn taler for at ungdommens forsvarer kan delta i ungdomsplanmøtet for å påse at ungdommens rettigheter og hensynet til barnets beste ivaretas, både i selve møtet og i planen. Forsvareren vil kunne gi råd og fungere som en støtteperson for ungdommen under møtet».
Vil gi klagerett
Departementet foreslår også å innføre en klagerett for ungdommen - en rett man ikke har i dag. Dersom ungdommen senere ønsker å klage på planen, vilkår i denne eller lignende, kan det være naturlig at ungdommen får bistand av forsvarer, mener departementet.
Videre vil det i eventuelle etterfølgende bruddsaker kunne være av betydning at forsvareren var til stede i ungdomsplanmøtet, opplyses det i høringsnotatet.
På denne bakgrunn foreslår departementet at det innføres en rett for ungdom som gjennomfører ungdomsstraff til å ha med seg sin forsvarer som støtteperson og rådgiver i ungdomsplanmøtet.
Klagebistand til 1,5 ganger salærsats
Departementet erkjenner at rett til advokatbistand i klagesaker vil medføre økte kostnader.
«Departementet mener imidlertid at rettssikkerhetshensyn her vil måtte være mer tungtveiende. Ungdommen vil (...) kunne ha behov for informasjon og bistand i klageprosessen. Advokatbistand vil kunne bidra til å sikre at rettssikkerheten ivaretas på adekvat måte for alle ungdommer. Dersom advokaten ser at det ikke foreligger et reelt klagegrunnlag, kan advokaten opplyse ungdommen om dette. På den måten vil man også kunne unngå en rekke ugrunnede klager. Der ungdommen har hatt forsvarer vil det være naturlig at det er han eller hun som bistår ungdommen i en klageprosess».
«Forsvareren vil som oftest kjenne ungdommen og saken, hvordan ungdomsplanen ble utarbeidet, hvorledes ungdommens hjelpebehov har blitt møtt, om ungdommen ble hørt på en tilfredsstillende måte samt i hvilken grad det er lagt vekt på ungdommens synspunkter mv. Forsvareren er således den som vil ha best forutsetninger for å kunne vurdere saken uten å bruke tid på å sette seg inn i sak og historikk. Departementet foreslår derfor at det (...) gis rett til fritt rettsråd i klagesaker. »
Det antas å være tilstrekkelig med 1,5 timers arbeid i forbindelse med bistand til utforming av klage. Det foreslås derfor å tilføye en ny bestemmelse om at bistand til klage betales med 1,5 ganger den offentlige salærsats.
Kritiske advokater
Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, som for tiden søker etter et nytt medlem, er blant dem som har kjempet for at Norge bør ha en nullvisjon for fengsling av barn.
- Det er ikke akseptert at man har en isolert straffende tilnærming til barn som har gjort noe kriminelt. Man skal ta til hensyn til alderen og hvor langt under 18 det er snakk om at man er. Man skal ta hensyn til hvor alvorlig lovbruddet er, omstendighetene rundt og behovet til barnet, uttalte Mette Yvonne Larsen, som i atten år var utvalgsmedlem, i forbindelse med utvalgets årlige seminar i 2019.
Nylig gav også nyvalgt hovedstyremedlem i Advokatforeningen, Cecilie Nakstad, uttrykk for sin bekymring for å fengsle barn.
