Riksadvokaten med retningslinjer for påtalemyndighetens håndtering av saker under advokatstreiken

Riksadvokaten har i dag publisert retningslinjer for påtalemyndigheten under advokataksjonen på sine hjemmesider.

Retningslinjene inneholder fem punkter.

I første punkt presiseres det at begjæringer til retten om bruk av skjulte tvangsmidler ikke bør holdes tilbake «ut fra en antagelse om at saken ikke gir grunnlag for dispensasjon».

Dette for både «å få et klarere inntrykk av hvor Advokatforeningen legger terskelen for dispensasjon, dels få et best mulig bilde av konsekvensene av aksjonen».

Dersom politiet på grunn av advokatstreiken lar være å bruke skjulte tvangsmidler, skal dette rapporteres til Riksadvokaten via KK-nettet, heter det videre i retningslinjene.

- Domstolenes vurdering

I punkt to understrekes det at det er domstolen som skal vurdere «hvorvidt saker kan behandles uten offentlig advokat etter § 100 a». 

«Riksadvokaten har gitt uttrykk for en antagelse om at adgangen til rettslig behandling uten offentlig advokat er svært begrenset, men har samtidig holdt det åpent at det kan tenkes tilfeller der det er grunnlag for dette, herunder ut fra nødrettsbetraktninger. Det må tas høyde for en viss utvikling av rettstilstanden i rettspraksis. Dersom politiet mener at det er grunnlag for behandling uten offentlig advokat, skal dette tilkjennegis og begrunnes i begjæringen til retten.»

- Må avsluttes straks

Punkt tre omhandler påtalemyndighetens såkalte hastekompetanse etter straffeprosessloven bestemmelser om kommunikasjonskontroll, romavlytting, dataavlesning og tvangsmiddelbruk i avvergingsøyemed.

Disse bestemmelsenes grunnleggende forutsetning er at tvangsmiddelbruken skal være underlagt domstolskontroll i form av etterkontroll, og at kommunikasjonsavlytting ikke skal pågå over tid uten domstolens godkjennelse, heter det videre.

LES OGSÅ:

Riksadvokaten advarer mot ukritisk flytting av saker fra streikende domstoler

«I lys av dette legger riksadvokaten til grunn at tvangsmiddelbruk på grunnlag av hastebeslutning fra påtalemyndigheten som et klart utgangspunkt må avsluttes straks det er avklart at påtalemyndighetens foreleggelse vil bli liggende ubehandlet i domstolen.»

Anonymisering og dispensasjon

Punkt fire omhandler dispensasjoner, som ifølge retningslinjene skal sendes til retten. 

«Det er domstolen som eventuelt forelegger spørsmålet om dispensasjon for dispensasjonsutvalget, og som i den forbindelse må ta stilling til hvilken informasjon utvalget skal motta og hvordan eventuell rolle-/interessekonflikt skal unngås», ifølge retningslinjene.

Og videre:

«Påtalemyndigheten må imidlertid være behjelpelig med eventuell anonymisering og sørge for at dispensasjonssøknaden så vidt mulig skrives på en slik måte at den kan deles med utvalget uhindret av taushetsplikten.»

Enkelte tingretter har truffet beslutning om at advokater som sitter i dispensasjonsutvalget, ikke kan opptre som forsvarer i saken, skriver Riksadvokaten.

- Plikt til underretning inntrer ikke

I punkt fem omhandles tvangsmiddelbruk der begjæring om utsatt eller unnlatt underretning er til behandling i domstolen.

«Riksadvokaten antar at plikt til underretning om tvangsmiddelbruk i utgangspunktet ikke inntrer så lenge begjæring om utsatt eller unnlatt underretning er til behandling i domstolen.»

«Lovens ordlyd «utløpt og ikke forlenget» kan forstås slik at det ikke nødvendigvis i seg selv er avgjørende at fristen er utløpt, så lenge det ikke er tatt endelig stilling til om fristen skal forlenges.»

Det kan tenkes en rekke grunner til at domstolsbehandling trekker ut i tid, heter det videre.

«For eksempel som følge av anke, og det har neppe vært lovgivers forutsetning at det i slike tilfeller uten videre inntrer underretningsplikt, dersom fristen utløper mens behandlingen i domstolene pågår. Sentralt er også at reglene ikke stiller samme krav til umiddelbar domstolskontroll som reglene nevnt i punkt 3.»

- Ikke avklart av lovgiver

Avslutningsvis peker Riksadvokaten på at situasjonen som er oppstått som følge av advokatstreiken, stiller strafferettspleien overfor nye, prosessuelle problemstillinger som lovgiver ikke har tatt høyde for.

Spørsmålene som oppstår som følge av streiken må først og fremst avklares av domstolene, påpeker førstestatsadvokatene Runar Torgersen og Esben Kyhring på vegne av Riksadvokaten.

«Men påtalemyndigheten har et selvstendig ansvar for å bidra til rettsavklaring, herunder ved å peke på rettsspørsmål som gjør seg gjeldende og ved selv å anke eller legge til rette for anke gjennom § 100 a-advokat, når det er grunn til det.»