Ny avklaring av internadvokaters taushetsplikt

Etter mistanke om brudd på konkurranseloven § 11 og EØS-avtalen artikkel 54, besluttet Hordaland tingrett tilbake i 2022 bevissikring hos Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap, bedre kjent som KLP. 

I den forbindelse ble det laget en liste over både interne og eksterne advokater som har laget dokumenter KLP mener er omfattet av taushetsplikt og dermed underlagt beslagsfrihet. 

Konkurransetilsynet aksepterte at fire dokumenter fra BAHR var omfattet av taushetsplikten, men tilsynet ønsket innsyn i ytterligere 37 dokumenter som etter KLPs syn var taushetsbelagte. Dermed havnet saken i retten som nå har konkludert i KLPs favør.

- Uenig i konklusjonen

Tingretten har skrevet en grundig kjennelse, men Konkurransetilsynet er uenig i konklusjonen, forteller prosessfullmektig Kristoffer Nerland. 

- Kjennelsen er påanket og det er bedt om foreleggelse for EFTA-domstolen, sier han til Advokatbladet.

KLP er derimot fornøyd. 

- Kjennelsen er fullt ut i samsvar med vår klients anførsler, og vi er fornøyde med dette. Kjennelsen konstaterer at det følger av både norsk rett og EØS-retten at hvert enkelt EØS-land står fritt til å bestemme at det skal være beslagsfrihet for internadvokatkorrespondanse – slik det også er i en rekke EU-land samt Norge, sier professfullmektigene Elisabeth Lian Haugsdal og Stephan Jervell.

- EU-retten ikke gir advokatprivilegium til internadvokater

Konkurransetilsynet har anført at beslagsforbudet for internadvokaters advokatvirksomhet ikke gjelder når Konkurransetilsynet håndhever konkurransereglene i EØS-avtalen. 

«Nasjonale tilsynsmyndigheter må kunne ta beslag også av korrespondanse foretaket har med internadvokater. Dette begrunnes i prinsippene om effektiv og enhetlig håndhevelse av EØS-konkurransereglene (forordning 1/2003). EU/EØS-rettens regel om internadvokater kan anvendes i norsk rett via tolkning (presumsjonsprinsippet)», heter det i kjennelsen.

Ifølge Konkurransetilsynet viser praksis fra EU-domstolen at EU-retten ikke gir advokatprivilegium til internadvokater.

«Det anføres ikke at de prosessuelle reglene er harmonisert, men de nasjonale prosessuelle reglene må ivareta prinsipper om effektiv og ensartet håndheving. Effektivitetsprinsippet utgjør en skranke for den nasjonale prosessautonomien. Effektivitetsprinsippet går lenger i konkurranseretten enn ellers i EU-retten. Desto mer som er underlagt beslagsforbudet, desto mindre effektiv er håndhevingen av konkurransereglene.»

«Norsk rett verken stenger for eller pålegger en løsning i samsvar med det som følger av EØS-forpliktelsene. Det er derfor mulig å etablere statens anførte rettsregel basert på presumsjonsprinsippet.»

«Uavhengigheten utviskes»

Subsidiært har Konkurransetilsynet anført at det må vurderes hvilken rolle og funksjon internadvokatene har hatt i forbindelse med dokumentene, og om det er snakk om egentlig advokatvirksomhet.

«Når internadvokater, som her, inngår så tett i den forretningsmessige driften på linje med ikke-advokater, både gjennom ulike roller i arbeidsgrupper og som for eksempel styresekretær, utviskes den uavhengigheten som normalt forutsettes å være til stede ved bruk av eksterne advokater», mener Konkurransetilsynet.

«Muligheten for omgåelse og tilbakeholdelse av sentrale dokumenter er stor ved omfattende bruk av internadvokater i den normale forretningsdriften. Konkurransemyndighetenes effektivitet vil svekkes betraktelig dersom parter i en etterforskningssak effektiv kan holde tilbake en rekke antatt sentrale dokumenter fra etterforskningen. Retten bør derfor ha en høy terskel til grunn for hva som kan unntas den videre etterforskningen som advokatprivilegert.»

- Effektivitetsprinsippet tilsidesetter ikke norsk praksis

KLP har anført at lovgiver ikke ønsker å unnta internadvokater fra beslagsforbudet, og viser til at praksis fra EU-domstolen ble vurdert da konkurranseloven ble oppdatert for drøyt ti år siden, samt i utarbeidelsen av ny advokatlov.

«Det er ikke rettskildemessig grunnlag for statens syn om at norsk lovgivning og rettspraksis må tilsidesettes på grunnlag av det EØS-rettslige effektivitetsprinsipp», kan man lese i kjennelsen.

Ifølge KLP finnes det ingen regulering av advokaters taushetsplikt i EU-retten, og at håndhevelse av EØS-retten derfor skjer i tråd med nasjonale prosessregler. 

«Effektivitetsprinsippet gir ikke grunnlag for begrensninger i den nasjonale prosessautonomien på dette punkt. Det følger av effektivitetsprinsippet at den prosessuelle reguleringen må medføre at gjennomføringen av rettigheter etter EU-retten blir «virtually impossible or excessively difficult» for at prinsippet skal få betydning.»

LES OGSÅ: 

Fersk doktorgradsavhandling om advokaters taushetsplikt

- Ikke avgjørende hva advokatene bidrar med

KLP har videre anført at det ikke er uforholdsmessig vanskelig for Konkurransetilsynet å håndheve de internasjonale reglene uten innsyn i internadvokatkorrespondansen. 

«Statens syn medfører at EU-domstolens beslagsrett for internadvokater gis direkte virkning i nasjonal rett. Effektivitetsprinsippet krever ikke at løsninger fra EU eller andre medlemsland skal «importeres». Det er ikke grunnlag for direkte virkning av EØS-regler. Lovgiver har bevisst valgt å opprettholde beskyttelse for internadvokatkorrespondanse», ifølge KLP.

I kjennelsen viser KLP videre til praksis fra Høyesterett og mener det ikke er avgjørende hvordan en advokat bidrar så lenge det er snakk om vurderinger og råd som karakteriseres som advokatvirksomhet. 

«Høyesteretts praksis bygger også på den gjennomgående forutsetningen at også «informasjon om advokatens egne bearbeidelser av materialet, advokatens overveielser knyttet til gjennomføringen av oppdraget og de råd han gir klienten, er omfattet av beslagsforbudet», jf. HR-2018-104-A (avsnitt 27).»

Medhold til KLP

Sentralt i saken står altså spørsmålet om beslagfriheten for internadvokatkorrespondanse også gjelder når Konkurransetilsynet håndhever konkurransereglene i EØS-avtalen. 

Etter en gjennomgang av praksis fra EU-domstolen og dens forhold til nasjonal rett, konkluderer retten under tvil med «(...) at beslagsfrihet for internadvokatkorrespondanse utgjør et så begrenset inngrep i Konkurransetilsynets mulighet til å håndheve EØS-avtalen art. 53 og 54 effektivt og enhetlig at det ikke er i strid med forordning 1/2003 art. 35 nr. 1 å nekte Konkurransetilsynet å ta beslag i slik korrespondanse når de håndhever EØS-konkurranseretten på eget initiativ.»

«Når et beslagsforbud for internadvokatkorrespondanse ikke er til hinder for effektiv håndhevelse etter forordning 1/2003 art 35. nr. 1, er det heller ikke i strid med det alminnelige EU-rettslige likebehandlings- og effektivitetsprinsippet som gjelder som alminnelig begrensning på autonomien, jf. blant annet EU-domstolens avgjørelse i Unibet-saken (C-432/05) avsnitt 43.»

Hele kjennelsen kan leses her! 

- En prinsipiell sak

Dette er riktig juss, mener Kvale-partner Gjermund Mathisen. 

Før Mathisen kom til Kvale, ledet han ESAs konkurranse- og statsstøtteavdeling gjennom åtte år. Konkurranserett i et internasjonalt perspektiv er dermed hans hjemmebane. 

- Det som gjør dette interessant, er at det i EU/EØS-retten, når ESA eller EU-kommisjonen går på inspeksjon, ikke er noen tvil om at de kan ta beslag i kommunikasjon med internadvokater, men de kan ikke ta beslag i kommunikasjon med eksterne advokater. Det gjelder regler om beslagsfrihet der også, men kun med eksterne advokater, sier han. 

- Men ESA og EU-kommisjonen er ikke de eneste som håndhever konkurransereglene i EØS-avtalen. Det gjør også nasjonale konkurransemyndigheter. Når de håndhever disse forbudene, må de gjøre det etter nasjonale prosessregler, som da er annerledes på noen punkter. Det er et slikt punkt som gjelder i denne saken. 

Selv om Konkurransetilsynet og ESA behandler relativt like saker, og det er ganske tilfeldig hvem som behandler hvilke, gjelder altså ulike regler for etterforskningen, ifølge Mathisen. 

- Det er noen i juridisk teori som mener at det ikke kan fortsette slik, og at EØS-prosessreglene bør gjelde også i norsk rett. Det tror jeg ikke at er riktig, mener han. 

- Dette er en prinsippsak fra Konkurransetilsynets side. Jeg tror ikke egentlig det dreier seg om det rent praktiske i denne saken, men om hvorvidt Konkurransetilsynet skal ha de samme inngrepshjemlene som ESA. Kanskje er det slik det burde være, men det mener jeg det er en lovgiveroppgave å vurdere.