Legen hadde to ganger blitt stoppet av politiet med THC i blodet.
Foto: Gpointstudio, Istock
Lege fikk tilbake autorisasjon etter THC-kjøring
Legen hadde fått tilbakekalt autorisasjonen som følge av kjøring i ruspåvirket tilstand, men fikk vedtaket ugyldiggjort ved dom i Oslo tingrett.
Mandag avsa Oslo tingrett en avgjørelse i tvisten mellom en lege og Helse- og omsorgsdepartementet. Mannen hadde i 2022 fått tilbakekalt autorisasjonen som lege, på grunn av atferd som Helsetilsynet mente var uforenlig med yrkesutøvelsen.
Legen gikk til søksmål mot staten for å prøve gyldigheten av Helsetilsynets vedtak, og krevde i tillegg erstatning for tapt arbeidsinntekt og for fremtidig inntektstap som følge av forsinkelse i spesialiseringsløpet. I tingretten fikk han medhold på alle punkter.
I retten var legen representert av advokatfullmektig Synne Bernhardt i Sjødin Meling & Co.
Tatt to ganger for kjøring i ruspåvirket tilstand
Bakgrunnen for Helsetilsynets vedtak om tilbakekall av autorisasjonen, var to tilfeller av kjøring i ruspåvirket tilstand.
Den første hendelsen skjedde i begynnelsen av 2020, da mannen ble stanset av politiet på grunn av en fartsovertredelse. Blodprøven som ble tatt skal ha vist en THC-konsentrasjon i blodet på 0,0055 mikromol per liter blod, tilsvarende over 0,2 i promille.
For dette vedtok han et forelegg på 14.500 kroner.
Høsten 2021 mottok legen en advarsel fra Helsetilsynet som følge av denne hendelsen som hadde skjedd mer enn ett og et halvt år tidligere. Ifølge advarselen hadde han utvist «en handlemåte som avviker markant fra forventet atferd fra en lege».
Få uker etter at han mottok advarselen, ble mannen igjen tatt for kjøring i ruspåvirket tilstand. Denne gangen hadde blodprøven vist en THC-konsentrasjon i blodet på 0,0210 mikromol per liter blod, noe som tilsvarer omtrent 0,5 i promille.
Forholdet ble avgjort ved tilståelsesdom, der legen ble dømt til fengsel i 14 dager, samt til å betale en bot på 125 000 kroner. Vedtaket om tilbakekall av autorisasjonen ble fattet noen måneder senere.
Var atferden uforenlig med yrkesutøvelsen?
Da partene i midten av august i år møttes til hovedforhandling i Oslo tingrett, var det fordi legen mente at terskelen for å frata ham autorisasjonen var satt for lavt og at vedtaket manglet hjemmel.
Helsetilsynets vedtak var blitt fattet med hjemmel i helsepersonelloven § 57 første ledd, som åpner for tilbakekall «dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig [...], på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen».
Det sentrale spørsmålet som retten måtte ta stilling til, var derfor om mannen hadde utvist en atferd uforenlig med sin yrkesutøvelse som lege.
For det første forholdet, der THC-konsentrasjonen hadde tilsvart omtrent 0,2 i promille, påpeker retten at denne hendelsen isolert sett ikke overstiger terskelen for tilbakekall etter helsepersonelloven. Det ble i den forbindelse påpekt at spor av THC kan påvises i blodet i lengre tid enn alkohol uten at vedkommende er klinisk påvirket av stoffet.
Hva som ligger i å være «påvirket» av THC, slik vilkåret lyder i vegtrafikkloven § 22, er for øvrig et spørsmål som skal opp til behandling i Høyesterett senere i høst. Da skal det tas stilling til hvorvidt straffbarhetsgrensen som er satt i forskrift for THC i blodet, har tilstrekkelig hjemmel i lov.
- Moderat påvirket
For det andre forholdet, der THC-konsentrasjonen hadde tilsvart en promille på 0,5, vektlegger retten at mannen i den kliniske undersøkelsen hadde fremstått som «moderat påvirket».
Når de to forholdene ble vurdert under ett, understreker retten at det er tale om kritikkverdig atferd som er egnet til å svekke hans tillit som lege. Dette særlig fordi han også hadde mottatt en advarsel bare få uker før den andre hendelsen.
Dermed ble det konkludert med at atferden så vidt oversteg terskelen for hva som anses «uforenlig med yrkesutøvelsen».
Manglet nåtidsvurdering av egnethet
Med det første vilkåret oppfylt, måtte retten så vurdere om dette gjorde mannen uegnet til å utøve yrket som lege.
I denne vurderingen ble det avgjørende at legen selv hadde tatt initiativ til iverksettelse av en rekke tiltak for å bearbeide situasjonen han sto i. Han hadde fått veiledning- og støttesamtaler både med kollegaer og med en psykologspesialist, han hadde tatt initiativ til jevnlige rustester og gjennomførte kurs i regi av Trygg Trafikk og Norsk forening for Allmennmedisin.
Alle disse tiltakene hadde han iverksatt i forkant av Helsetilsynets vedtak om tilbakekall av autorisasjonen. Ifølge tingretten hadde Helsetilsynet derfor ikke foretatt en nåtidsvurdering av spørsmålet om egnethet da vedtaket ble fattet.
Denne feilen innvirket på vedtakets innhold, mente retten, som konkluderte med at legen på vedtakelsestidspunktet ikke var uegnet til å utøve sitt yrke.
Vedtaket om tilbakekall ble dermed ansett ugyldig, og mannen ble i tillegg tilkjent en erstatning på litt over 1,5 million for tapt arbeidsinntekt og for fremtidig inntektstap som følge av forsinkelse i spesialiseringsløpet.
