Gjenoppretting, ikke forsoning

Renate Holden, ungdomsansvarlig i Kriminalomsorgen Troms og Finnmark friomsorgskontor publiserte den 10.oktober 2022 debattartikkelen «Når forsoning kan være til skade». I innlegget peker hun på en bekymring for at gjenopprettende møter blir en ny belastning for fornærmede etter seksuallovbrudd begått av unge gjerningspersoner som ikke tar ansvar.

Holden peker på viktige og kjente problemstillinger knyttet til samtykke i ungdomsstraff og som Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått lovendringer for å møte, senest i høringsbrev forrige uke. Når det gjelder premissene for bekymringen hennes knyttet til fornærmede, ønsker vi imidlertid å oppklare enkelte misforståelser.

Kan ha stor positiv betydning for fornærmede

Holden sier at målet med et møte er at partene «om mulig skal forsones». Dette er verken utgangspunktet eller målsettingen med et møte i konfliktrådet. Et slikt møte handler om å gjenopprette den skaden og uretten som er begått så langt det lar seg gjøre, og et møte blir bare gjennomført dersom den fornærmede ønsker dette. Ved at partene selv får sette ord på sine opplevelser og får innsikt i hverandres situasjon, oppstår mulighet til å ta ansvar og til endring.

Forskere, praktikere og overlevere etter seksuallovbrudd har pekt på at gjenopprettende prosess mellom fornærmede og gjerningsperson, også i saker om seksuallovbrudd, kan ha stor positiv betydning for fornærmede. Dette handler om at fornærmede i større grad kan få lagt hendelsen bak seg og gå videre i livet, selv om selve handlingen aldri kan gjenopprettes.

LES OGSÅ:

Når forsoning kan være til skade

Skal bevisstgjøre utøver om konsekvenser

Holden tar videre opp at det kan få uheldige konsekvenser for den fornærmede dersom vedkommende må møte en ungdom som ikke ser sitt ansvar, som rettferdiggjør og bagatelliserer lovbruddet. Fra ungdomsstraff ble introdusert i 2014 er det gjort mye utviklingsarbeid for å tilrettelegge møter som ivaretar hensynet til både fornærmede og til de ungdommene som gjennomfører straffereaksjon i konfliktrådet.

Det at ungdom har vanskeligheter med å forstå konsekvensen av egne handlinger, understreker viktigheten av en gjenopprettende prosess i arbeidet med unge lovbrytere. Formålet er nettopp å bevisstgjøre utøver om konsekvenser lovbruddet har, og hvilke behov det utløser hos fornærmede. At ungdommen tar ansvar, er sentralt i vurderingen av om et slikt møte bør gjennomføres.

Det er nødvendig å legge til rette for en prosess slik at unge utøvere skal bli klare til å ta ansvar for lovbruddet. Det avgjørende er imidlertid alltid fornærmedes behov.

Kan bidra til gjenoppretting og heling

Konfliktrådet er særlig opptatt av at fornærmede ikke må utsettes for press, økt fare eller bli brukt som middel i rehabilitering av utøveren. Dette har konfliktrådet alltid høyt på sin agenda – i alle saker.

Konfliktrådet har over tid jobbet med hvordan vi ivaretar den utsatte. Vi legger vekt på grundig forarbeid slik at begge parter er forberedt. Dette gjelder særlig ved såkalte integritetskrenkende lovbrudd og gjelder både vurdering av om og hvordan et gjenopprettende møte kan tilrettelegges mellom partene, slik at hensyn til partenes behov ivaretas. Møtet kan gjennomføres på et egnet tidspunkt under straffegjennomføringen. Konfliktrådet kan også vurdere at det ikke er tilrådelig at møtet gjennomføres.

Gjenopprettende prosess tar utgangspunkt i den skaden eller krenkelsen som er begått og gir fornærmede en mulighet til å komme til orde i en trygg ramme.

På denne måten kan ungdomsstraff bidra til gjenoppretting og heling, heller enn å være til skade.