– Vi ønsker flere saker i avdeling

Over hundre deltakere var til stede da dørene til den gamle byrettssalen i Høyesterett ble lukket, og høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie ønsket velkommen.

Formålet med møtet var å legge til rette for en god og konstruktiv dialog mellom Høyesterett og advokatene.

– Vi ønsker mest mulig konkrete tilbakemeldinger på temaer hvor det er behov for avklaring fra Høyesterett, hva vi kan gjøre bedre, og hva vi gjør bra, sa høyesterettsdommer Per-Erik Bergsjø, som var forumets møteleder.

Etterlyser fleksibilitet

Til stede var også riksadvokat Jørn Sigurd Maurud, som hadde flere innspill til hva han ønsker fra Høyesterett.

– Enkelte saker berammes med for kort forberedelsestid. Straffesakene for Høyesterett blir stadig mer sammensatte, både når det gjelder rettskilder og faktum, og krever mer forberedelser fra et godt aktorat, sa Maurud.

– Videre skulle jeg ønske det var noe større grad av fleksibilitet i forbindelse med de fristene som settes i straffesakene. Vi opplever stadig vekk at vi må foreta en uheldig avveining av hensyn til fristoverholdelse mot hensynet til å få en god saksforberedelse, sa han.

Maurud trakk frem en rekke utviklingstrekk der han mener Høyesterett gjør det godt.

– Vi er veldig stolte av og godt fornøyde med vår høyeste domstol. Høyesterett treffer godt på de sakene som henvises. Fra den seneste tid kan jeg nevne sakene om straffeutmålingspraksis i narkotikasaker, anvendelsene av bevis innhentet gjennom encrochat, og klarlegging av grensen mellom grov og ordinær kroppsskade, sa han.

Et trekk han ser i straffeutmålingssakene som knytter seg til narkotika, er samspillet mellom domstolene og påtalemyndigheten.

– I kjølvannet av de tre avgjørelsene fra Høyesterett som kom i april som knyttet seg til straffeutmålingen for rusavhengige med mindre mengder narkotika, ga jeg utfyllende retningslinjer til etaten med grenseverdier i påvente av ytterligere avklaringer. Dette synes vi er veldig fint, sa Maurud.

Ser en god utvikling

– Det vi ser fungerer bra er når Høyesterett går inn på et område av gangen og driver en intensivert legalitetskontroll over tid.

Det sa advokat Marius Dietrichson, som grep mikrofonen da møteleder Bergsjø åpnet for innspill fra salen.

– Vi så at det har fungert i forbindelse med rusreformen, der Høyesterett helt opplagt har vært i førersetet, og det mener vi at de må fortsette med. Det gir de tydeligste og de mest virkningsfulle signalene ned til lagmannsretten, nettopp det å slå sammen saker.

Et tema det ble snakket mye om var Høyesteretts bruk av mini-prejudikater, altså begrunnede ankenektelser, og det var ulike meninger på området.

– Mini-prejudikater, kan man si nei takk? Vi ønsker flere saker i avdeling, for det er det som gir høyesterettsdommene tyngde og slagkraft. En omfattende sidepraksis på materiell eller tungt prosessuell strafferett, har mange sider, men det er ikke ordentlig prosedert.

– I den grad det er viktige spørsmål, bør de løftes opp og frem i avdeling. Vi ser at de mer utrente advokatene hos oss, sliter med å se rettskildeverdien av utvalgsavgjørelsene, sa Dietrichson.

Opplever stor respekt i Høyesterett

Advokat Mette Yvonne Larsen var blant innlederne i panelet, og startet sitt innlegg med å gi ros til landets øverste domstol.

– Når man kommer hit, er alle dommerne veldig interessert i det man har å si. Som forsvarer opplever jeg også at det en utrolig stor respekt for forsvarerrollen.

Høyesterettsdommer har en helt avgjørende verdi for advokater, noe som stiller krav til kvalitet i utformingen, sa Larsen.

– Dere må vite hvor viktig det er for forsvareren at vi har gode rettssetninger, oppdaterte avgjørelser, og alltid en høyesterettsdom i lomma å lene oss på. Det er avgjørende for oss å ha når vi skal tilbake til tingretten og lagmannsretten, sa Larsen.

Hun pekte på noen ting hun var urolig for.

– Jeg er bekymret for en ting, og det er domsgrunnene i tingrettene og lagmannsrettene. Noen ganger tenker jeg at lagmannsretten ikke tar helt til seg at det skal skje en fullstendig ny prøving med nye gjennomganger og nye domsgrunner når saken ankes, sa hun.

– Videre er jeg redd for at det de nye prosessreglene kan bidra til å skyve bevisbyrden over på tiltalte i en eller annen grad. Her må Høyesterett være veldig på, sa Larsen.

Mer bruk av sluttinnlegg

– Det har kommet flere innspill enn jeg hadde våget å håpe på, sa Toril Marie Øie under sitt avslutningsinnlegg.

Hun fortalte at Høyesterett velger saker svært nøye når det oppstår nye situasjoner som må avklares.

– Det er ikke sikkert vi tar den første og beste saken når en ny situasjon har oppstått. Vi vet at det vil komme flere saker, og vi ser etter hva som er egnet og gir god avklaring. Det er ikke alltid så lett å skrive det i ankenektelsesbeslutningen.

LES OGSÅ:

Statsbudsjett-høring: – Våre medlemmer er forbannet

– Når det gjelder mini-prejudikater, så har vi ikke brukt det så mye de siste årene. Det er rett og slett fordi det er vanskelig å formulere det, uten at det skal være villedende, sa Øie.

Hun benyttet også anledningen til å avklare et av spørsmålene Jørn Sigurd Maurud stilte i sitt innlegg; om Høyesterett bevisst tar i bruk sluttinnlegg i større grad nå enn før.

– Det er en bevisst endring i Høyesterett, fordi straffesakene har blitt stadig mer komplekse, kompliserte og omfattende. Jeg tror det er generell enighet om at vi må ha flere enn før, både saksforberedende møter, og bruke sluttinnleggene, sa Øie.