Mekling i voldgift sterkt ønsket, viser undersøkelse fra BAHR og Wikborg Rein 

Det er ikke så fryktelig lenge siden daværende høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy uttrykte sterk skepsis til at dommere i domstolene skulle mekle uten hensyn til hva som fulgte av lover og regler: 

«Det at en domstol skal megle frem løsninger i rettstvister som er brakt inn for den, uten tanke på hva som følger av gjeldende rett, er som om en lege skulle finne på å henvise en pasient som har søkt medisinsk behandling til en healer», skrev Skoghøy i 2.utgave av sin bok Tvisteløsning i 2014.

Skoghøys spissformulering - lest opp av Wiersholm-partner Ronny Lund - skapte god stemning hos de mange advokatene og juristene som deltok på en voldgiftssamling i Oslo nylig

Ti år senere er mekling fortsatt på alles lepper - også innenfor voldgift.

Mange vil ha nytt, nordisk institutt

De to advokatfirmaene BAHR og Wikborg Rein har i fellesskap gjort en spørreundersøkelse om mekling og institusjonell voldgift. 69 respondenter - de fleste med erfaring både fra institusjonell og ad hoc-voldgift - deltok i undersøkelsen.

Resultatene av undersøkelsen ble lagt frem på voldgiftsamlingen:

• 17 prosent av respondentene har det siste året opplevd at voldgiftsretten direkte eller indirekte har tatt initiativ til forliksdiskusjoner i voldgiftssaker.
• Sju prosent har det siste året opplevd at det har vært gjennomført mekling i voldgiftssaker de har vært involvert i.
• 58 prosent mener at det kan være passende fra tid til annen at voldgiftsretter aktivt påvirker parter til å diskutere minnelige løsninger. Her svarte 22 prosent «kun i spesielle tilfeller», 17 prosent at voldgiftsretten «alltid aktivt bør gjøre det», mens tre prosent svarte «aldri».
• 43 prosent mener at det i tillegg til NOMA bør etableres et fullservice nordisk voldgiftsinstitutt. 22 prosent svarte nei, mens 35 prosent hadde ingen mening om dette spørsmålet.

- Mekling i voldgift kommet for å bli

En stor del av det norske voldgiftsmiljøet var invitert til voldgiftssamlingen, som var det tredje i rekken i regi av BAHR og Wikborg Rein, forteller to av arrangørene, Atle Skaldebø-Rød, partner i BAHR og  Ola Ø. Nisja, partner i Wikborg Rein. 

Spesielt to funn i undersøkelsen overrasket dem.

- At så mange er positive til forliksinitiativer i voldgift, var overraskende. Det tilsier at mekling i voldgift er kommet for å bli, og sannsynligvis kommer til å utvikle seg og bre om seg fremover, sier Skaldebø-Rød.

Nisja synes det var interessant at en så stor andel av respondentene mener at det bør etableres et fullservice, nordisk voldgiftsinstitutt.

– Det er flere initiativer for mer nordisk samarbeid, så dette skal bli spennende å se utviklingen av fremover, sier han.

Setter pris på samarbeidet

At Wikborg Rein og BAHR samarbeider om voldgiftsundersøkelser og -seminarer, er blitt positivt mottatt, forteller Skaldebø-Rød og Nisja.

- Vi har jobbet sammen med BAHR i flere år på dette feltet, noe både kolleger i andre firmaer og klienter har gitt oss positive tilbakemeldinger på, sier Nisja.

- Deltakerne setter pris på at fokuset er på faglig interessante temaer, ikke på firmaene, legger de to til.

Voldgiftsundersøkelsen er den tredje i rekken: Den første handlet om mangfold, mens den andre fokuserte på gyldigheten av voldgiftsdommer i Norge.

På samlingen som ble avholdt hos Wikborg Rein, ble det arrangert to panelsamtaler, en om institusjonell voldgift i Norden og en mekling i voldgift.

For å ta den siste først:

- I dag er lite kontroversielt å postulere at mekling er positivt. Mekling kan sikre at en løsning er raskere, billigere og langt mer skreddersydd til partenes behov enn en voldgiftsdom vil kunne være, innledet Ronny Lund fra Wiersholm.

Innenfor enkelte rettsområder i Norge hvor det er et veldig høyt tviste- og kostnadsnivå - anlegg og entreprise - har det utviklet seg en kultur for økt bruk av mekling, påpekte han.

- Mekling er også integrert i store prosjekter, og har ført til at store sluttoppgjørstvister, både for domstolene og innenfor voldgift, er blitt redusert, sa Lund.

Elefanten i rommet

Men det finnes en elefant i rommet, og det er advokaten, medga han.

- Advokatene spiller en viktig rolle for det resultatet man kommer frem til. Og for at resultatet skal bli godt, må advokatene være meklingsmodne. Advokaten som vil sabotere mekling, vil gjøre det, uansett hvilken rolle voldgiftsdommeren vil innta, sa Lund.

Men også voldgiftsdommerens rolle er avgjørende, understreket han.

Han mener at voldgiftsdommeren kan innta en av fire holdninger, kort fortalt: Dommeren kan avstå fra å snakke om eller oppfordre til mekling. Dommeren kan informere og minne om muligheten for å løse tvisten gjennom mekling. Dommeren kan fasilitere og oppfordre til mekling ved å oppnevne mekler, sette av tid og gi utrykk for foreløpige synspunkter. Eller dommeren kan involvere seg og opptre som mekler selv.

- Litt merkelig

Partner og paneldeltager Anne Hesjedal Sending i Haavind og styremedlem i det norske voldgiftsinstituttet OCC, sa at selve temaet mekling i voldgift oppleves litt schizofrent.

- Alle er enige om at mekling kanskje er den beste måten å løse en tvist på. Samtidig så er voldgift partsinitiert og partsstyrt. Da er det litt merkelig at når partene går til det skrittet å gå til voldgift, så er det første vi skal gjøre å spørre om de kunne tenke seg et tvisteløsningsalternativ, sa Sending.

Frykt for å trekke oppdraget lengre enn det man er engasjert for og et senere mulig ugyldighetssøksmål, vil også kunne føre til at voldgiftsdommere vil unnlate å bringe mekling på banen, trodde hun.

- Må introdusere gode verktøy

En voldgiftsdommer anno 2024 må kunne ha to tanker i hodet samtidig, mener Christian Hauge, senior councel i Wiersholm, og ifølge firmaets nettsider «en engasjert pådriver for bruk av NOMA som en transparent, pragmatisk og kostnadseffektiv tvisteløsning».

- En voldgiftsdommer må tilrettelegge for en god prosess som kan lede til en endelig og tvangsfullbyrdet dom, men også gi partene mulighet til å kunne løse tvisten på et så tidlig stadium som mulig gjennom en forhandlet løsning. Da må man introdusere verktøy som gjør at partene kommer i modus til å finne sin egen løsning, og den  mest lavthengende frukten her er et mediation window, sa Hauge.

Det bør settes av tid til et meklingsvindu i voldgiftsprosessen, foreslo han.

- Partene trenger et dytt i denne retningen. Vi må gjøre det enkelt for dem, sa han.

Han slo også et slag for å bruke det han kalte beslutningstrær, et visuelt verktøy som viser en saks hovedspørsmål og mulige utfall.

- Dette er et veldig enkelt, men kraftig verktøy som kan brukes for å få prosessen inn på riktig spor, sa Hauge.

- Forlik i åtte av ti saker

Dommer Katinka Mahieu  i Oslo tingrett har hatt mange store, kommersielle tvister til behandling. Hun er tidligere utreder i EFTA-domstolen, og har vært partner i Selmer.

- Spørsmålet er ikke om voldgiftsdommere skal bidra til mekling, men hvordan. En årsak er at mekling funker for partene. I åtte av ti saker som rettsmekles, blir det forlik. Disse tallene gjelder Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, sa Mahieu.

På spørsmål om det er noen grunn til at meklingsstatistikken vil være dårligere i voldgiftssaker enn i saker som går for de alminnelige domstolene, sa Mahieu at det Oslo tingrett har erfart, er at mandatet til å fremme mekling på ulike nivåer, slik det fremkommer i tvisteloven, i seg selv ikke er nok.

- Dette må forvaltes i praksis på en måte som bidrar til mer mekling og flere forlik. Et enkelt grep som vi av og til bruker i domstolene, er å koble på en rettsmekler før partene har bestemt seg for om de vil mekle eller ikke. 

En slik praksis vil være prinsipielt vanskeligere i voldgift, mente Lund.

Ad hoc eller institusjonell?

Johnny Herre, tidligere høyesterettsdommer i Högsta Domstolen i Sverige og professor II i kommersiell voldgift ved Nordisk Institutt for Sjørett ved UiO, ledet en panelsamtale om institusjonell voldgift i Norden.

- Det er fantastisk å se at dere har et så levende voldgiftsmiljø i Norge. I Stockholm ville det aldri ha kommet så mange til en voldgiftssamling, sa Herre til forsamlingen.

Han spurte paneldetagerne om hva som veier tyngst i valget mellom ad hoc eller institusjonell voldgift. I panelet satt finske Kirsi Kannaste, partner i Krogerus, svenske Åsa Waller, partner i Mannheimer Swartling, danske Jacob Skude Rasmussen, partner i Gorrisen Federspiel og norske Amund Bjøranger Tørum,  professor ved Nordisk institutt for sjørett ved UiO.

Fikk du med deg denne?

Drøyt 1 av 10 voldgiftsdommer blir forsøkt overprøvd

- Ad hoc voldgift har tjent Norge bra, takket være en nokså solid pool av voldgiftsdommere. Hvis vi skal klare å trekke flere store voldgiftssaker til Norge, er et solid institutt viktig, sa Tørum.

Han var partner i Schjødt fra 2011 til 2021, og har de siste fem årene vært involvert i et sted mellom 25 og 30 voldgiftssaker, av disse om lag halvparten ad hoc, fortalte han.

- Har hatt enorm fordel av SCC

Sverige har hatt en enorm fordel av det Stockholm-baserte SCC, fortalte tidligere høyesterettsdommer Herre.

- At det fantes, gjorde at vi fikk store tvister mellom øst og vest til behandling. Det kunne man sikkert ha fått i Norge også, om det fantes et eget institutt her. Det at Sverige var nøytrale, gjorde at mange av de store tvistene mellom Russland og USA ble løst i Sverige, for eksempel olje- og gasstvister, sa Herre.

Det var også veldig mange norske tvister som ble løst ved SCC en periode, fortalte han.

Den norske ordningen med fellesoppnevnelse av voldgiftsdommere har fungert utrolig bra, påpekte Tørum.

- Den ble sett på som utopisk da den ble vedtatt, men har noen åpenbare fordeler, både for samarbeidet internt i panelet, og ved at man slipper å utfordre habiliteten til voldgiftsdommeren. Man har også mulighet til å kontrollere hvem som blir voldgiftrettens leder. Dette er en betydelig fordel, sa han.

- Aldeles for dårlig betalt

Salærer var også et tema i debatten. I tunge faktumsaker i voldgift som går over lang tid, kan advokatene oppleve at salæret blir lavere enn de ville kunne ha fått for andre type oppdrag, sa Tørum.

I Sverige behandler SCC normalt ikke store entreprisesaker, opplyste Herre.

- I store entreprisesaker der det er snakk om store tvister med veldig mye arbeid bak, blir institusjonell voldgift aldeles for dårlig betalt, sa han.

På spørsmål om det bør etableres et felles nordisk voldgiftsinstitutt, mente danske  Jacob Skude Rasmussen, som er  tidligere sjefskonsulent i den juridiske enheten til det danske utenriksdepartementet og medlem av Voldgiftsinstituttets Fagutvalg, at felles nordisk ikke er veien å gå.

- Jeg tror ikke man kan forestille seg et felles nordisk institutt, men at man godt kan forestille seg et dansk-norsk. Et institutt gir trygghet og forutsigbarhet, og et dansk-norsk institutt ville kunne leve ved siden av SCC, og ha en større pool av voldgiftsdommere, sa Rasmussen.

Svenske Åsa Waller mener det ville være bra med et felles nordisk samarbeid. 

- Da ville vi kunne løfte hele regionen og utvikle pool'en. Vi har mye å vinne på et samarbeid, sa hun.