Finn Ove Smith, Kristin Hammervik og Ingrid J. Lillevik.Foto: Nina Schmidt
ATFERD I RETTEN
– Kranglete advokater gir dårlig inntrykk
– Å karakterisere folk som syke er dessverre ikke uvanlig i barnesaker. Å få en slik påstand slengt mot seg kan være ganske byrdefullt når man krangler om det kjæreste en har. Slik ordbruk gjør konflikten bare verre.
– At advokater kan
være røffe i kantene og at det kan gå en kule varmt, er et fenomen som alltid
har eksistert, og jeg var selv mye mer av en villkatt da jeg var yngre, fortsetter hun.
Hammervik er leder av bistandsadvokatutvalget, og jobber til
daglig som advokat og partner i advokatfirmaet Aga i Bodø. Hun er også ukentlig
å se i TV 2-programmet Åsted Norge, der hun er inne i sin sjette sesong som
medlem av ekspertpanelet. Hun sitter også i Advokatforeningens hovedstyre.
Sammen med sorenskriver i Salten og Lofoten tingrett, Ingrid
Johanne Lillevik og advokat Finn Ove Smith møter hun Advokatbladet i Bodøs nye
tinghus til en prat om advokaters språkbruk anno 2024.
– Jeg kan ikke si at jeg ser noen bekymringsfull utvikling,
men i barnesakene spesielt, ser jeg at advokater kan bli emosjonelt involvert i
egne saker. Noen ganger kan jeg få en følelse av at advokaten ikke er flink nok
til å realitetsorientere klienten om hva som er greit og ikke greit å formidle,
sier Lillevik.
Salten og Lofoten tingrett har rettssteder i Svolvær og
Bodø, og har pr. nå seks dommere og fire dommerfullmektiger, og 14 administrativt
ansatte.
– Som en domstol nordpå, kan vi se en liten forskjell mellom
advokatene vi kjenner og de som kommer utenfra. Vi kan oppleve en litt tøffere
tone fra oslo-advokatene enn vi er vant med, og noen har en litt krigersk
innstilling, spesielt blant dem som jobber med barn, sier Lillevik.
Advokat Finn Ove Smith i Advokatene Smith, Jentoft, Simonsen
har vært fast forsvarer siden begynnelsen av 2000-tallet. Han tror at enkelte
advokater glemmer rollen de skal ha etter barneloven § 49, som pålegger dem å
vurdere om det er mulig for partene å komme frem til en avtaleløsning.
– I stedet for å være en god rådgiver og styre klienten inn
i et mer konstruktivt lende, blir mange advokater som papegøyer for klientene
sine, og tar det de sier for god fisk, sier han.
Som advokat må man velge sine kamper, og holde seg på et
nivå som er egnet til å bære frukter, mener Hammervik.
– Når advokater i prosesskriv setter klientens subjektive
oppfatninger i kursiv, bruker masse utropstegn for å understreke poeng, eller
bruker ord og karakteristika av motpart som ikke hører hjemme der, så oppnår man
kun at temperaturen stiger. Jeg prøver selv å la være å gå i den fella, men jeg
skal innrømme at jeg absolutt formulert meg på en måte jeg i ettertid har
angret på. Med erfaring og alder så forstår man at man ikke kan krangle på alt,
og at det ikke har noen hensikt med unødvendig krass språkbruk, sier hun.
Klientene kan ha en forventning om at advokaten skal være
tøff i klypa mot motparten.
– Det kan skje, og særlig hvis beskyldningene er personlige,
for eksempel at mor er syk eller hysterisk, så vil man ikke at det skal ta
uimotsagt. Da kan både advokaten og klienten kjenne på et behov for å slå
tilbake, men da høyner temperaturen.
Mye var verre før
Sorenskriver Lillevik synes kranglete prosessfullmektiger jevnt
over gir et dårlig inntrykk i retten.
– Høy temperatur mellom advokatene er dessuten slitsomt. En
sak vinnes eller tapes ikke på unødig hard språkbruk, tvert om. Dommeren kan få
aversjon mot deg i prosessen, sier hun.
Smith synes at advokater på mange måter oppfører seg bedre
nå enn før.
– Da jeg begynte som advokat, var det mange advokater som
herjet med vitner og motparter. Og noen er fortsatt litt store i kjeften, men
de aller fleste er blitt mer korrekte, sier han.
– Jeg kan langt på vei følge deg på det du sier, det er en
litt annen standard nå, og andre forventninger. Dette gjelder også for dommere.
Tidligere kunne dommere oppføre seg på en måte som ville vært helt uakseptabelt
i dag. Før opplevde vi oftere dommere som skjelte ut prosessfullmektigene, sier
Lillevik.
Temperaturen er sjelden like høy i andre saker, som i
barnesaker og straffesaker, understreker de.
De er enige om at i Bodø er partene jevnt over greie med
hverandre.
– Vi kan for eksempel ta kontakt med hverandre helt uformelt
og si at når du skriver sånn, er det vanskelig for meg ikke å slå tilbake, og
karakteristikkene du kommer med er ikke objektivt bevist, så om du skal krangle
på den måten, blir det verre, ikke bedre, sier Hammervik.
Lillevik får ros av advokatene for å holde en uformell og
vennlig tone i forberedende møter, og også i retten.
– Du tar tak i de ømme punktene og hjelper nok advokatene
litt på vei, sier Hammervik.
Barneloven § 49
Advokatar som har saker etter kapitlet her, bør vurdere om
det er mogeleg for partane å kome fram til ei avtaleløysing. Advokaten skal
opplyse foreldra om høvet til mekling.
System for evaluering
Hun tror at advokater har litt å lære av hvordan
TV-produksjoner som Åsted Norge evaluerer seg selv.
– Programmet sendes direkte, men etterpå oppfordres vi til å
se på egne kommentarer med et kritisk blikk, og gir hverandre tilbakemeldinger,
både på godt og vondt. Dette er helt fraværende i advokatbransjen, selv etter
at du har hatt din første sak i domstolene. Vi burde kanskje hatt et system for
konstruktive tilbakemeldinger? De fleste av oss har jo lagt til oss noen unoter
som uheldig kroppsspråk eller utidige avbrytelser.
Lillevik forteller at hun har en avtale om å gi
tilbakemeldinger på nye aktorers opptreden i retten dersom de ønsker det. Hun
har stor tro på verdien av konstruktiv kritikk, og jobbet i en periode med
kollegaveiledning med dommere i Oslo tingrett.
– Da filmet jeg kolleger i retten, og etterpå så vi på
opptakene sammen, og hadde refleksjonssamtaler. Dette har stor verdi.
I Hålogaland lagmannsrett i Tromsø har forhandlingene blitt
tatt opp på lyd og bilde i et prøveprosjekt som har pågått over flere år.
– Jeg var i lagmannsretten nylig og opplevde for første gang
at parts- og vitneforklaringer ble spilt av. Da opplever du at advokater
kverner på temaer som allerede var belyst. Når man ser det i ettertid, oppdager
man andre ting enn man nødvendigvis oppfatter i nuet. Det er veldig
oppdragende. Når lyd- og bildeopptak blir innført i alle domstolene, kommer det
til å disiplinere oss, tror Hammervik.