Forteller om utmattelsestaktikk og gjørmebryting mellom partenes advokater

Hun er advokat og partner i Elden, og har selv erfart hvor høy temperaturen kan bli i enkelte saker der foreldre er i konflikt om sine felles barn.

Ikke sjelden har hun støtt på tilfeller hvor motpartens advokat er med på å kaste bensin på bålet.

– Det er klart det er mye følelser i sving i sakene etter barneloven. Utgangspunktet er jo at konfliktnivået er så høyt at partene ser seg nødt til å bruke advokater for å finne en løsning, forklarer Andenæs. 

– Det jeg derimot har inntrykk av, er at enkelte advokater som påtar seg slike oppdrag blir så enormt personlige i rollen sin. Innimellom kan det nesten fremstå som at de identifiserer seg med den av foreldrene de representerer.

– Glemmer barnets beste

I stedet for at advokaten blir en konstruktiv talsperson på vegne av sin klient, opplever hun at enkelte blir bidragsytere til at foreldrekonflikten trekkes videre inn i de rettslige prosessene.

– Noen advokater adopterer klientens uhensiktsmessige argumentasjon, og legger på den måten opp til at dialogen i større grad preges av usaklighet enn av rasjonalitet og konstruktivitet. Det blir rett og slett en form for gjørmebryting med motpartens advokat, hvor det føres en utmattelsestaktikk som til slutt ender med at det ikke gjenstår andre muligheter enn å bringe saken inn for domstolene.

En slik håndtering av konflikten er både prosess- og kostnadsdrivende, påpeker hun.

– Som advokat i en sak som angår barn, er det hovedprinsippet om barnets beste som skal legge føringer for hvilke råd du gir til klienten din. Da må du kunne legge klientens sinne, frustrasjon og bitterhet til side, og tilnærme deg problemstillingene på en nøktern og objektiv måte. 

Svartmaling i et forsøk på å sabotere for motparten, vil sjeldent tilføre barna noe godt, understreker Andenæs.

– Her kan det nesten virke som at enkelte advokater har mistet gangsynet, tilføyer hun.

En kanal for svartmaling

Hun er samtidig nøye med å presisere at denne typen oppførsel gjelder langt fra alle advokater som jobber med familietvister.

– Jeg skal ikke generalisere, men jeg synes jo det er påfallende at både jeg og flere jeg kjenner har opplevd kulturen på dette feltet som nokså ufin. Jeg forstår at man ønsker å gjøre en god jobb for klienten, men hvis dette innebærer at du blir et ledd i en eskalerende konflikt mellom to voksne, så er du på feil spor, forklarer hun.

Bekymringer knyttet til motpartens omsorgsevne vil selvsagt kunne være både riktige og rasjonelle, men som advokat mener Andenæs at man har et ansvar for å finne ut hvor skillet går mot det irrasjonelle.

– Når foreldreparet først har koblet på advokatene, så gir jo dette oss en gylden mulighet til å samarbeide for å hjelpe foreldrene til å finne en løsning til barnets beste. Det er ikke noe poeng i at du bombarderer meg med e-post om hvor forferdelig min klient er, som svar på mitt forslag til en løsning på problemet mellom foreldrene. 

Når klientene er følelsesstyrte, må advokatene være rasjonelle, mener hun. 

– Vi trenger ikke å bli en del av krangelen. Dette er jobben vår, og det er det viktig å minne seg selv om.