Bent Endresen og Kjell M. Brygfjeld representerte Nei til EU i Acer-saken.
Foto: Marius Vervik, Advokatbladet
Acer-avgjørelsen: - En seier for demokratiet
- Dommen føyer seg inn i det beste av vår rettstatstradisjon, og er en beskyttelse av demokratiske rettigheter i samfunnet, sier advokat Kjell Brygfjeld.
Advokatene Kjell M. Brygfjeld og Bent Endresen fra advokatfirmaet EBT i Stavanger vant i dag frem i Høyesterett på vegne av Nei til EU.
Høyesterett avgjorde i en plenumsavgjørelse med dissens 12-5 at Nei til EU får reise søksmål om Stortinget brøt Grunnloven da det vedtok å ta EUs tredje energimarkedspakke inn i EØS-avtalen.
Nei til EU mener at vedtaket avga norsk suverenitet, og derfor burde ha blitt vedtatt med tre fjerdedels flertall etter Grunnloven § 115, og ikke bare med alminnelig flertall.
- Jeg skal ikke underslå at det er en fjær i hatten at det er vårt lille kontor som har hatt saken, selv om vi har hatt mange prinsipielt viktige saker, sier Kjell M. Brygfjeld.
- Vektig avgjørelse
Han er svært fornøyd med Høyesteretts avgjørelse.
- Min første reaksjon var at jeg synes flertallet har skrevet en veldig god, gjennomarbeidet og reflektert avgjørelse som får stor praktisk betydning for fremtiden og for adgangen til å ta prinsipielt viktige spørsmål av samfunnsmessig betydning til domstolen, sier Brygfjeld.
Avgjørelsen er ikke bare rettspolitisk viktig, men juridisk kommer den til å være helt sentral i tilsvarende spørsmål, mener han.
- Vekten av avgjørelsen blir desto større i en plenumsdom, og når flertallet er såpass stort, blir tyngden av avgjørelsen desto større i fremtidige saker, sier Brygfjeld.
Han kaller avgjørelsen en seier for demokratiet.
- Så langt er jeg innstilt på å trekke det. Dette var jo et aspekt som vi fremhevet veldig sterkt under vår prosedyre. Egentlig er det et demokratisk spørsmål om sivilsamfunnet skal ha anledning til å få prøvet Stortingets avgjørelser er innenfor Grunnlovens rammer eller ikke. Så dette er definitivt en avgjørelse som har betydning for vårt demokrati.
- Høyesterettsdommer Kallerud sa jo rett ut at det ikke kan være slik at Høyesterett aldri skal ha anledning til å prøve saker av denne karakter. Jeg synes Høyesterett traff veldig godt på mye av argumentasjonen, sier han.
- Får konsekvenser for EØS-avgjørelser
Høyesteretts kjennelse åpner for at mange av avgjørelsene som Stortinget treffer i EØS-komplekset kan bli eksponert for rettslig prøving i fremtiden, understreker Brygfjeld.
- Så man kan godt si at politikerne nå bør følge bedre med på hva de vedtar, sier han.
Det var spennende å prosedere for et samlet Høyesterett, til tross for at det foregikk digitalt, forteller Brygfjeld.
- Høyesterett hadde lagt forholdene veldig godt til rette, så alt fungerte strålende. Selv om det jo er en opplevelse å prosedere i de flotte salene i Høyesterett, så kommer man faktisk nærmere inn på dommerne når man har dem rett foran seg på skjermen. Så den digitale saken var egentlig en positiv opplevelse.
Formelt stod Brygfjeld som prosessfullmektig og hans kollega Bent Endresen som rettslig medhjelper, men de to delte prosedyren mellom seg de fire dagene saken pågikk i Høyesterett.
Søksmål allerede tatt ut
Nei til EUs søksmål mot Staten ved Utenriksdepartementet ble anlagt for Oslo tingrett sommeren 2018. Både i tingretten og lagmannsretten endte det med tap for organisasjonen.
- Saken har vært et langt lerret å bleke og en tung sak; den er komplisert både faktisk og juridisk. Det ble ganske raskt klart at hovedspørsmålet var om det skulle være adgang til å fremme søksmålet eller ikke.
Søksmålet som nå er tillatt anlagt, er allerede tatt ut for Oslo tingrett, men har ligget i bero i påvente av Høyesteretts avgjørelse.
Rettssaken ligger et godt stykke inn i fremtiden.
- Det blir en stor og omfattende sak som vil kreve mange rettsdager. Så da må vi påregne at den først vil komme opp sent på høsten i år, eller i første halvår 2022, sier Brygfjeld.
Les kjennelsen fra Høyesterett her.
