Høyesterett: Advokatfullmektig har krav på bevilling selv om autorisasjon manglet for én av 27 prinsipaler

I midten av mai startet Høyesteretts behandling av Advokatbevillingsnemndens vedtak om å nekte advokatfullmektig Nina Sørensen bevilling på grunn av manglende autorisasjon.

For to år siden fikk Sørensen avslag på sin søknad om advokatbevilling til tross for at hun hadde vært fullmektig i PwC i over to år, og i løpet av perioden hadde gjennomført fire sivile rettssaker - to hovedforhandlinger og to rettsmeklinger, og ellers oppfylte alle krav til bevilling.

Advokatfirmaet hadde glemt å autorisere henne for en nyansatt partner, noe som først ble oppdaget da hun søkte om bevilling. Partneren hadde vært Sørensens prinsipal i to av rettssakene.

Sørensen vant frem både i Hordaland tingrett og i Gulating lagmannsrett, men staten anket til Høyesterett.

Nå har Høyesterett kommet til samme resultat.

- Urimelig resultat

Saken gjelder gyldigheten av et avslag på søknad om advokatbevilling som følge av at advokatfullmektigen ikke hadde vært autorisert som fullmektig for advokaten som fullmektigen hadde utført prosessoppdrag for.

Spørsmålet er om det kan stilles et slikt tilknytningsvilkår, og hva som er konsekvensen dersom vilkåret ved en feil ikke er oppfylt.

Høyesterett legger til grunn at det i utgangspunktet foreligger et vilkår om at advokatfullmektigen har vært autorisert som fullmektig for den prosessfullmektigen som det aktuelle oppdraget blir utført på vegne av. Spørsmålet er likevel om feilen kan føre til at bevilling må nektes.

LES OGSÅ:

Advokatfullmektig vant frem i Gulating lagmannsrett: Har krav på bevilling selv om autorisasjon manglet for én av 27 prinsipaler

Løsningen må ifølge Høyesterett, løses etter hva som har de beste grunnene for seg.

«Eit unntaksfritt vilkår om formelt korrekt autorisering vil, som saka her viser, tvillaust føre til urimelege resultat i enkelttilfelle – ved at fullmektigar som har godtgjort reell prosedyreerfaring, får underkjent denne som følgje av reine formalfeil», skriver førstvoterende Borgar Høgetveit Berg.

«Etter mitt syn er ikkje praksis frå Tilsynsrådet for advokatverksemd og Advokatbevillingsnemnda normerande for at advokatforskrifta § 8-1 fyrste ledd skal tolkast slik at søknader om advokatløyve må nektast også der manglande autorisasjon byggjer på ein openberr glipp».

- En åpenbar glipp

Videre peker Høyesterett på formålet med bestemmelsen - reell prosedyreerfaring.

«Dei beste grunnane talar difor for å forstå føresegna slik at søkjaren har krav på advokatløyve også der han eller ho godtgjer tilstrekkeleg faktisk prosedyreerfaring i tråd med forskrifta, og prinsipalen fyller alle vilkåra for å ha vedkommande fullmektig autorisert for seg, men den formelle autorisasjonen manglar etter ein openberr glipp».

Høyesterett konkluderer enstemmig med at prosedyreerfaringen som er dokumentert i søknaden om advokatbevilling, oppfyller prosedyrekravet i advokatforskriften §8-1, og at vedtaket fra Advokatbevillingsnemnda derfor er ugyldig.

Wessel-Aas: - En helt ubetydelig formalfeil

Høyesterett fastslo videre at staten ved Advokatbevillingsnemnda skal betale sakskostnader for anken på 259.202 til Nina Sørensen. Hun ble tilkjent totalt 309.979 kroner i saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten.

LES MER OM SAKEN:

Høyesterett skal avgjøre bevillings-nekt for fullmektig som ikke var autorisert for én av 27 prinsipaler

Videre tilkjennes Advokatforeningen sakskostnader på 124.628 etter rollen som partshjelp i saken.

Advokatforeningen kan etter en konkret vurdering engasjere seg i pågående saker som har prinsipiell betydning for rettssikkerheten, advokatprofesjonen eller advokaters rammevilkår.

Leder for Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, sier til Advokatbladet at foreningen gikk inn i saken som partshjelp fordi de mente at vedtaket i denne saken bygget på en innskrenkende og feil lovtolkning, som gir uttrykk for en dårlig begrunnet formalisme.

- I dommen fremgår det at Høyesterett er enig i vårt syn om at det ikke er noe i loven eller forskriften en som tilsier at tilsynsmyndighetene er nødt til å avslå en søknad om advokatbevilling når det foreligger en slik helt ubetydelig formalfeil, sier han.

- Førstvoterende skriver at feilen kan sammenlignes med en skrivefeil. Fullmektigen selv hadde ingen skyld i denne feilen, og ingen mulighet til å vite at den var gjort. Det var en ren glipp fra advokatfirmaet, og alle de andre materielle vilkårene oppfylt, sier Wessel-Aas.

Advokat Kaare Andreas Shetelig i Wikborg Rein var Advokatforeningens prosessfullmektig for Høyesterett.

Hele dommen kan du lese her!