Da regjeringen presenterte sitt forslag til statsbudsjett for 2025 i oktober, ble det samtidig kjent at advokatloven trer i kraft ved årsskiftet. Et par uker senere kom også den nye advokatforskriften.
Det betyr at advokater får en egen lov som regulerer utøvelsen av deres virksomhet om bare knappe to måneder - 15 år etter at Advokatforeningen for første gang tok initiativ til å få loven på plass.
For å gjøre overgangen enklere for bransjen, har foreningen utarbeidet en sjekkliste over hva advokater bør være særlig klar over før loven iverksettes 1. januar 2025.
– Dersom man driver et vanlig advokatfirma,
medfører ikke den nye loven store endringer, forsikrer Øyvind Precht-Jensen,
advokat i Advokatforeningen.
– Det er likevel noen ting det
er viktig å være oppmerksom på, slik som de nye reglene for oppfølging av
advokatfullmektiger. Vi er glade for at vilkårene for å få bevilling stort sett
er like, og at prosedyrekravet er videreført, men på en mer fleksibel måte enn
i dag. Det vil bli lettere å oppfylle, uten at det forringer kravet til
erfaring før man får bevilling, fortsetter han.
– Det er også verdt å merke seg at firmaer som sådan får en
annen rolle i møte med tilsynsorganet. I dag er det først og fremst advokatene selv som står til
rette for tilsyns- og disiplinærorganene. Med advokatloven kan også advokatfortaket klages inn
til disiplinærorganet, og foretaket må også stå til rette for
virksomheten overfor tilsynet.
1) Ny rolle for advokatforetak
Med advokatlov følger nye regler om at tilsyn og disiplinærklager også skal kunne rettes mot en advokatvirksomhet, og ikke kun mot advokatene personlig, slik det er i dag. Både advokatfirmaer, og såkalte enheter med organisasjonsadvokater, kan også bli ilagt overtredelsesgebyr ved brudd på enkelte regler.
«Etter advokatloven (advl.) § 20 (4) gjøres også advokatforetaket ansvarlig for å drive virksomheten i overensstemmelse med reglene i eller i medhold av loven. Tilsvarende vil gjelde for enheter med organisasjonsadvokater, jf. § 25. Dette gjelder ikke for bedrifter eller offentlige organer med internadvokater», skriver Advokatforeningen.
2) Nye regler om klientkonto
Fra 1. januar 2026 plikter et advokatfirma å ha en egen klientbankkonto for «forskudd på salær eller forskudd på utlegg som advokaten skal betale og som påløper i forbindelse med utføringen av advokatoppdraget». På denne kontoen kan det ikke oppbevares andre midler.
«Formålet med bestemmelsen er å gjøre det enklere å føre tilsyn og ha kontroll med øvrige transaksjoner, som må foregå på en annen klientbankkonto», forklarer Advokatforeningen.
3) Arkivplikt
Nå kommer det lovbestemt arkivplikt for alle advokater. Plikten omfatter dokumenter som advokaten har fått eller laget i forbindelse med et oppdrag, forutsatt at de er «arkivverdige». Plikten gjelder i ti år.
«Plikten gjelder etter den nye advokatforskriften § 14 ikke for dokumenter som overleveres til klienten eller en annen berettiget person. Kravet til oppbevaringstid omfatter heller ikke dokumenter i saker som er endelig avgjort og som oppbevares av det offentlige. Dokumenter knyttet til driften av advokatvirksomheten, er ikke omfattet av plikten», heter det i sjekklisten.
4) Obligatorisk etterutdanning for alle advokater
Slik det er i dag, stilles det kun krav om etterutdanning til advokater som er medlem i Advokatforeningen. Når advokatlov trer i kraft, vil dette kravet gjelde alle advokater - uavhengig av foreningsmedlemskap. Kravet innebærer 48 timer etterutdanning, hvorav minst to timer advokatetikk, i løpet av en periode på tre år.
Det er Advokattilsynet som skal føre kontroll med etterutdanningskravet.
«Den nye forskriften åpner for at bedriftsinterne kurs kan telle med til oppfyllelse av kravet, slik regelen er i dag under Advokatforeningens etterutdanningsordning. Et vilkår er imidlertid at det søkes om Advokattilsynets godkjenning. Godkjenning kan gis «en gang for alle» for bedriften selv, eller det kan søkes om godkjenning av enkeltstående kurs (...)»
5) Nye vilkår for advokatbevilling
Praksiskravet på to år videreføres i ny advokatlov, men det gjøres enkelte endringer i prosedyrekravet.
«Etter de nye reglene skal én av sakene være en «hovedforhandling eller et rettsmøte til sluttbehandling i sivil sak av minst en halv dags varighet. De to øvrige sakene kan i tillegg være hovedforhandling i straffesak, rettsmekling, sak med forhandlingsmøte for Barneverns- og helsenemnda, sak med muntlig høring for Konkurranseklagenemnda eller en annen sak godkjent av Advokattilsynet». Dette medfører blant annet at hovedforhandling i en straffesak vil telle fullt ut som én sak, og ikke som en «halv», slik som i dag», skriver foreningen.
Én sak vil også kunne erstattes av en rettssakseksamen som må bestå av både skriftlig forarbeid og muntlig behandling av en sivil sak. I tillegg til endringer i prosedyrekravet, utvides advokatkurset.
I advokatloven stilles det samtidig krav om at et advokatfirma har en egen utpekt advokat med det overordnede ansvaret for advokatfullmektiger. Det stilles også krav om en skriftlig plan for fullmektigperioden.
6) Sikkerhet
Slik det er i dag, må advokater stille sikkerhet på minst fem millioner kroner for å kunne drive advokatvirksomhet. Har man i tillegg prinsipalansvar, øker sikkerhetskravet til åtte millioner. Det økte kravet faller bort med advokatlov, som altså kun krever sikkerhet på minst fem millioner uavhengig av prinsipalansvar.
«Etter gjeldende advokatforskrift § 2-5 femte ledd, kan sikkerhetsstiller begrense sitt ansvar til 2 mill. kr. «per oppdrag per skadelidt». Etter ny advokatforskrift § 18 tredje ledd, er sikkerhetsstillers mulighet til å begrense sitt ansvar økt i sum, til 2,5 mill. kr per oppdrag per skadelidt», står det i sjekklisten til Advokatforeningen.
