Justisminister Emilie Mehl (Sp).

Ny advokatforskrift klar med nye tiltak mot hvitvasking

Innfører et krav om at klientmidler som er forskudd på salær eller forskudd på utlegg skal settes på en separat klientbankkonto opprettet spesielt for dette formålet.

Publisert Sist oppdatert

I dag har Justis- og beredskapsdepartementet vedtatt ny advokatforskrift som skal gjelde fra 1. januar 2025.

– Endelig har vi et fullstendig profesjonsregelverk for advokater på plass. Dette er en merkedag for rettssamfunnet vårt, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp) i en melding.

Den 31 sider lange forskriften om advokater som yter rettslig bistand inneholder femten kapitler, og utfyller advokatloven.

Forskriften regulerer blant annet vilkårene for å få advokatbevilling, organisering av advokatvirksomhet, grunnleggende krav til advokater, krav til jurister og regulering av tilsyns- og disiplinærorganene.

Noen av endringene er krav om forskuddsklientkonto, mulighet for at en rettssakseksamen kan erstatte en av sakene i prosedyrekravet, at advokatkurset utvides, og det stilles krav om etterutdanning til alle advokater. 

Les mer om disse endringene lenger ned på siden.

Overtredelsesgebyr innføres

Videre trekker departementet frem disse punktene:

  • Krav til den utpekte advokaten og prinsipalen overfor advokatfullmektigene.
  • Plikter ved endring i eierforhold eller ledelsen i advokatforetak.
  • Regler om overtredelsesgebyr.
  • Reguleringen av et advokatregister, et advokatfullmektigregister og et juristregister.
  • Regulering av Advokattilsynet og Advokatnemnda. 
  • Det er også foreslått nye bestemmelser om rettslig bistand fra andre enn advokater, ettersom rettsrådsmonopolet oppheves ved nyttår.

Forskuddskonto innføres først i 2026

Plikten til å opprette separat klientkonto for hver klient, slik departementet foreslo, blir det ikke noe av. I forskriftens § 23 heter det følgende:

«Klientmidler som er forskudd på salær eller forskudd på utlegg som advokaten skal betale og som påløper i forbindelse med utføringen av advokatoppdraget, skal settes på en klientbankkonto opprettet kun for dette formålet (forskuddsklientkonto).»

Plikten skal ikke iverksettes før 1. januar 2026, for å gi bransjen tid til å innrette seg til det nye systemet, ifølge departementet.

Oppretter eget juristregister

Departementet vil opprette et juristregister for personer med juridisk embetseksamen, master i rettsvitenskap eller utenlandsk juristutdanning godkjent av Advokattilsynet. 

Jurister som registreres i registeret, må stille sikkerhet og betale bidrag til Advokattilsynet. 

– Regjeringen mener det må bli lettere å få juridisk hjelp. Samfunnet er stadig mer regelstyrt, samtidig som det ofte er dyrt å få råd. Det nye juristregisteret gjør det lettere å ha oversikt over hvem som har godkjent juristutdanning, for å forebygge at forbrukere lures av personer som vil utnytte det nye systemet, sier Mehl.

- Det skal ikke overføres penger mellom en forskuddsklientkonto og en annen type klientbankkonto. Forslaget skal gjøre det enklere å oppdage mistenkelige transaksjoner, sier justisminister Mehl.

– Klientbankkontoene er sårbare for misbruk. Dette er blant annet påpekt i Nasjonal risikovurdering om hvitvasking og terrorfinansiering, og er dessverre en meget aktuell utfordring..

Hun viser til NRK-dokumentaren «Den sorte svane», som viste eksempler på advokater som bistår tunge kriminelle i alvorlige lovbrudd.

- Tiltak mot økonomisk kriminalitet

Departementet mener at dette vil gjøre det vanskeligere å skjule pengestrømmer, og gjøre advokatene mindre attraktive som verktøy for hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet.

– Advokater har høy tillit i samfunnet, og vi har felles interesse av å hindre at klientbankkontoen brukes til hvitvasking eller annen kriminell virksomhet, sier Mehl. 

– Dette er et viktig tiltak mot økonomisk kriminalitet, sammen med blant annet flere krav til vandel og nytt Advokattilsyn som etableres med advokatloven. Vi ser frem til å få erfaringer med denne kontoreguleringen, blant annet om det kan være behov for å stille ytterligere krav til klientbankkontoen, sier Mehl.

Hele forskriften kan du lese her.

Fire timers muntlig rettssakseksamen

En av rettssakene i prosedyrekravet, kan erstattes av en rettssakseksamen. Denne skal bestå av både et skriftlig forarbeid og en muntlig behandling av minst fire timers varighet. 

Ved eksamen gis karakteren bestått eller ikke bestått.

Eksamen skal arrangeres av Juristenes Utdanningssenter (JUS). Advokattilsynet kan godkjenne rettsakseksamen med tilsvarende innhold fra en annen arrangør.

JUS har tidligere anslått at prisen for å delta på rettssakseksamen vil være 30.000 kroner.

Det er også nytt at en straffesak eller rettsmekling av et visst omfang skal telle som en hel sak. I dag må fullmektigen ha to slike for å ersatte én sak.

Advokatkurset blir lengre

Mens dagens advokatkurs er seks dager langt, skal nytt advokatkurs bestå av ni dager med obligatoriske samlinger og inntil to dager med digital opplæring. Alle deltakerne skal ha øving som prosessfullmektig i en sivil sak.

De obligatoriske samlingene kan gjennomføres helt eller delvis digitalt for enkelte kurs.

Det er Advokattilsynet som vil få det overordnede ansvaret for advokatkurset, mens JUS skal stå for gjennomføringen. Kursavgiften skal ikke være høyere enn det det koster å arrangere kurset.

Ny ordning med utpekt advokat

Advokatforskriften skiller mellom prinsipalen og den utpekte advokaten. Sistnevnte skal sørge for at advokatfullmektigen får forsvarlig faglig og praktisk veiledning. Prinsipalens oppgave blir å gi fullmektigen veiledning i den enkelte sak, og plikter å sette av tilstrekkelig tid til råd og veiledning.

Nye regler for etterutdanning

I dag er medlemmer av Advokatforeningen pålagt å ta åtti timer etterutdanning i løpet av en femårsperiode, mens advokater som ikke er medlemmer, ikke har noe etterutdanningskrav.

Dette blir nå endret, og alle advokater blir pålagt å ta minst 48 timer etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderårene, eller i løpet av det inneværende året og de to foregående kalenderårene.

Advokatforeningen har jobbet for å få et samlet advokatregelverk i femten år. Her er advokat i Advokatforeningen, Øyvind Precht-Jensen, generalsekretær Merete Smith og daværende leder Jon Wessel-Aas utenfor Stortinget den 11.juni 2021, da la regjeringen la frem forslag til advokatlov for Stortinget.

Som etterutdanning regnes kurs i juridiske emner og emner knyttet til advokatyrket arrangert av universiteter og høyskoler i Norge og utlandet, og kurs arrangert av Advokatforeningen, utenlandske advokatforeninger, internasjonale advokatorganisasjoner, Norges Juristforbund, og JUS.

Andre kursarrangører, som for eksempel et advokatfirma, kan søke Advokattilsynet om å få godkjenning som arrangør av kurs. 

Overtredelsesgebyr både til advokat og et advokatforetak

Ifølge § 71 i forskriften kan både en advokat og et advokatforetak eller en organisasjon eller enhet med organisasjonsadvokater, ilegges et overtredelsesgebyr. Ved utmålingen av gebyret, skal det legges vekt på momentene i forvaltningsloven § 44 tredje ledd.

Overtredelsesgebyrer skal kunne ilegges ved brudd på reglene om organisering av advokatvirksomhet og enkelte andre forhold, som brudd på arkivplikten.

Ingen avklaring om forsikringsadvokatene

Advokatforeningen mener at ordningen som tillater forsikringsadvokater å gi advokatbistand til eksterne, utgjør en trussel mot advokaters uavhengighet, og underminerer EØS-lovligheten av reglene om organisering av advokatvirksomhet.

Justisdepartementet ønsket å utrede spørsmålet nærmere, men Stortinget har avvist EØS-innvendingen.

Ved ikraftredelsen av advokatloven ble tre paragrafer som alle gjelder internadvokater, unntatt ikrafttredelse. Dette gjelder § 24, § 41 tredje ledd og § 42 andre ledd andre punktum.

I den nye advokatforskriften er internadvokater bare nevnt i § 16 som omhandler plikt til å stille sikkerhet. Der heter det i andre ledd at «internadvokater plikter ikke å stille sikkerhet».

Denne paragrafen trer ifølge § 72 Ikraftsetting først i kraft 1. januar 2028.

Menneskerettighetsbestemmelse fortsatt utelatt fra forskriften

Advokatforeningen vedtok i mai 2018 en ny bestemmelse i Regler for god advokatskikk om advokatens forhold til menneskerettighetene.

I punkt 1. 4 heter det at en advokat ikke skal «gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære krenkelse av noens menneskerettigheter eller en betydelig risiko for dette. Med menneskerettigheter menes det samme som i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.»

Departementet mener at bestemmelsen er forvirrende, og har ikke villet ta den inn i forskriften. 

Punkt 1.4 er heller ikke tatt med i den nye advokatforskriften.

Powered by Labrador CMS