Tre nordiske advokatforeninger har gått sammen om en analyse av advokatmarkedet i England.Foto: Victor Huang, Istock
Rapport slår fast: Finansielle eiere gir ikke økt konkurranse
Å tillate eksterne eiere i advokatmarkedet i England og Wales ga verken billigere advokat-tjenester eller økt kvalitet, ifølge fersk, skandinavisk analyse.
Det er Boston Consulting Group som på oppdrag fra Advokatforeningen i Norge og advokatsamfunnene i Sverige og Danmark har utført en evaluering av dereguleringen av advokatmarkedet i England og Wales.
Spørsmålet om å slippe til eksterne eiere i advokatbransjen er aktuelt i alle de tre landene.
Her hjemme har regjeringspartiet Høyre varslet at de vil fremme et eget lovforslag om eierskap over sommeren.
- Dagens eierskapsbegrensninger står i veien for innovasjon. Hvis vi sier nei til eksterne eiere, må det være veldig tunge, samfunnsmessige hensyn, sa Høyres justispolitiske talsperson, Peter C. Frølich i en debatt arrangert av Oslo krets nylig.
Analysen er basert på ti ekspert-intervjuer og offentlig tilgjengelig informasjon.
Nøkkelkilder for data-innhenting og research er Legal Services Board, Competition and Markets Authority, The Law Society of England and Wales, og Solicitors Regulation Authority.
«Offentlig tilgjengelig informasjon er begrenset for flere av analysene i rapporten, og funnene bør leses i lys av dette», heter det i rapportens innledning.
På grunn av det politiske presset mot dagens eierskapsstruktur, har altså de tre advokat-organisasjonene i Norge, Sverige og Danmark gått sammen om å bestille en analyse av tilstanden i advokatmarkedet i England og Wales, der eksterne eiere har vært tillatt i over ti år allerede.
- Hovedkonklusjonen er at reformen har ført til større advokatvirksomheter og flere alternative organisasjonsformer, men uten at konkurransen i markedet er økt, eller flere nye tilbydere er kommet til. Samtidig har prisene for forbrukerne steget, sier Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen.
England og Wales innførte den såkalte Legal Services Act, som åpnet for økende grad av eksternt eierskap, fra 2007 til 2010 .
Fire suksesskriterier for deregulering
Boston Consulting Group (BCG) har konsentrert seg om å undersøke de fire hyppigst omtalte grunnene til å slippe til eksterne eiere i advokatbransjen:
At økt konkurranse ville føre til en nedgang i lønnsomheten for leverandørene; for høy lønnsomhet i bransjen var nemlig et viktig argument for tilhengerne av reformen.
At eksisterende aktører i markedet ville nyte godt av mer fleksible forretningsmodeller, mens terskelen for å komme inn på markedet ville bli lavere for nykommere, altså at det ville bli et økt mangfold av tilbydere.
At økt konkurranse ville gi forbrukerne lavere priser, høyere kvalitet på tjenestene, samt at transparensen i bransjen ville øke.
At det ville bli få negative ringvirkninger; at rettssikkerheten ikke ville bli skadelidende, at advokat-tjenester ikke ville bli mindre tilgjengelige geografisk, og at advokat-selskapene ikke ville få økt tilsynsbyrde.
Basert på erfaringene fra tilsynsrådet for advokatvirksomhet i England og Wales (Legal Service Board), er gyldigheten av disse fire punktene analysert.
Lønnsomheten har vokst: I debatten om firmaenes lønnsomhet ble det tatt som utgangspunkt at økt konkurranse ville gi redusert lønnsomhet for hver enkelt virksomhet. Men veksten i lønnsomheten har fortsatt etter reformen; den er ikke blitt mindre, men har vokst proporsjonalt med inntektene for de 100 største advokatfirmaene, som utgjør 72 prosent av markedet.
Ingen økning i antall tilbydere: Terskelen for å komme inn på advokatmarkedet er ikke blitt lavere, men tilbydere ser ut til å ha hatt en fordel av økt fleksibilitet. Men veksten i antall selskaper falt fra 1,9 prosent pr. år før reformen til 1,6 prosent pr. år etter dereguleringen.
Økt markedskonsentrasjon: Myndighetene håpet at reformen skulle legge til rette for økt utnyttelse av stordriftsfordeler og effektivisering. Markedsandelene til de største firmaene har økt fra 53 prosent til 72 prosent, så denne effekten har slått til.
Rapporten kan ikke utelukke at dette har vært en trend som ville fortsatt uavhengig av reformen: «Sammenslåing er en nøkkeltrend i markedet for juridiske tjenester i flere land, for eksempel i Canada, USA og Danmark», heter det i rapporten.
- Prisene sank ikke
Lavere priser: En prisoversikt fra det engelske tilsynsrådet på tretten ulike typer advokat-oppdrag innen eiendomsoverdragelser, skilsmisse og utarbeidelse av testament, viser at prisene steg mer enn prisstigningen i sju kategorier og sank i tre.
«Argumentet om at prisene har sunket støttes ikke i analysen, ettersom flere priser har økt enn sunket siden 2015», heter det i rapporten. Det understrekes at i kategoriene der prisene har økt, er økningen større enn i de kategoriene der prisene har sunket.
Økning i kundetilfredshet: Tallene viser en liten økning i tilfredshet på klientsiden siden 2010. Det er færre disiplinærsaker mot advokater, men flere erstatningskrav. «Kvalitetsutviklingen er vanskelig å vurdere», skriver BCG.
Uklart om bedret transparens: 64 prosent av klientene svarte i 2020 at de opplevde en mangel på transparens innen pris-fastsettingen av advokattjenester. Tallet har sunket noe, men ifølge rapporten skyldes dette nye regler om prissetting, og ikke selve dereguleringen. BCG konkluderer med at det er uklart om dereguleringen har ført til økt transparens eller ikke.
Mindre tilgjengelig rettshjelp
Ikke dårligere rettssikkerhet: Rettssikkerheten i England og Wales, målt av World Justice Project, oppleves stabil etter reguleringen, mens det rapporteres om en nedgang i tilgangen på rettshjelp. På dette punktet har England og Wales falt på rankingen fra å ha en 31.plass av 102 land i 2015, til å inneha en 79.plass blant 128 land i 2020.
Flere advokater: Antallet advokater har vokst i alle regionene i England og Wales, bortsett fra i øst. Men veksten ses i sammenheng med markedsveksten, og ved sammenligning av veksten i antall advokater pr. region med veksten i brutto nasjonalprodukt pr. region, så indikerer dataene en økt regional ulikhet.
- Ikke mulig å finne data på tidsbruk
Alison Hook erkjente at det er mange problemer i bransjen for engelske solicitors, og at reformen ikke har løst alt.Skjermdump
Regulatorisk byrde: Et underliggende premiss i debatten om deregulering er at den ikke skulle øke den såkalte regulatoriske byrden for tilbydere av juridiske tjenester. «Regulatorisk byrde er et bredt konsept som kan defineres som direkte kostnader (gebyrer osv.) og indirekte kostnader (tidsbruk).
Data viser at den direkte kostanden etter dereguleringen så vidt har falt, mens anvarsforsikringen har holdt seg stabil. Det var ikke mulig å finne data om hvor mye tid advokater bruker på å etterleve regulering», heter det i rapporten.
- Himmelen falt ikke ned
Da Oslo krets arrangerte digital paneldebatt om eierskap nylig, deltok Alison Hook, som hadde en ledende rolle i arbeidet med deregulering av advokatbransjen i England og Wales.
- Falt himmelen ned etter dereguleringen? Nei. Ingen diskuterer eierskapsmodeller i dag. Introduksjonen av ABS'er (alternative business strukturer) har satt advokater som ønsker å være innovative, i stand til å være det, sa Hook til forsamlingen.
Hun viste til at det har vært en endring i firmatypene i årene etter dereguleringen: Det har vært en sterk nedgang i antall firmaer med mellom 11-25 partnere, og en kraftig økning i antall firmaer med mer enn 81 partnere (se tabell under).
Antall såkalte ABS'er i år er 1055 firmaer, av drøye ni tusen advokatvirksomheter.
Tabellen viser endringer i advokatmarkedet i England og Wales.Kilde: Alison Hook
- Bare ti prosent av firmaene eies av ikke-advokater. De alternative firmaene er like seriøse som de andre firmaene. Det er veldig vanskelig å se til UK og konkludere med noe som helst. Alternative strukturer vil aldri løse alt, men har hjulpet, og det er laget bedre løsninger til hjelp for forbrukerne, sa Hook.
