I forbindelse med at det i fjor var fem år siden Høyesterett første gang utga en advokatveiledning, satte Høyesterett i gang en større gjennomgang av innholdet.
- Veiledningen skal være et levende dokument som fra tid til annen justeres, sier høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie.
På fjorårets Advokatforum stod advokatveiledningen på dagsordenen.
- Vi fikk mange innspill fra advokatene, og har hatt en referansegruppe med advokater som pekte på forhold de ønsket at vi skulle utdype. Alle dommerne i Høyesterett har også vært involvert, sier Øie.
Fra advokatene kom det et ønske om at Høyesterett i veiledningen skulle få frem enda tydeligere hvilke forventninger domstolen har til advokatene.
- Må konsentrere seg om det viktigste
I den nye versjonen er det kommet inn flere praktiske råd til advokatene under punkt 14 i veiledningen; «God prosedyre - praktiske råd».
- Jeg kan nevne to ting, og det ene har jeg snakket om i flere sammenhenger. Det handler om det store tilfanget av kilder. Vi oppfordrer advokatene til å sile litt. Det er ikke alt som blir lagt frem som faktisk vil påvirke resultatet i den ene eller andre retningen. At advokatenes argumenter noen ganger kan drukne litt i mengden, kan forstyrre. Advokatene bør konsentrere seg om det viktigste, og gå i dybden på de sentrale argumentene, sier Øie.
Dette var ikke spesifisert i veiledningen tidligere.
- Her har det nok skjedd en utvikling de siste fem årene ved at tilfanget av kilder stadig har økt som følge av digitaliseringen. Verken for klienten eller for retten er det hensiktsmessig om advokaten konsentrerer seg for mye om kilder som ikke er egnet til å påvirke resultatet.
Omfattende fremleggelser har dessuten en smitteeffekt, da det den ene advokaten legger på bordet, må den andre advokaten forholde seg til, noe som både er fordyrende for klienten og tar mer tid, påpeker hun.
SE DEN NYE ADVOKATVEILEDNINGEN HER.
Spesifiserer ikke hva som er uavklart
- Det andre jeg vil nevne, og som også var et tema på Advokatforum, er at Høyesterett primært behandler saker som har prinsipiell betydning. Når vi vurderer om en sak skal slippe inn eller ikke, ser vi etter om saken reiser et prinsipielt og uavklart spørsmål som rettslivet har behov for å få avklart. Men enkelte advokater lar i anken til Høyesterett være å fortelle hva som er det uavklarte spørsmålet i saken, forteller Øie.
- Dette har også betydningen for hvordan prosedyren bør legges opp.
I veiledningen er dette nå omtalt i punktet «Husk at dommen skal bli et prejudikat».
- På dette området må advokaten gjøre en jobb. Dette har vi forsøkt å tydeliggjøre enda mer.
En
viktig oppgave for advokatene vil ofte være å formulere en rettssetning og
påvise at den rettsregelen det argumenteres for, vil gi en god løsning også i
andre saker, påpeker hun.
- Innholdet i rettsregelen må komme tydelig frem. Dersom advokaten
argumenterer for at det bør skje en rettsutvikling, må dette komme klart frem
og underbygges godt.
Bortkastet tid
Høyesterett opplever at mange advokater bruker mye plass i ankeskrivet på å argumentere hvorfor deres syn er det riktige.
- Men dette er et mer underordnet spørsmål når vi vurderer om en sak skal slippe inn. Det sentrale for oss er ikke å overprøve lagmannsretten, men å avklare et uavklart, rettslig spørsmål. Når advokaten bruker mye tid på detaljer, så føler motparten at de må skrive mer også, og da går taksameteret.
Hun understreker at advokatene selvsagt ikke må gripe ting rett ut fra luften.
- Argumentene må settes i en ramme, så vi forstår hvilken problemstilling det er snakk om og hvilket behov det er for avklaring. Sånn sett må man komme inn på noen hovedpunkter i argumentasjonen, men å komme med et slags skriftlig prosedyreinnlegg i anken, er bortkastet tid. Det er ikke dette som vil avgjøre om saken kommer inn til Høyesterett eller ikke, og tid går med, både for den som skriver anken og for motparten som må forholde seg til den.
- Og blir saken henvist, vil det som blir sagt i skranken være avgjørende, ikke det som står i prosesskrivene, sier Øie.
I den oppdaterte advokatveiledingen har etterfølgende prosesskriv fått et eget punkt. Her påpekes det at inngående argumentasjon hører hjemme under ankeforhandlingen, ikke i prosesskriv, med mindre saken skal helt eller delvis behandles skriftlig.
«Etter at saken er henvist, bør ytterligere utveksling av prosesskriv bare skje
dersom det er nødvendig av hensyn til den videre behandlingen av saken», står det i punkt 8.3.
- Partshjelpere kan ta av partenes tid
Veiledningen har også fått et helt nytt punkt om partshjelpere.
- Dette var etter ønske fra Advokatforum. Vi har pekt på at partshjelpere bør vurdere om de skal ha ordet under ankeforhandlingen, eller om det er tilstrekkelig at de gir et skriftlig innlegg.
Om bruken av partshjelpere er blitt mer utbredt enn tidligere, har hun ingen formening om.
- Jeg har ikke sjekket det. Men jeg ser at partshjelpere tar av partenes tid, og at det noen ganger blir dobbelt behandling. Vi har ingen synspunkter på dette, men oppfordrer advokatene til å vurdere om det noen ganger vil være hensiktsmessig at partshjelperen har et skriftlig innlegg. Hvis ja, så trenger ofte ikke partshjelperen å ha ordet i tillegg, sier Øie.
Skriftlige disposisjoner
Mens det i den tidligere veiledningen het at det var vanskelig å angi en norm for antall sider i den skriftlige disposisjonen, er lengden nå, etter oppfordring på Advokatforum, definert: Disposisjonen bør ikke overstige femten sider i en sak som går over én rettsdag, heter det på side 32.
Disposisjonene er blitt stadig mer omfangsrike, forteller justitiarius.
- De som har knappere disposisjoner, kan da føle at de må ha mer, så også her kan vi få en smitteeffekt.
Straffesaker
Den oppdaterte advokatveiledningen har nå et langt mer utfyllende kapittel om straffesaker.
- Mens saksforberedelse tidligere langt på vei bare stod omtalt under sivile saker, er informasjonen nå også å finne under punktet «Saksforberedelse i straffesak». Veiledningen er innrettet slik at man ikke trenger å lese den fra A til Å, men kan brukes som et oppslagsverk.
Retningslinjer for strømming
Veiledningen har også fått et eget punkt om strømming. Hvilke saker som strømmes, prioriteres ut fra fastsatte kriterier der det legges vekt på om saken har allmenn interesse, om saken handler om myndighetskontroll, og om den har geografisk forankring langt fra Oslo. Variasjon i rettsområde er også et element Høyesterett ser hen til.
Høyesterett strømmer nå mange rettssaker, og opplever til tider stor interesse fra publikum. Mens en normalsak strømmes av om lag hundre personer, skjøt interessen i været i den såkalte musefellesaken. Domsavsigelsen i Karasjok-saken ble strømmet av nærmere 14.000 personer, og også nakenvisitasjon-saken fikk høye seertall på nett.
- Vi ønsker jo at folk skal komme hit til Høyesteretts hus, for det er her i rettssalen at Høyesterett lever. Men det er mange som ikke har mulighet til å komme hit, og da er vi glade for at de kan følge sakene på nett. Vi legger stor vekt på å være en åpen og tilgjengelig domstol, sier Øie.
Her kan du lese mer om kriteriene for strømming.
Gjengangerfeil
De siste årene har mellom ti og tjue prosent av prøveadvokatene ikke bestått prøven. Den vanligste årsaken til stryk er at advokatene ikke går dypt nok i sin behandling av saken, forteller Øie.
- Ofte er argumentasjonen for overfladisk og enkel. Man må evne å behandle kompliserte spørsmål på en betryggende måte. Da må man gå i dybden, og man må analysere. I veiledningen skriver vi om hva advokatene bør være særlig oppmerksomme på, og hva vi legger vekt på.
Tre spesifikke krav omtales i veiledningen:
- Det må gis et oversiktlig og korrekt bilde av saken og dens problemstillinger, slik
at Høyesterett får et trygt grunnlag for sin avgjørelse.
- Rettsspørsmålene, rettskildematerialet og de rettssetninger det argumenteres
for, må fremstilles og drøftes på en solid måte.
- Prosedyren må ha en god struktur og form og være tilpasset den tiden advokaten
har til rådighet.
De tre punktene er nærmere utdypet på side 48 og 49 i veiledningen. Krav 1 og 2 veier tyngre enn krav tre.
Leser alt i en jevn strøm
Måten advokaten
fremfører på, er ikke avgjørende for om en prøveadvokat består prøven, men har betydning for kommunikasjonen med retten, forteller Øie.
- Noen advokater
leser veldig mye fra ulike kilder, men uten å si hva de leder ut av det. Et
viktig råd er at de formulerer i egne ord hva man leder ut av kildene til
fordel for sitt eget syn.
- Noen ganger kan det være vanskelig for dommerne å få med seg om advokaten leser fra en kilde, eller fra sitt eget manuskript. Alt kommer da som
en jevn strøm. Man bør ikke være så bundet av manuskriptet at man leser hvert
eneste ord. Den som hever blikket, og gjentar det som er viktig, kommuniserer
bedre. Man skal jo overbevise dommerne om at det man sier er
riktig. Men dette er ikke det man stryker på, sier Øie.
Her bør advokatene skjerpe seg
- Er det noe du
synes at advokater bør skjerpe seg på?
- De må la
detaljene fare, hvis det ikke er spesielle grunner for å ta dem med. Da får man også bedre tid til å gå i dybden på det som er viktig. Jeg gjentar gjerne også at prosesskrivene har en tendens til å bli
alt for lange og for hyppige, og at de handler om ting som ikke er nødvendige.
Og jeg må tilføye; det at vi ikke er en ankedomstol som overprøver
lagmannsrettene, betyr ikke at vi ikke er opptatt av rettssikkerhet.
- Hvis vi
ser at det helt tydelig er uforsvarlig
saksbehandling eller andre feil på områder hvor rettssikkerhet er særlig
viktig, har vi mulighet til å oppheve en dom i ankeutvalget. Det gjorde vi for eksempel tjue ganger i 2023.
Justitiarius
ønsker å rette en takk til advokatene som har bidratt med innspill til
advokatveiledningen.
- Vi takker for
engasjementet til alle som har tatt seg tid, både deltagerne på Advokatforum og
advokatene i referansegruppen. Høyesterett er generelt opptatt av å ha god
kommunikasjon med advokatene.
Hun minner om at
veiledningen er nettopp det; en veiledning, ikke et pålegg.
- Det kan være et
dilemma for oss at noen tar det vi sier litt for bokstavelig. Veiledningen gir
råd og ønsker, men er ikke et pålegg. Veiledningen må tilpasses den enkelte
sak, dette er viktig å understreke. Den må brukes med fornuft og skjønn. Men
for den vanlige sak er den et godt utgangspunkt.
