Klare til å aksjonere

I dag klokka 12 legger finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem regjeringens alternative forslag til statsbudsjett, den såkalte tilleggsproposisjonen.

Da blir det klart om Advokatforeningens tre krav til den nye regjeringen imøtekommes eller ikke.

Advokatforeningens har krevd en økning i rettshjelpssatsen til det den kaller et bærekraftig nivå, forhandlingsrett om satsen, samt reversering av den halveringen av reisesalæret som Høyre- og Frp-regjeringen innførte i 2016.

Foreningen vil aksjonere med å stoppe arbeidet med straffesaker i Høyesterett, dersom kravene ikke innfris.

Tre faste forsvarere

Det er tre faste forsvarere i Høyesterett; Arild Dyngeland, Øystein Storrvik og John Christian Elden.

- Jeg har gitt til kjenne at jeg stiller meg solidarisk til aksjonen. Jeg støtter målene, sier Arild Dyngeland, som arbeider på Schjødts Bergens-kontor.

- Jeg har vært særlig opptatt av å ha en sats som må være konkurransedyktig, og enda mer av å ha et rettshjelpsystem som godtgjør nødvendig arbeid med sakene, sier han.

Han mener at dagens ordningen ikke bidrar til å få frem en del prinsipielle saker, for eksempel uhjemlet og ulovlig myndighetspraksis og saker som bør gjenåpnes.

Dyngeland ledet den forrige rettshjelpsaksjonen til Advokatforeningen i 2015, da forsvarere la ned arbeidet i fremstillingssaker i én uke.

Støtte fra Domstoladministrasjonen

Fredag ettermiddag rykket direktør Sven Marius Urke ut med støtte til advokatenes salærkrav.

Likhet for loven krever at alle parter kan få sin side av saken godt belyst i retten. Det forutsetter at advokatene har mulighet til å bruke tilstrekkelig tid på sakene de skal føre, sa Urke.

- Derfor mener jeg at salærsatsen nå bør løftes betydelig, og deretter årlig justeres i tråd med den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Det er uheldig om salærene over tid blir en salderingspost som til slutt rammer klientene, understreket Urke.

- Bistand til de svakeste gjøres til det minst attraktive for advokatene

Advokatforeningens krav får støtte fra advokat Anders Schrøder Amundsen, som er leder av Juristforbundet – Privat.

Kravene handler om borgernes rettssikkerhet, sier han til Juristen.

– Dette er to-delt; det handler om at både inntektsgrensen for å få rettshjelp er for lav og at de advokatene som skal gjøre jobben får for lite. Det skaper et rettssikkerhetsbilde der altfor få får tilgang til juridisk bistand og i tillegg gjør man altså bistand til samfunnets svakeste til de minst attraktive oppdragene for advokatene. Det bidrar ikke til likhet for loven, sier Amundsen.

– Dette er alvorlig for rettssikkerheten for vanlige folk. Man er tvunget til å gjøre noe nå, sier han.