Tar pause i ansettelsen av fullmektiger

– Arbeidsgivere i mange strafferettsfirmaer må velge mellom lovbrudd og store omsetningstap, men politikerne hører ikke etter.

Det sier Alexander Schimmelpfennig Nygaard, advokat og daglig leder i Sjødin Meling & Co.

I begynnelsen av november publiserte han en kronikk i Advokatbladet med tittelen «Mot kanten av stupet». Med pedagogiske forklaringer og hverdagslige eksempler satte han ord på den pressede situasjonen forsvarerstanden befinner seg i.

Les kronikken:

Mot kanten av stupet

– Vi jobber i en evigvarende gratisdugnad for å holde liv i rettsstaten, skrev Nygaard, og underbygget salærsats-kritikken med reelle og folkelige historier fra sin egen arbeidshverdag som advokat honorert etter offentlig sats.

Kronikken har fått stor oppmerksomhet i ettertid.

– Først og fremst forbanna

Til Advokatbladet forteller han at det er mange grunner til at han omsider meldte seg på den offentlige debatten.

– Det er først og fremst fordi jeg er forbanna. Jeg har brent inne ganske lenge med vilkårene for advokater som jobber på fri rettshjelp, og har lest et par innlegg som jeg ikke syntes hadde høy nok temperatur. Jeg bestemte meg for å skrive noe som var litt mer folkelig og forståelig, med en praktisk vinkling slik at en del misoppfatninger kunne oppklares, forteller Nygaard.

Han mener en av de største misoppfatningene dreier seg om hva salærsatsen egentlig er.

– Når jeg leser i kommentarfeltene og snakker med mitt eget nettverk som ikke jobber i denne bransjen, så tror folk at vi bare klager på timelønnen. De tror at vi bare kan gå på jobb hver dag og tjene 1085 kroner timen. Hadde det vært så enkelt, ville vi jo selvsagt ikke hatt noe å klage på.

– Politikerne hører ikke etter

Nygaard tviler på at salærsatsen vil økes av betydning før allmennheten forstår hvor dårlige vilkår advokatene på offentlig sats jobber under.

– Hvordan kan man forvente at vanlige folk setter seg inn i denne problematikken? Det beste man kan få til er at det blir satt på dagsorden i riksmediene, men det er lettere sagt enn gjort.

I en høring for Stortingets justiskomité tidligere i november brukte Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith flere av eksemplene fra Nygaards kronikk for å illustrere viktigheten av økte midler til salærsats-posten i neste års statsbudsjett.

– Det er selvsagt hyggelig at hun fant eksemplene spennende nok til å løfte frem for komiteen. Men igjen – hvem er det egentlig som hører på disse innspillene? Det er ikke første gang Advokatforeningen har sittet foran komiteen og snakket om hvor alvorlig dette er for rettssikkerheten. Politikerne hører jo ikke etter, sier Nygaard.

– Lovbrudd er uunngåelig

Utenom de administrative oppgavene han har som daglig leder i Advokatsamarbeidet Sjødin Meling & Co, er omtrent åtti prosent av sakene han tar honorert etter offentlig salær.

Dagens salærordning har gjort den daglige driften vanskelig, forteller han.

– Nå har firmaet jeg jobber for kommet til et punkt der vi har valgt å ta en pause i ansettelsen av advokatfullmektiger. Det er flere grunner til det, men først og fremst fordi det er umulig å ansette en advokatfullmektig som skal jobbe med fri rettshjelp, uten at det innebærer ganske grove brudd på arbeidsmiljøloven.

Han mener det er opplagt at fullmektiger innenfor dette segmentet jobber vesentlig mer enn det loven tillater, og at ansettelse av fullmektiger har en sannsynlighetsovervekt for å utgjøre et tapsprosjekt.

– Overtidsproblematikken er reell i hele advokatbransjen, men jeg tror nok fullmektiger i strafferettsfirmaer har en helt annen arbeidshverdag enn de som for eksempel jobber med forretningsjuss. De kastes til ulvene umiddelbart etter oppstart – har kanskje ti-tjue klienter om gangen, psykiatriske pasienter, sedelighetsforbrytere og tunge kriminelle. Man må generelt forholde seg til mennesker som det er veldig vanskelig å forholde seg til, og det er tungt å stå i alle disse prosessene.

– Varsler et bristende rettshjelpstilbud

Han opplever at arbeidsgiverne i mange strafferettsfirmaer gjerne havner i en umulig situasjon, der man må velge mellom lovbrudd og store omsetningstap.

– Kan vi som arbeidsgivere stå inne for å påføre en slik arbeidshverdag på en nyutdannet 25-åring? Rett fra studiet og inn i ti-tolv-timers arbeidsdager, faktureringspress og tunge saker? Dette er bakgrunnen for at vi nå velger å ta en pause i ansettelsen av fullmektiger, forteller Nygaard.

Han er likevel bekymret for konsekvensene det kan få for rettssikkerheten dersom flere firmaer følger etter.

– En slik utfasing av advokatfullmektiger vil jo på et eller annet tidspunkt materialisere seg i et manglende rettshjelpstilbud, eller skape en situasjon der bare de absolutt faglig svakeste juristene står igjen.

Venter generasjonsskifte

Han tror justispolitikerne forstår at denne faren er til stede hvis satsen ikke økes, men at de tar en bevisst risiko ved å skyve problemet foran seg.

– Jeg tror nok de undervurderer hva som bor i den yngre generasjonen advokater, og hva vi unge er villige til å akseptere av arbeidsvilkår sammenlignet med foreldregenerasjonen. Vi har helt andre forventninger til hva livet skal bestå av, og har større krav til balansen mellom jobb og fritid. Dette er en komponent i debatten som vil kunne eskalere den negative utviklingen, mener Nygaard.

Nå håper han at den pågående streiken vil sette et handlingspress på politikerne.

– Jeg er så lei av å bli tatt fullstendig for gitt. Jeg opplever at jeg og mine kollegaer driver en dugnad som overhodet ikke blir sett. Vi er pålagt å være ryggraden for rettssikkerheten, men fullstendig uten anerkjennelse.

– Og når man i tillegg blir satt i en situasjon der man nærmest blir tvunget til å bryte med arbeidsmiljøloven for å kunne drive en virksomhet! Det er vanvittig provoserende.

Les også:

Yngre forsvarere: Fullmektiger føler seg alene, jobber mye og får ikke overtidsbetalt