Kritiserer ordningen om at partene får peke ut meddommere i arbeidsrettssaker

Saken gjaldt en arbeidsrettstvist mellom IKEA og en tidligere arbeidstaker som saksøker. Sistnevnte er representert ved to advokater fra LOs juridiske avdeling, og ba om at saken skulle settes med en meddommer fra Norsk Tjenestemannslag i LO.

Saksøkte part, IKEA, ba om at tingretten skulle avvise saksøkers krav om oppnevning av meddommer grunnet inhabilitet. Videre hevdet de at arbeidsmiljøloven § 17-7 om at meddommerne kan utpekes av partene, er i strid med Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6 nr. 1.

Til tross for saksøkte parts innsigelser, kom Oslo tingrett til at saksøkers utpekte meddommer var habil, og ikke skulle vike sete.

Saken ble anket til Borgarting lagmannsrett, som kom til samme resultat (LB-2023-20336). IKEA anket saken videre til Høyesterett, som opprettholdt lagmannsrettens syn på at meddommeren var å anse som habil, og at reglene om at begge parter skal utpeke hver sin meddommer, ikke er i strid med Grunnloven §95 og EMK artikkel 6 nr. 1.

Omstridt bestemmelse

Sommeren 2021 ba Stortinget regjeringen om å utrede endringer i arbeidsmiljøloven slik at dagens ordning erstattes med tilfeldige uttrekk fra de arbeidslivskyndige meddommer-utvalgene.

På spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V), svarte daværende arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen at hun mente ordningen fungerte godt, og avviste at domstolene ikke er uavhengige nok.

I månedene før Stortinget fattet sitt vedtak, ble det kjent at både SMB Norge og Fellesforbundet for sjøfolk klaget inn Norges praksis for Europarådet.

- Komitéens avgjørelse kan komme i løpet av året. Det blir derfor spennende å se om et internasjonalt organ ser annerledes på den norske ordningen enn Høyesterett, en ordning som enkelt kunne vært forbedret ved at domstolen selv trakk meddommere tilfeldig fra dagens lister, sier partner i Simonsen Vogt Wiig, Nicolay Skarning.

Han representerer IKEA i arbeidsrettstvisten.

- Ordningen med at partene i en arbeidsrettssak kan peke ut sin egen meddommer går langt tilbake i tid. SMB Norge, Virke, Norsk LastebileierForbund, Oslo Universitetssykehus og Fellesforbundet for sjøfolk har alle innlevert innsigelser mot ordningen, sier Skarning.

Brudd på EMK?

Etter Grunnloven §95 og EMK artikkel 6 har enhver rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Videre skal rettergangen være rettferdig og offentlig. IKEA mener aml. §17-7 er i strid med disse bestemmelsene, fordi meddommerne bare oppnevnes for én sak av gangen.

«Dette i motsetning til den sentrale arbeidsretten, der meddommere oppnevnes for tre år. Oppnevnelse for én sak av gangen skaper utrygge rammer, da meddommeren risikerer å ikke bli utpekt på nytt om han eller hun ikke stemmer «riktig». Oppnevnelse for én sak av gangen blir i praksis en form for prøvetid», følger det av IKEAs syn.

Videre hevder parten at LO, LO-advokatene og de to foreslåtte meddommerne og deres arbeidsgiver NTL og Fellesforbundet har felles interesse i hovedsakens utfall.

Ankemotparten hevdet på sin side at det ikke foreligger motstrid mellom arbeidsmiljøloven § 17-7 og Grunnloven § 95 eller EMK artikkel 6 nr. 1. Videre anførte de at ansettelse i et LO-forbund uten tilknytning til partene eller saken for øvrig ikke er et særegent forhold som medfører inhabilitet.

Lagmannsretten: Ingen særegen omstendighet

Lagmannsretten innledet med å slå fast at EMD i stor grad har akseptert partssammensatte spesialdomstoler på rettsområder der det kan være særlig behov for å tilføre retten fagkunnskap fra begge sider.

LES OGSÅ:

Regjeringen avviser at domstolene ikke er uavhengige nok i arbeidsrettssaker

Etter en gjennomgang av rettspraksis kom retten frem til at arbeidsmiljølovens bestemmelse er i tråd med EMK og Grunnloven.

«Den sammensetningen som arbeidsmiljøloven § 17-7 gir anvisning på, er derfor ikke som sådan i strid med EMK, da det er en interessebalanse mellom de to sidene i arbeidstvister. Tvisten i denne konkrete saken innebærer ikke at denne balansen forrykkes, da meddommerne ikke har noen samlet interesse mot ankende part», følger det av lagmannsrettens vurdering.

Videre konkluderte lagmannsretten med at det ikke forelå noen særegen omstendighet som tilsa at den utvalgte dommeren var inhabil, selv om hun var ansatt i et LO-tilknyttet forbund.

«Det må imidlertid antas at dette gjelder for mange av personene som er meldt inn av arbeidstakerorganisasjonene, da den erfaringen som følger med en slik stilling, nettopp vil gi den arbeidslivskyndige innsikten som er formålet med ordningen. Det er videre klart at hun som meddommer verken er underlagt styringsrett eller lojalitetsplikt overfor sin arbeidsgiver», konkluderte lagmannsretten.

Høyesterett avviste anken fra IKEA (HR-2023-762-U).

Les lagmannsrettens dom i din helhet her.